Kristine Vanniez

Fra jordbruk og industri til tjenester



Jeg har fått i oppgave å fortelle om hva denne utviklingen betyr for meg personlig og finne ut hva den kan bety for dem som driver handel i samfunnet idag. For å kunne danne meg en mening om dette trenger jeg å forstå utviklingen, hvilken drivfkraft som tar oss med til digitale tjenester og nettsamfunnet vi lever i idag.
Utgangspunktet for denne oppgaven er BNP (Bruttonasjonal produktet) som forteller meg at det er idag størst verdiskapning innenfor tjenester sett i forhold til industri og jordbruk. Tjenester tar over 75% av BNP, mens industri ligger på 15% og jordbruket på 0,5%.
For å få et bedre perspektiv, la oss se tilbake på det som har skjedd i historien og utviklingen som har tatt oss med der vi står idag.

By Christoph Roser at AllboutLean.com under the free CC-BY-SA 4.0 licence

JORDBRUK, INDUSTRI OG TJENESTER                                kan vi dele opp i 3 kategorier : primær-,sekundær- og tertiærnæringer. Hver av disse kategoriene gjorde seg gjeldene i hver sin tidsperiode.
Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapningen i Norge primærnæring. Den  kjenner vi igjen i jordbruk, fiske og skogbruk hvor menneskene arbeidet direkte med råvarene ved hjelp av enkle redskaper eller direkte menneskekraft.
Videre ser vi en økning av sekundærnæringen i den første halvdel av 1900-tallet gjennom industri, bygg og anlegg og oljeutvinning hvor råvarene ble bearbeidet. Mens bidraget fra jordbruk, fiske og skogbruk til BNP gikk ned, gikk produksjonen opp som skyldes økt mekanisering, stadig mer industrialisert drift som gir bedre muligheter for å skape stordriftsfordeler.
Denne tendensen utviklet seg videre i tertiærnæringen som er en tjenesteytende næring som varehandel, banktjenester og frisører til undervisning og datakonsulenter. Med økning i internasjonal handel ble det sterk konkurranse fra land med lavere lønnsnivå enn Norge. Mange bedrifter flyttet produksjonen til utlandet for å spare penger som førte til nedleggelser av mange industriarbeidsplasser. Men samtidig har verdien av industriproduksjonen i Norge hatt sterk økonomisk vekst, også ut fra et internasjonalt perspektiv. Det ser vi på Norges naturressurser som fiske og vannkraft, og oljevirksomheten har vært med på å påvirket annen næringsvirksomhet gjennom ringvirkningene.
Datamaskinene gjorde sitt inntog på 1980- tallet med tekstbehandlingssystem som erstattet den gamle skrivemaskinen. Tekstbehandlingssystemet ble utstyrt med fonter og etterhvert grafikk. Dette forandret den grafiske sektoren som var et eget fagfelt tidligere og som måtte omstille seg for å få tildelt andre arbeidsoppgaver. På 1990-tallet kom internet, e-post, mobiltelefoner og det ble økt globalisering, nye måter å kommunisere og innhente informasjon på.
Mennesket har alltid hatt behov for å løse problemer, automatisere arbeid i større grad for å  forenkle hverdagen, spare tid, energi og penger for så å bruke tiden på noe bedre.

Men hva med oss mennekser, er vi fremdeles en ressurs eller blir vi overflødige på grunn av all teknologien ?
Er det nok arbeidsplasser til oss alle, greier vi å utvikle nye yrker når tidligere yrker går tapt ?
Alle ber oss om å tilegne seg mer kunnskap, utdanning osv. Men hva med dem som ikke klarer å omstille seg og følge med på utviklingen ?

Ja, jeg tror vi er mange som har flere spørsmål enn svar når det gjelder hvordan utviklingen kommer til å bli, hva den betyr og hva vi kan gjøre for å inkludere flest mulig inn i det nye arbeidslivet og det digitale nettsamfunnet.
Jeg er blant dem som vil forsøke å henge med på trenden og utviklingen. I og med jeg er av den beskjedne art, litt avventende og ikke frampå synes jeg det å stå i rampelyset er litt skummelt, for det er vel det det er ?  I et møte Aftenposten hadde med den norske eliten, sa Kristin Skogen Lund at vi lærer best når vi gjør nye ting, og det tror jeg på. Mens Erna Solberg nevnte noe om at integritet må bevares og at samarbeidsmodellen holder så leng den er bygget på respekt. Det er slik jeg oppfatter dagens utvikling, vi må lære å jobbe sammen, gjøre hverandre gode, men samtidig får jeg en følelse av at vi står mer alene som mennesker i og med at vi lever i et nettsamfunn og man forholder seg til en datamaskin for å hente opplysninger og kommunisere.

 Vi har gått fra menneskekraft gjennom jordbruk, fiske, skogbruk m.m til hjernekraft gjennom kunnskap og kompetanse om nye teknologier.
Vi er i et paradigmeskifte,  vi har gått fra analog til digitalteknologi

Det som var fysiske produkter tidligere har blitt til digitale tjenester

Arbeidssamfunnet forandres og det vi gjør idag  er ikke nødvendigvis det vi vil gjøre i morgen, reglene forandres og kortene deles ut på nytt

Dette er en utvikling som skaper utfordringer, muligheter og usikkerhet for hvordan vi skal utvikle samfunnet vårt og hvordan vi kan være konkurransedyktig.

Hvordan stiller det seg i samfunnet vi lever i idag ?

Vi handler og tenker mer rasjonelt i og med vi har lett tilgang til informasjon om det vi måtte ønske, og velger derfor utfra de kriteriene databasen gir oss.  Det handler om  utveksling av kunnskap, tillit og gjensidig forståelse. Tjenester er blitt digitale som igjen betyr at vi lever i et åpent samfunn hvor alle kan involvere seg, uttrykke sine meninger direkte gjennom forskjellige kanaler som Twitter, Facebook, Linkedin m.m. uten filter og med mye frihet under ansvar.

Men hva legger vi  i mye frihet under ansvar ?

Digital dannelse er lurt å ha når vi produserer noe på nettet.  Jeg må for eksempel være påpasselig når jeg velger bilder fra nettet som jeg ønsker å bruke i min blogg og sjekke hvilken lisens fotografen har valgt. Det kan være at vedkommende vil ha kreditering og at jeg må sende melding og fortelle hvordan jeg vil bruke bildet og at jeg trenger skriftelig tillatelse, også må jeg passe på å referere mine kilder. Wikipedia har følgende definisjon på digital dannelse.

Hva med arbeidslivet ?

Arbeidslivet er blitt mer uforutsigbart i den forstand at vi er i en stadig forandring, yrkene er ikke lenger skrevet i stein, noen yrker forsvinner, andre yrker har andre oppgaver enn tidligere. Siste nytt  i Aftenposten var dette : “Ingeniører overtar for legene på norske sykehus og nye yrkesgrupper og enda mer avanserte maskiner er på vei inn på operasjonssalene”

Adaptiv læring i skolen er tingen

Det er utvilsomt mye bra og spennende. Jeg kan blant annet lære et fag som jeg gjør her og nå gjennom nettskolen Kristiania Høyskole. Arne Krokan, professor ved NTNU og forfatter av boken Smart Læring har et godt poeng når han sier i sin presentasjon at Smart læring  gjelder optimalisering av læreprosesser ved hjelp av digitale tjenester og at elevene får lære i sitt eget tempo ut fra det de kan. Jeg har tro på at dette er veien å gå og at denne boken er nøkkelen til alle læreinstitusjoner, elever og lærerer for en bedre og tilpasset undervisning. Slik jeg ser det blir det et fint verktøy for læreren til å måle elevens prestasjon og veilede eleven videre gjennom opplæringsprosessen. Hva med lærerjobbene ? Det er den store usikkerheten vi møter idag. Hva er igjen av arbeidsoppgavene til en lærer og hvilke oppgaver skal de få når teknologien er på plass? Jeg tror vi har behov for lærere fordi vi trenger å omgås og samles i fellesskap for å samarbeide, utveksle erfaring fordi alle har forskjellige tolkninger av det man lærer, også kan det være nyttig å lufte det med andre enn en datamaskin. Hver ting til hver sin tid, mener jeg.

Hva skjer når det blir for mye av digitale tjenester og vi ikke ser løsninger i noe annet enn det den digitale verden har å tilby ?

Jeg er også av den oppfatning at når det blir for mye digitale tjenester  og når alt blir lagt til rette for at et enkelt tastetrykk skal gi svar på hvordan du finner lykken og kjærligheten og løser dine problemer, kan  det ta fra deg spontanitet, følelser, integritet m.m.  Jeg leste en artikkel i Aftenposten om Moderne digitale dating tjenester der ei jente på 24 år har datet mer enn 100 menn og sier : det er som om jeg har brukt opp følelsene mine, det er bare tomt. Det blir som Andreas Løes Narum(psykolog og samlivsterapeut) sier at det blir som en tur i godteributikken hvor man plukker og mikser og jeg er også sikker på at denne nettdating-kulturen kan påvirke hvordan vi nærmer oss hverandre og hva vi ser etter.

Tror du det er mulig å avvise og stå helt utenfor det  digitale nettsamfunn og den teknologiske utviklingen ?

Nei, jeg innser at digitale tjenester og teknologisk utvikling har blitt en del av min hverdag. Men jeg har ikke helt avvent meg fra å ta notater på papir og jeg leser  både papiravis og nettavis. Ved å delta i nettsamfunnet kan jeg bidra og påvirke ved å presse prisene ned gjennom de valgmulighetene jeg har fordi det dukker opp stadig nye aktører som kan tilby lavere priser. Gjennom digitalisert nettverk kan jeg få tilknytning til andre folk i forskjellige sammenhenger, gjennom venners venner, felles interesser, felles arbeidsplass, felles fritidsaktivteter, gjennom debatter, enkelttemaer osv.
Jeg har vokst opp i industrisamfunnet og kan defineres som “immigrant” i det digitale nettsamfunnet. For mange som driver handel idag vil jeg tro at de kan oppleve å føle seg utenfor det digitale nettsamfunnet, og har kanskje vanskligheter med å forstå den nye logikken som er å gå fra produkt til tjenestelogikk. Dette er en ny tenkemåte hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunder har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004)

Idag leser vi at charterselskaper  selger kniver, gryter og støvsugere i tillegg til reiser.  For meg er dette blitt en tendens for å overleve  i et marked med fri konkurranse. Det kan også være et markedstriks for å tiltrekke seg potensielle kunder til å bestille reiser.

Jeg forstår at vi har kommet i en ny tidsalder hvor kunnskap og informasjon er de største ressursene som skapes gjennom det digitale nettsamfunnet. Informasjonen ligger der ute i en stor database som kan være tilgjengelig for noen mens skjermet for andre eller åpen for alle. Kunnskap kan man enkelt få gjennom databaserte løsninger som e-læring eller elektronisk kunnskapsnettverk som fagforum, Youtube Tutorial m.m. Mens kompetansen opparbeides gjennom erfaring ved å lære av feilene vi gjør,  å forstå og bruke kunnskapen i praksis.

Konkurransebilde forandres og det jobbes på en global arena


Utviklingen betyr at de som driver handel idag må tenke nytt, bygge nettverk, ta i bruk den digitale infrastrukturen for å finne en forretningsmodell som passer for firmaets strategi og mål.


Bankene fant en forretningsmodell hvor kunden fikk en bank som aldri stengte med rimeligere banktjenester

Mekanismer i den digitale økonomien

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Network_effect.png

Ved å bygge nettverket stort øker også sjansen for å få interessante samarbeidspartnere, flere kunder og i henhold til Metcalf’s lov (antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser raskere enn antall deltakere) øker nytteverdien med antall deltakere. Det at nytteverdien øker eksponensielt og ikke proposjenelt med antall deltakere kalles nettverkseffekter.
E-handel med digitale tjenester utfordrer alle begrensningene vi finner i den industrielle produksjonen som kan være kapasitetsgrenser for produksjon, utfordringer knyttet til fysisk distribusjon eller tilgang til nok arbeidskraft.
Jeg opplever at utviklingen har blitt til et mer selvbetjent system hvor du styrer alt selv ved å dekke egne behov. Dette kan godt overføres på de som driver handel hvor vi frigjør oss fra et system, mal eller retningslinjer for å innrette oss etter vårt eget behov gjennom kunnskap, teknologi og forhold mellom mennesker. Vi setter kunden i sentrum som blir en samarbeidspartner og medprodusent.

Kilder

Cappelen Damm (udatert) Norsk næringsliv i et historisk perspektiv hentet fra :https://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid…
Tor Skoglund (2005), Fra jordbruk til olje og tjenester hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap- og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fra-jordbruk-til-olje-og tjenester

Halvor Hegtun (2016) Den norske eliten føler seg foreløpig ikke helt fjern hentet fra : http://www.aftenposten.no/amagasinet/Den-norske-eliten-foler-seg-forelopig-ikke-helt-fjern-611367b.html

Wikipedia,Fra Wikipedia, den frie encyklopedi  Digital dannelse hentet fra : https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_dannelse

Sigurd Bjørnestad (2016) Ingeniører overtar for legene på norske sykehus hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Ingeniorene-overtar-for-legene-pa-norske-sykehus-609195b.html
Arne Krokan (2015),  Tre spørsmål til Arne Krokan om adaptiv læring,  Gyldendal norsk forlag  hentet fra :  https://www.youtube.com/watch?v=lImrYBLAWBM&list=PLaV7cfBtdsLjyY7tGk28_ZmmqFF2jyp_A

Hilde Lundgaard,Bjørn Egil Halvorsen, Helle Skjervold (2016) Har moderne dating ødelagt kjærligheten? Amagasinet hentet fra http://www.aftenposten.no/amagasinet/Single-Christine-24-har-datet-mer-enn-100-menn-Det-er-som-om-jeg-har-brukt-opp-folelsene-Det-er-bare-tomt-608629b.html

Stephen L. Vargo & Robert F. Lusch, (2004) Evolving to a New Dominant Logic for Marketing hentet fra : http://www.iei.liu.se/program/sprek/intranet/valbara_kurser/722g60/filarkiv-2011/1.256836/VargoLusch2004a.pdf

Knut Erik Mikalsen (2016) Charterselskap selger kniver, gryter og støvsugere for å spe på inntektene, Aftenposten  hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Charterselskap-selger-kniver_-gryter-og-stovsugere-for-a-spe-pa-inntektene-609268b.html

Arne Krokan (2010) Den digitale økonomien (1.utg) Trondheim : Cappelen akademisk forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kalender

januar 2017
M T O T F L S
    feb »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Siste kommentarer

    Follow by Email
    Facebook
    Google+
    http://www.vanniez.com/2017/01/11/fra-jordbruk-og-industri-til-tjenester">
    YouTube
    LinkedIn
    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg

    Del gjerne