Kristine Vanniez

ER MEDIA I EN IDENTITETSKRISE ?



Mediene har fått en ny uttrykksform gjennom internett hvor Google og Facebook definerer spillereglene for hvordan innholdet skal se ut. Nyhetsbilde blir oppstykket, mediene blir mer lik hverandre og mangfoldet svekkes. Mediene må vise hvem de er og hva de står for, ikke la seg dirigere av de store aktørene. Lettere sagt enn gjort, kanskje.

Er Media i en identitetskrise ?

I mange tilfeller blir ikke samfunnsoppdraget gjenomført som forventet. Det kan være temaer/saker som vi kanskje aldri får høre om fordi journalister har knapphet med tid, ressurser, og prioriterer heller saker som belønnes med antall “likes” eller innhold som kan spres og gå viralt.

Hva med journalistikken  og  vær varsom-plakaten, ?

Det blir et etisk dilemma  om valget mellom det å være lojal mot yrket eller la seg lokke av å spille dobbelt roller; drive journalistikk og reklamejournalistikk.  som kanskje er til fordel for  medieeirne så lenge det er penger å tjene.

På den ene siden har du journalister, på den andre siden PR-byråer/rådgivere og mitt i mellom, den store teknologi-stormen som gjør at alt går i hverandre og vi ser snart ikke forskjell på hva som er reklame og hva som er redaksjonelt innhold.

 

I nettavisene finner vi Native advertising  som ser ut som et redaksjonelt innhold, men det kan like gjerne omdøpes til reklamejournalistikk, et  betalt innhold som glir inn som en naturlig del av det eksisterende innholdet på nettstedet som vi ser eksempler på nedenfor.

Native advertising /Reklamejournalistikk  vs     Nyhetsartikler/Journalistikk 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den nye medieindustrien utvikler seg mot det som er smidig, enkelt, raskt og kommersielt.

Konsekvensene er at informasjonssystemene (informasjons- og kommunikasjonsteknologien og individene, gruppene, organisasjonene og samfunnene rundt den.) våre angripes og at tilliten til mediene svekkes.

Nettjournalistikken har ført til fragmentering av nyhetsbilder, noe som har gjort det mer uoversiktlig.

Konvergensen(ulike typer teknologier som smelter sammen) er kjernen til den digitale teknologien som gjør det mulig å lage forskjellige typer innhold (audio,video,tekst) i det samme formatet og sende det ut på PC, mobil,tv :

  • 1 produkt kan representere funksjonalitetene til alle de andre : Telefonen gjør mer enn å ringe, den tar bilder, spiller av musikk, kobler opp mot internett og gps og kartfunksjoner. Dette kaller vi Teknologisk konvergens
  • Presentasjon og bruken av innhold, smidighet ved å ta i bruk det digitale, for å sende ut samme innhold på forskjellige kanaler og på forskjellige måter. Dette kaller vi innholds konvergens

 

Det er ikke lenger skille mellom de forskjellige type medier som TV,radio,avis/ukeblader, de har på mange måter smeltet sammen til å bli et medium. Dette kaller vi mediekonvergens

Den teknologiske konvergens og innholdskonvergens er opprinnelsen til forandringer i produksjon, markedsføring av produkter, tjenesteinformasjon og servicekommunikasjon.

Denne kombinasjonen utvikler økonomisk konvergens som igjen lager en form for industri av de nye informasjon og kommunikasjonsteknikkene, som assosierer telekommunikasjon, radiodiffusjon, informasjonsteknologien og forbruker elektronikken.

I en sammenslåing finner vi bestanding  en dominerende part. Utfordringen er å kunne tegne et organisasjonskart som gjør at arbeidsoppgavene blir fordelt slik at journalister får utført sitt samfunnsoppdrag og skaper mangfold.

I hvilken retning går det og hvordan ser medielandskapet ut for oss  idag?

Internett har vært med på å revolusjonere mediebransjen og idag kan alle være sitt eget medium og utvikle sin innflytelse på  Blogger, Facebook, Youtube, Twitter, Instagram m.m.

Mens tradisjonelle medier som TV, Radio og aviser er”én til mange”-medier med enveis kommunikasjon, er nettmediene i større grad”én til én”-medier hvor du får servert nyheter etter ditt behov, ønske og  tilgjengelighet :

 

Med interaktive informasjons-tjenester får brukeren større innflytelse og kan delta i en dialog.

 

 

 

Nye medier bruker internett som kommunikasjonskanal mellom avsender og publikum

 

Gamle medier begynte med aviser som hadde monopol med sitt opphav fra Gutenberg sin oppfinnelse av trykkeriet også kom journalistyrket som idag ikke lenger får den tilliten de engang hadde.

Etter og ha lest kronikken Slik er fremtidens journalister i Aftenposten er det en tankevekker når en journalist sier :

Jeg vil egentlig gjerne skrive godt om noe som er viktig i samfunnet – og så blir jeg satt til å dekke kjendisfester!

Kunsten for mediebransjen er å bli sett i en verden med overflod av informasjon . Spørsmålet idag er om vi trenger å vite fakta fordi vi allerede har tilgang til vår egen skreddersydde versjon av sannhet -en som det stod så fint i en artikkel fra Frittord.no .

 

Dagens medielandskap har forandret vår måte å konsumere nyheter på og gitt mediene utfordringer i hvordan de skal tjene penger og nå flest mulig leser.

 

I grafen nedenfor ser vi tydelig i hvilken retning utviklingen går

Medieutviklingen fra 1960 til 2016/2017

Kilde

Fra 2011 til 2016/2017 ser vi at bruken av internett har økt i forhold til TV. Det kan være litt misvisende fordi internett brukes til så mangt – også tv-seing. Vi bruker  internett i forbindelse med jobb, studier/skolegang, mens TV er gjerne noe vi bruker fritiden til. Internett er på mange måter mer en plattform for forskjellige medieinnhold enn et medium i seg selv.

Det er interessant å se at mobilt innhold har økt fra 2009 til 2016/2017 med 69%. Kan det skyldes inntoget av smarttelefoner og nettbrett ?

Telefonen gjør nyheter tilgjengelig hvor som helst, så lenge man enten har et abonnement på mobilt bredbånd eller tilgang til trådløst nettverk.

Dagens media har blitt på en måte en samhandling mellom mennesker og datamaskiner. Det resulterer i et produkt hvor estetikk, brukervennlighet, ergonomi, kognitiv teknologi, design, psykologi og sosiologi spiller en stor rolle for hvordan vi oppfatter denne prosessen.

 

Hvem produserer nyheter og hvordan skjer det ?

Idag er det ikke bare journalistene som formidler et budskap, hver og en av oss kan bli sitt eget medium og utvikle sin innflytelse :

  1. Journalistene står først
  2. Bloggerne følger etter
  3. Stjernene finner du  på sosiale medier
  4. De engasjerte som viser det autentiske og  personlige
  5. Ekspertene på områdene som jobber i studiegrupper,organisasjoner, ikke så familiære men skaper tillit med deres synspunkter

Oppgaven til pressekorpset er å skape engasjement, legge fram en interessant erfaring, den bør være ekte, innovativ for å få oss til å bli ambassadører til budskapene deres.

Journalistene idag har mangel på tid og trenger derfor å kunne utnytte de verktøyene som finnes for å være effektive i jobben :

Inbound marketing handler om å markedsføre bedriften gjennom blogg, e-bøker, SEO, sosiale medier og annet innhold for å tiltrekke lesere

Brand content/Varemerkebygging handler om kvalitet i innhold, som instruerer sluttbruker, gir nyttig informasjon for å hjelpe brukerne i sine valg, får dem til å tenke eller blir rørt eller identifiserer seg med innholdet.

Innholdet er laget for å være engasjerende enten med humor, overraskelse, innovasjon, ekspertise, følelse og med storytelling

Aftenposten er eksempel på medier som oppretter egen avdeling for kommersielt innhold. Dette forsvarer de nettopp med behovet for å hente inn nye inntekter og samtidig forbedre opplevelsen av å lese Aftenposten.

De profesjonelle innenfor markedsføring, presse og kommunikasjon lager det samme innholdet ( blogg, web artikler) og ser etter de samme påvirkerne (journalister, blogger, påvirkere), bruker de samme sosiale medier(twitter, facebook og linkedin) og møter de samme utfordringene (ROI og engasjement). Derfor må de samarbeide for å hente innflytelse og ta i bruk annonsetjenester som eksempelvis Google AdWords som jeg har skrevet et innlegg om tidligere .

Facebook-tjenesten  instant articles er en ny måte å lage raske, interaktive artikler på Facebook. Den er allerede tatt i bruk blant mange kjente medier som The Guardien, New York Times, The Washington Post, BBC news. 

  • 10 ganger raskere enn hva tilfellet er med standard mobile nettsider.
  • Instant articles er kun tilgjengelig på mobil som markeres med et lite “lyn” øverst til høyre på artiklens bilde.
  • Facebook beholder trafikken, mens mediene får hele eller mesteparten av inntektene fra annonsene.
  • Du forlater med andre ord aldri Facebook-applikasjonen fra din mobil, for å lese artikler, bloggposter og nyheter.

Dagbladet var først ute i Norge med instant articles på Facebook og det er i hovedsak debattstoff som havner på Facebook sin instant-articles side :

Er det forsvarlig å la seg lokke inn i Facebook sin tjeneste-hule uten å tenke over at du kanskje mister uavhengighet, varemerke (verdiene du står for, budskapet du vil formidle).

Det skulle ikke forundre meg om NRK, vår allmennkringkasting blir bitt av basillen og gir seg hen til Facebook.

Hva handler dette om ?

Makt, kontroll og evnen til å forutse brukernes interesser og behov. Foreløpig er det Facebook som har tatt på seg denne rollen som et nettsamfunn/sosialt medium som bryter de tradisjonelle forskjellene og skaper kollektive identiteter.

Vi snakker om å overleve i den nye æra av teknologi og at det er andre spilleregler som gjelder for det vi kaller det postfaktuelle samfunn hvor samfunnsdebatt i stor grad er frakoblet hva som er fakta, og argumenter fremsettes ut fra hvorvidt de appellerer til følelser uavhengig av om de er sanne eller ikke.

Alternative fakta er det visst noe som heter :

I forbindelse med Trumps insettelsessermoni som USAs 45. president var det flere medier som videreformidlet bilder som viste at langt færre møtte opp for å se Trump ble tatt i ed enn da Barack Obama ble innsatt i 2009.

Presidentrådgiver Kellyanne Conway sa at pressesjef Spicer ga «alternative fakta» da han beskrev publikumet under innsettelsen  som «det største noensinne», skriver NBC News.

Fakta beskrives som realitet og virklighet, men folk kan leve i hver sin mentale virklighet og da blir det ikke lett å bli enig om hva som er faktagrunnlaget.

Et annet fenomen er falske nyheter som også tolkes på forskjellige måter som:

  • Propaganda for å få oppmerksomhet
  • Nyheter som er diktet opp for å tjene annonsepenger

Leserne igjen kan :

  • Spre nyheten videre med hensikt
  • Dele nyheten litt tilfeldig og mekanisk uten mål og mening

Pressen kalles ofte for  den 4. statsmakten – etter lovgivende (Stortinget), dømmende (domstolene) og utøvende (regjeringen). Mens sosiale medier har begynt å omtales som den femte statsmakten.

Vi opplever vel at mediene er tilgjengelig for oss hele døgnet og bruker mediene mange timer daglig. I enkelte situasjoner kan vi kanskje føle at mediene styrer livet vårt og bestemmer hva vi skal mene og gjøre.

Hvilken forretniningsmodell bør mediene velge ?

Vi ser på forretningsmodellen som et økosystem for å skape verdier og ikke en “butikk”, vi resonnerer mot modeller som er mer kompleks og med fler innfallsvinkler.

Internett og mobilnettet er idag hjelpemidler for en ny uttryksform, koordinering og forhold som bryter de tradisjonelle forskjellene og som skaper kollektive identiter : mellom private og det offentlige, mellom hierarki og samarbeid mellom toppnivået til bunnnivået og bunnivået til toppnivået, mellom representasjon og deltagelse.

Assosiativ modellen : Web gjør det mulig å lage strukturer som baserer seg bare på frivillighet, uten forretningsmodell. Et eksempel på dette er Wikipedia

Web 2.0 utvikler seg utifra gratis modeller finansiert med reklame. Media må tiltrekke seg trafikk for å avklare reklameverdien av merket media og sine reklameannonsering på sin nettside.

Freemium : basistjenesten er gratis, mens den mer avanserte tjenesten er mot betaling. Linkedin bruker denne. Erfaringen er viktig i denne modellen. Prøve nye ting vil si at forbrukeren kan bli bevisst over tjenesten/produktet, som igjen kan gi den en verdi.

Systemet Adwards : gir muligheten til å nå forbrukeren i det øyeblikket hvor de utfører et søk på et produkt eller tjeneste. ROI(return on investment)følger opp nøkkelord, sammenligning av kampanjer med nøkkelord, fremvisning av bevegelsene til de besøkende.

Fremtid Web 3.0 : Eksempel Page Rank fra Google, som analyserer sammenhengen fra en Web side til en annen og velger det beste svaret til hvert enkelt behov.

Marketing 2.0 : beskriver den moderne forbruker som en ekspert, delt inni post-moderne tribuer sentrert rundt en aktivitet, eller merkevare. Media idag har deltagerverktøy og  prioriterer dialog og kommunikasjon, mer enn en enveisutsendelse, og bruker alle mulige teknologier for å nå sitt publikum.

Vi lager kreative støtteverktøy som er ment å gjøre journalistene flinkere enn før og frigjøre tiden sin til å dekke saker som krever tid og som ikke blir fanget opp i  sosiale medier.

Mens mange journalister opplever kanskje å ikke kunne levere på mediemangfold fordi eierne har en annen oppfattelse av journalistikken og benytter anledningen til å automatisere prosesser som tidligere er gjort av journalister og finner ut at robotjournalister kan være løsningen.

Facebook og Google har tatt større andel av annonsekronene og sitter igjen med mye makt og informasjon.

Mediene blir mer og mer lik hverandre, de må kanskje redefinere seg selv, finne ut av hvem de er og hva de står for, hvordan de vil selge merke media og gå sammen om en felles plattform uten å svekke mediemangfoldet.

 

Hva tror du ?

 

Cyndie Bettant/Cision (8.02.2017)  Transformation-digitale-relations-presse hentet fra https://siecledigital.fr/2017/02/08/transformation-digitale-relations-presse/

Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit /Kantar Media(20.10.2017) Statusrapport for radiolytting hentet fra http://www.tns-gallup.no/globalassets/medier/radio/statusrapport-radio-2017-20-10-17-futsater-og-jortveit.pdf

Hans-PetterNygard-Hansen (22.03.2016) Facebook Instant Articles er god «butikk» hentet fra  https://hanspetter.info/facebook-instant-articles-er-god-butikk/

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kalender

november 2017
M T O T F L S
« mai   des »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Siste kommentarer

    Follow by Email
    Facebook
    Google+
    http://www.vanniez.com/2017/11/09/er-media-i-en-identitetskrise">
    YouTube
    LinkedIn
    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg

    Del gjerne