Kristine Vanniez


Facebook lager kunstig virkelighet, som igjen er med på å produsere “venner” i millioner av eksemplarer! Mer enn 900 millioner Internett-brukere er aktive hver måned i hele verden.

Facebook er ikke bare en sosial møteplass, den bruker strategier som kan skape verdier og en forretningsmodell; en digital industri som jeg vil beskrive gjennom  prosessen fra idee til vellykket gjennomføring.

 

 

Hvordan ble Facebok til ?

Ideen til Facebook startet først med “Facemash”, en oppgave Mark Zuckerberg skrev i 2003, mens han gikk på Havard University. Denne applikasjonen kunne minne om nettsiden Hot or Not. som gir brukerne mulighet til å rangere og klikke på bilde som de mener er mest attraktivt.

I 2004 lanserte Zuckerberg “The Facebook”, på domenet thefacebook.com. Denne første versjonen var kun beregnet på studenter ved Harvard, og innen den første måneden var flere enn halvparten av studentene registrerte brukere. Zuckerberg fikk hjelp av Eduardo Saverin, Dustin Moskovitz, Andrew McCollum og Chris Huges for å markedsføre siden. I mars 2004 åpnet Facebook for universitetene Columbia, Stanford og Yale. I desember samme året når de en million aktive brukere.

Thefacebook er en online katalog hvor folk møtes gjennom sosiale nettverk ved universiteter og høyskoler. Vi startet Thefacebook fordi det var populært trend ved Harvard University. – Hjemmeside thefacebook.com/2004

Grunnlagt i 2004, Facebook har som oppgave å gi folk muligheten til å dele og gjøre verden mer åpen og tilkoblet. Folk bruker Facebook for å holde kontakten med venner og familie, for å oppdage hva som skjer i verden, samt dele og uttrykke det som betyr noe for dem. – Facebook Newsroom /2015

  

Den opprinnelige ideen har utviklet seg veldig fra å være thefacebook.com til Facebook som vi kjenner den idag. I begynnelsen var den reservert til å nå Harvard studenter, I underkant av 1 år etter sin lansering i 2004,  åpnet den seg til resten av verden. I 2006 åpnet Facebook registrering for alle over 13 år med en gyldig E-postadresse.

Idag har Facebook profiler, tidslinjer, meldinger, grupper, mulighet til å lagre og dele hendelser med andre, bilder/video, søkemotor, sider hvor det finnes media, kjendiser, varemerker for å nevne noen.

Styrken til Facebook ligger i sitt mangfold av innhold den har å dele, den har tross alt passert 2 milliarder aktive brukere totalt i hele verden og 3,5 millioner i Norge.

 

 

Hvem kan konkurrere med Facebook ?

Det finnes noen spennende nykommere og utfordrere til Facebook med liknende tjenester hvor kanskje bare 1  kan betraktes som konkkurent.

 

Hello, en fersk nykommer

Hello networks ble lansert i 2016 av Orkut Buyukkokten sammen med en liten gruppe av ex-Google ingeniører. Forskjellen fra Facebook er selve konseptet hvor vi samles rundt felles interesser i steden for å bruke  Like/Liker knappen på Facebook i hytt og pine.

Hello is the first social network built on loves, not likes. I designed hello to help you connect with people who share your passions.

stay beautiful,
signature
Orkut

 

Path, en mini-Facebook

Path er et sosialt medium, men i et mindre format enn Facebook. Administrerende direktør Dave Morin var med på å grunlegge Path i 2010, Han var en tidligere leder av Facebook som var med på å skape Facebook Platform og Facebook Connect.

På deres nettside beskriver de sine 3 verdier :

Enkelhet We believe in rejecting all but what matters. Kvalitet We believe well crafted spaces elevate us. Personvern We believe that you are not a product.

Pussig nok, står verdien Personvern (ovenfor) i kontrast med Facebook sin forretningsmodell, hvor nettoppp oss brukere = produktet.

 

Twitter, en Facebook rival eller ei ?

Innflytelsesrik, men uten en reell økonomisk modell, så uttrykker de seg med følgende verdi :

We believe in free expression and think every voice has the power to  impact the world.

Twitter gir muligheten til å dele informasjon på en effektiv måte gjennom teksbaserte meldinger på inntil 280 tegn, og i tillegg bygge på nye relasjoner. I Q4 2017 har mikrobloggingtjenesten 1,141 millioner brukere i Norge og 330 millioner aktive brukere i hele verden. Den har ikke nådd opp til å konkurrere med Facebook og sine 2,3 milliarder brukere, men har kanskje en mulighet til å hevde seg med sin særegenhet rundt :

Samfunnsengasjement : Vi engasjerer med beslutningstakere, myndigheter og sivile samfunnsborgere i markeder over hele verden for å fremme offentlige politiske spørsmål som er viktige for våre brukere, ansatte og aksjonærer.

Politisk handlingsutvalg : Vi er aktivt engasjert i USAs politiske spørsmål og valgregistreringsinitiativer som vil påvirke deg, din bedrift  og vår plattform.

Åpenhet : Vi deler en halvårlig Twitter Transparency Report rundt e-post personvern praksis, juridiske forespørsler vi har mottatt, og handlinger vi har tatt.

Pinterest, nettverket som vokser

Pinterest, lansert i 2010 er et nettsamfunn for deling av bilder og video. Den fungerer også som en interaktiv oppslagstavle for organisering av innhold etter interesser, hobby og begivenheter. Pinterest viser en økende vekst i 2017 (fra 592 000 i 2016 til 805 000 brukere i 2017 i Norge). Flere brukere og mer innhold gir merkevarene fordeler gjennom å lage deres eget visuelle univers som igjen generer trafikk på deres nettside. Men Facebook ser sine fordeler ved å integrere Pinterest, men også Instagram i sin direktemeldingstjeneste Messanger, som igjen gir muligheten for brukerne å dele direkte sine Pins(bilder,video) med andre. På den måten samler Facebook alle sine skatter på sin egen Platform og øker på den måten samhandling/interaksjoner mellom mennesker som igjen legger igjen informasjon om oss og det vi liker.

 

Google vs Facebook : kampen mellom giganter

Den nærmeste konkurrenten til Facebook er Google. I 2011 ble Google+ lansert for å konkurrere med Facebook. Det er ikke ført noe statistikk på antall registrerte brukere av Google+ i Norge per idag, men i henhold til Ipsos-MMI-gransker-dine-sosiale-medievaner fra 2013 har hver fjerde nordmann Google+ konto, med en daglig bruk på bare 5% er det langt lavere enn Facebook. 89% av alle som har Facebook-profil har også en Google+ profil, men kun 13% av de som bruker Facebook ukentlig eller sjeldnere bruker Google + daglig. Google+ er altså i liten grad en erstatning for Facebook.

Opprinnelig var Google bare en søkemotor, sannsynligvis den beste med hensyn til relevanse av linkene (linker til andre nettsteder med relevant informasjon). Siden da har Google bare multiplisert tjenestene sine med

  • Android (operativsystem for smarttelefoner)
  • Google Play(Applikasjonstilbud for smarttelefoner)
  • Gmail(e-post tjeneste)
  • Google Maps (kartverktjeneste)
  • Google Chrome (nettleser)
  • Google Analytics (web analyse)
  • Google Pay (betalingstjeneste)
  • Google Drive(online lagringstjeneste)
  • You tube (kjøpt i 2006, nettsted for opplasting,visning og deling av videoklipp )

Google har idag mye mer å tilby internett-brukere enn en enkel (men effektiv) søkemotor. Selskapet har blitt uunværlig for internett-brukere på mange områder.

Spørsmålet er kanskje om Facebook er eller kan bli uunværlig på samme måte som Google. Uten oss brukere, hadde ikke Facebook eksistert, vi er på en måte produktet til Facebook fordi vi engasjerer, liker, deler og legger igjen nok informasjon til at andre kan ha nytte av det for å tilby og selge  tjenester til oss.

 

 

Hvilken forretningsmodell bruker Facebook ?

Facebook  baserer sin forretningsmodell på Web 2.0 Det er et åpent system som kan omprogrammeres av andre, skreddersys til ulike formål av eksterne utviklere. Facebook tillater 3.part utviklere og forretningspartnere til å lage moduler som både integreres med Facebooks brukergrensesnitt og i tillegg får tilgang til Facebooks database og transaksjoner.

Grunnlaget eller fundamentet til en forrentingsmodell er å vite hva den skal tilby og til hvem.  Kundesegmentet til Facebook er alle i hele verden, den skal være en plattform hvor det skapes engasjement, hvor venner og famile møtes. Facebook tilbyer informasjonen fra brukerne som representerer produktet.

Alle er representert i Facebook sitt system hvor det er mulighet for å nå ut og kommunisere med andre på forskjellige måter, gjennom tekst, video, bilder m.m

 

 

Hvilke ressurser er Facebook avhengig av for å realisere ideen ?

Facebook ønsker å være møteplassen for hele verden derfor trenger de kompetanse på alle plan, innen forskning, design, prosjektering og offentlig politikk. 

Chris Cox , personal ansvarlig hos Facebook, tar imot 100 nyansatte hver uke. De blir spurt hvilken gruppe de vil jobbe i og hva de liker. Arbeidsplassen er like åpen som deres plattform, ingen lukkede dører, selv møterommet er åpent for innsyn, bare innrammet i glass.

 

 

Hvilken strategi bruker Facebook for å senke sine transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnadene refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.

Først må man finne ut hvor man bruker mest mulig ressurser, vurdere hvilke nøkkelressurser som er viktigst. Hos Facebook vil dette være brukerne som avgjør hvor attraktiv Facebook er for annonsører. Derfor vil nøkkelressursene til Facebook være de ansatte som skal utvikle gratis tjenester til forbrukerne slik at de tilbringer mesteparten av sin tid på Facebook, blir engasjert, klikker, liker, deler, kommenterer osv. Det kan være i form av bilder, video, tekst. Det viktigste er å gjøre Facebook siden så brukervenlig som mulig, legge til verktøy som har en merverdi for brukerne.

Facebook satser videre på Innovasjon

Et senter for Forskning og Utvikling

For å kunne lagre og få tonnevis av data til å modnes har, Facebook satt sammen et avansert informasjonssystem, noe som kan minne om et spindelvevnettverk i stor skala. Den er i stand til å lagre, identifisere, referere og klassifisere i nøyaktighet informasjonene og forbindelsene utvekslet mellom venner. For at dette skal bli lønnsomt, satser Facebook på innovasjon. I 2011, ble det brukt 388 millioner USD på FOU som tilsvarer 10,5 % av fortjenesten. Dette skal da være med på å finansiere avdelingen for forskning og utvikling, spesielt i California. De jobber med selve fundamentet av det sosiale nettverket ved å bruke en programvare Open Source eller Åpen kildekode. 

 

Facebook  & Open source (åpen kildekode)

Christine Abernathy, en Facebook utvikler, kildekodeforsker og medlem av Open Source teamet, sa at åpen kilde spiller en grunnleggende rolle i Facebooks oppdrag til å skape fellesskap og bringe verden nærmere hverandre. Denne ideologiske kampen er en motiverende faktor for Facebooks deltakelse i åpen kildekode. I tillegg står Facebook ovenfor unike infrastruktur- og utviklingsutfordringer, og åpen kildekode gir en plattform for selskapet for å dele løsninger som kan hjelpe andre. Open Source gir også en måte å akselerere innovasjon på og skape bedre programvare, og hjelper ingeniører med å produsere bedre programvare og jobbe mer åpent .

Produksjonslinje

Som mange nettgiganter har denne California giganten utviklet sitt eget produksjonsverktøy, sin plattform, som det er vanlig å kalle WEB
I 2007 tok Facebook en viktig beslutning: Å åpne dørene til fabrikken sin.

Målet: å øke verdien og produsere sine tjenester takket være andres ideer. De åpnet derfor programvarearkitekturen som støtter sitt sosiale nettverk til eksterne utviklere. Facebook Connect, nå Open Graph. De tilbyr verktøy, fra de enkleste til de mest sofistikerte, for å lage applikasjoner på Facebook eller gjennom  et grensesnitt eller interface fra utsiden. Resultatet blir nettsteder og applikasjoner som mater økosystemet og Facebook-dataene.

Start video

Trenger 1. klasses leverandører

For å sikre kvaliteten på produktet, prøver Facebook å sertifisere partnerne i tre år.

Fennek & Friends, nå Fanbooster er de eneste i Norge med Facebook Preferred Marketing Developer-status. Fennek har utviklet suksessen iFrapp, som gjør at kunder kan bygge sin egen app for kommunikasjon med fans eller kunder. Omkring 150 selskaper over hele verden er blant dem, Dette er bevis på hvordan Facebook beskytter kvaliteten på økosystemet. Det eneste den ber om er å bevise at de allerede har utviklet programvare kompatibelt med sin plattform for reelle kunder. Facebook sjekker minst en gang i året at partneren fortsetter å overholde tekniske retningslinjer og etterlevelse av Facebook sin politikken.

Hvordan blir teknologien brukt i praksis og hvordan skaper den innflytelse på oss ?

 

 

EdgeRank, Algortimen som skaper nettverkseffekter og tar oss med til nye høyder

Facebook er ofte den mest siterte, også den mest “fryktede” av ledere i sosiale medier og medier generelt.

Facebooks EdgeRank algoritme har som mål å løse et problem: hvordan fange oppmerksomhet, så lenge som mulig hos brukerne?

I henhold til studiene fungerer dette veldig bra. Samspillet eller interaksjonene skaper innflytelse ved å trykke på Like ikonene, skrive i kommentarfeltet, bruke dele knappen, antall klikk for å vise en publikasjon.

Vise engasjement rundt en publikasjon

Jo mer en publikasjonen skaper engasjement blant brukerne, desto mer øker Facebook algortimen sin rekkevidde på tidslinjene.

Publikasjonstype

Viser du engasjement på bestemte typer publikasjoner som for eksempel videoer og status, vil Facebook tilby deg denne typen innhold.

Innhold som er nytt og ferskt blir prioritert

Facebooks algoritme vil favorisere nylige publikasjoner til fordel for gamle som er ganske logisk for en sosial plattform. Facebook vil sjekke datoen du logget deg inn sist. Hvis din siste innlogging var for en uke siden, er det mulig at algoritmen viser en video av en av vennene dine for 5 dager siden fordi den har skapt engasjement.

Gjentakelsen av innholdet

Hvis et innhold, for eksempel en link til den samme artikkelen ble publisert av flere medlemmer av en gruppe, vil Facebook tolke dette som en publikasjon som vekker stor interesse og derfor vise dette innholdet som sier at “X” antall venner har delt og kommenterte denne publikasjonen.

Facebooks nye produkter

Plattformen tilbyr jevnlig nye funksjoner som Facebook Live. Dermed vil en publikasjon som bruker en av de nyeste funksjonene, ha mer synlighet i tidslinjene. En måte for Facebook å ha tilbakemelding på ytelsen til sine nye produkter. Algoritmen vil utvikle seg i samsvar med brukerens aktivitet og interesser. Dette er hvor indeksering av innhold spiller inn for å prioritere visningen på tidslinjen. I eksemplet nedenfor viser at indekseringsresultatet og synligheten vil være spesifikk for hver bruker på det sosiale nettverket

 

 

Skaper Facebook Increasing returns / Økende skalaavkastning  ?

Ja, dette er en digital tjeneste, som kan gjenbrukes flere ganger uten å måtte innvestere mer.

Facebook er en “selvpubliseringsplattform”. Her oppretter brukerne innhold, selv om det er deres eget (eller venners) innhold – som de liker, forteller til andre venner, familie eller hele verden, om hva de gjør og hvor de skal, så forteller de noe som er veldig viktig for Facebook.

De forteller dem hva bedrifter i hele verden vil vite om forbrukerne. Ja, Facebook får dine data. Hvert bilde du laster opp, hver gang du liker noe, forteller du Facebook hva slags steder du går til, hva slags mennesker du er med, og hva du liker, og gir deg muligheten til å kjøpe det du liker.

Størrelsen på nettverket er ikke alltid avgjørende for å skape økende utbytte, men også måten kommunikasjonen foregår på.

 

 

Hva vil være den kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket ?

Hvilke aktiviteter og ressurser som blir kritiske i forrentingsmodellen henger sammen med blant annet hvilken kunderelasjon som velges. I begynnelsen av dette året 2018, annonserte Mark Zuckerberg en stor endring i Facebook-algoritmen på nyhetsfeed. Innholdet vil nå vises slik at brukerne først og fremst ser elementene som deles av venner og familie, i stedet for bedrifter eller varemerker. Denne endringen har åpenbart konsekvenser for merkene som bruker det sosiale nettverket for å sende ut innhold.

 

Hvilke konsekvenser får det for varemerker og brukere ?

Varemerkene må lære å tilpasse seg denne algoritme-endringen og ta ibruk Facebook slik den startet. Med andre ord må de lære hvordan de skal samhandle med brukerne, forsøke å bygge tillit, med ekte relasjoner , delta i diskusjonsgrupper og ikke presse innholdet deres gjennom plattformen, som til slutt er en forvrengning av det sosiale nettverket .

Med denne nye algoritmen returnerer Facebook til det grunnleggende som ble en suksess: utveksling mellom brukere. I tillegg har Facebook avduket en ny funksjon, kalt “Lister”, som lar brukerne lage alle slags lister og dermed oppmuntrer til mer samspill mellom venner.

 

Hvor lenge kan Facebook mate sitt økosystem før det sprekker? Er vi mette eller vil vi ha mer ?

 

Kilder
Cision (14.03.2018) Comment faire face au nouvel algorithme de Facebook hentet fra https://siecledigital.fr/2018/03/14/comment-faire-face-au-nouvel-algorithme-de-facebook/
Arnaud Verchère (12.01.2016) Facebook, du reseau social au media hentet fra https://siecledigital.fr/2016/01/12/facebook-du-reseau-social-au-media/
Emmanuelle Delsol(18.05.2012) Facebook La Fabrique des amis hentet fra https://www.usinenouvelle.com/article/facebook-la-fabrique-des-amis.N174776

Statestikk Statista Number of facebook employees https://www.statista.com/statistics/273563/number-of-facebook-employees/

Ipsos https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q417



Jeg har fått i oppgave å fortelle om hva denne utviklingen betyr for meg personlig og finne ut hva den kan bety for dem som driver handel i samfunnet idag. For å kunne danne meg en mening om dette trenger jeg å forstå utviklingen, hvilken drivfkraft som tar oss med til digitale tjenester og nettsamfunnet vi lever i idag.
Utgangspunktet for denne oppgaven er BNP (Bruttonasjonal produktet) som forteller meg at det er idag størst verdiskapning innenfor tjenester sett i forhold til industri og jordbruk. Tjenester tar over 75% av BNP, mens industri ligger på 15% og jordbruket på 0,5%.
For å få et bedre perspektiv, la oss se tilbake på det som har skjedd i historien og utviklingen som har tatt oss med der vi står idag.

By Christoph Roser at AllboutLean.com under the free CC-BY-SA 4.0 licence

JORDBRUK, INDUSTRI OG TJENESTER                                kan vi dele opp i 3 kategorier : primær-,sekundær- og tertiærnæringer. Hver av disse kategoriene gjorde seg gjeldene i hver sin tidsperiode.
Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapningen i Norge primærnæring. Den  kjenner vi igjen i jordbruk, fiske og skogbruk hvor menneskene arbeidet direkte med råvarene ved hjelp av enkle redskaper eller direkte menneskekraft.
Videre ser vi en økning av sekundærnæringen i den første halvdel av 1900-tallet gjennom industri, bygg og anlegg og oljeutvinning hvor råvarene ble bearbeidet. Mens bidraget fra jordbruk, fiske og skogbruk til BNP gikk ned, gikk produksjonen opp som skyldes økt mekanisering, stadig mer industrialisert drift som gir bedre muligheter for å skape stordriftsfordeler.
Denne tendensen utviklet seg videre i tertiærnæringen som er en tjenesteytende næring som varehandel, banktjenester og frisører til undervisning og datakonsulenter. Med økning i internasjonal handel ble det sterk konkurranse fra land med lavere lønnsnivå enn Norge. Mange bedrifter flyttet produksjonen til utlandet for å spare penger som førte til nedleggelser av mange industriarbeidsplasser. Men samtidig har verdien av industriproduksjonen i Norge hatt sterk økonomisk vekst, også ut fra et internasjonalt perspektiv. Det ser vi på Norges naturressurser som fiske og vannkraft, og oljevirksomheten har vært med på å påvirket annen næringsvirksomhet gjennom ringvirkningene.
Datamaskinene gjorde sitt inntog på 1980- tallet med tekstbehandlingssystem som erstattet den gamle skrivemaskinen. Tekstbehandlingssystemet ble utstyrt med fonter og etterhvert grafikk. Dette forandret den grafiske sektoren som var et eget fagfelt tidligere og som måtte omstille seg for å få tildelt andre arbeidsoppgaver. På 1990-tallet kom internet, e-post, mobiltelefoner og det ble økt globalisering, nye måter å kommunisere og innhente informasjon på.
Mennesket har alltid hatt behov for å løse problemer, automatisere arbeid i større grad for å  forenkle hverdagen, spare tid, energi og penger for så å bruke tiden på noe bedre.

Men hva med oss mennekser, er vi fremdeles en ressurs eller blir vi overflødige på grunn av all teknologien ?
Er det nok arbeidsplasser til oss alle, greier vi å utvikle nye yrker når tidligere yrker går tapt ?
Alle ber oss om å tilegne seg mer kunnskap, utdanning osv. Men hva med dem som ikke klarer å omstille seg og følge med på utviklingen ?

Ja, jeg tror vi er mange som har flere spørsmål enn svar når det gjelder hvordan utviklingen kommer til å bli, hva den betyr og hva vi kan gjøre for å inkludere flest mulig inn i det nye arbeidslivet og det digitale nettsamfunnet.
Jeg er blant dem som vil forsøke å henge med på trenden og utviklingen. I og med jeg er av den beskjedne art, litt avventende og ikke frampå synes jeg det å stå i rampelyset er litt skummelt, for det er vel det det er ?  I et møte Aftenposten hadde med den norske eliten, sa Kristin Skogen Lund at vi lærer best når vi gjør nye ting, og det tror jeg på. Mens Erna Solberg nevnte noe om at integritet må bevares og at samarbeidsmodellen holder så leng den er bygget på respekt. Det er slik jeg oppfatter dagens utvikling, vi må lære å jobbe sammen, gjøre hverandre gode, men samtidig får jeg en følelse av at vi står mer alene som mennesker i og med at vi lever i et nettsamfunn og man forholder seg til en datamaskin for å hente opplysninger og kommunisere.

 Vi har gått fra menneskekraft gjennom jordbruk, fiske, skogbruk m.m til hjernekraft gjennom kunnskap og kompetanse om nye teknologier.
Vi er i et paradigmeskifte,  vi har gått fra analog til digitalteknologi

Det som var fysiske produkter tidligere har blitt til digitale tjenester

Arbeidssamfunnet forandres og det vi gjør idag  er ikke nødvendigvis det vi vil gjøre i morgen, reglene forandres og kortene deles ut på nytt

Dette er en utvikling som skaper utfordringer, muligheter og usikkerhet for hvordan vi skal utvikle samfunnet vårt og hvordan vi kan være konkurransedyktig.

Hvordan stiller det seg i samfunnet vi lever i idag ?

Vi handler og tenker mer rasjonelt i og med vi har lett tilgang til informasjon om det vi måtte ønske, og velger derfor utfra de kriteriene databasen gir oss.  Det handler om  utveksling av kunnskap, tillit og gjensidig forståelse. Tjenester er blitt digitale som igjen betyr at vi lever i et åpent samfunn hvor alle kan involvere seg, uttrykke sine meninger direkte gjennom forskjellige kanaler som Twitter, Facebook, Linkedin m.m. uten filter og med mye frihet under ansvar.

Men hva legger vi  i mye frihet under ansvar ?

Digital dannelse er lurt å ha når vi produserer noe på nettet.  Jeg må for eksempel være påpasselig når jeg velger bilder fra nettet som jeg ønsker å bruke i min blogg og sjekke hvilken lisens fotografen har valgt. Det kan være at vedkommende vil ha kreditering og at jeg må sende melding og fortelle hvordan jeg vil bruke bildet og at jeg trenger skriftelig tillatelse, også må jeg passe på å referere mine kilder. Wikipedia har følgende definisjon på digital dannelse.

Hva med arbeidslivet ?

Arbeidslivet er blitt mer uforutsigbart i den forstand at vi er i en stadig forandring, yrkene er ikke lenger skrevet i stein, noen yrker forsvinner, andre yrker har andre oppgaver enn tidligere. Siste nytt  i Aftenposten var dette : “Ingeniører overtar for legene på norske sykehus og nye yrkesgrupper og enda mer avanserte maskiner er på vei inn på operasjonssalene”

Adaptiv læring i skolen er tingen

Det er utvilsomt mye bra og spennende. Jeg kan blant annet lære et fag som jeg gjør her og nå gjennom nettskolen Kristiania Høyskole. Arne Krokan, professor ved NTNU og forfatter av boken Smart Læring har et godt poeng når han sier i sin presentasjon at Smart læring  gjelder optimalisering av læreprosesser ved hjelp av digitale tjenester og at elevene får lære i sitt eget tempo ut fra det de kan. Jeg har tro på at dette er veien å gå og at denne boken er nøkkelen til alle læreinstitusjoner, elever og lærerer for en bedre og tilpasset undervisning. Slik jeg ser det blir det et fint verktøy for læreren til å måle elevens prestasjon og veilede eleven videre gjennom opplæringsprosessen. Hva med lærerjobbene ? Det er den store usikkerheten vi møter idag. Hva er igjen av arbeidsoppgavene til en lærer og hvilke oppgaver skal de få når teknologien er på plass? Jeg tror vi har behov for lærere fordi vi trenger å omgås og samles i fellesskap for å samarbeide, utveksle erfaring fordi alle har forskjellige tolkninger av det man lærer, også kan det være nyttig å lufte det med andre enn en datamaskin. Hver ting til hver sin tid, mener jeg.

Hva skjer når det blir for mye av digitale tjenester og vi ikke ser løsninger i noe annet enn det den digitale verden har å tilby ?

Jeg er også av den oppfatning at når det blir for mye digitale tjenester  og når alt blir lagt til rette for at et enkelt tastetrykk skal gi svar på hvordan du finner lykken og kjærligheten og løser dine problemer, kan  det ta fra deg spontanitet, følelser, integritet m.m.  Jeg leste en artikkel i Aftenposten om Moderne digitale dating tjenester der ei jente på 24 år har datet mer enn 100 menn og sier : det er som om jeg har brukt opp følelsene mine, det er bare tomt. Det blir som Andreas Løes Narum(psykolog og samlivsterapeut) sier at det blir som en tur i godteributikken hvor man plukker og mikser og jeg er også sikker på at denne nettdating-kulturen kan påvirke hvordan vi nærmer oss hverandre og hva vi ser etter.

Tror du det er mulig å avvise og stå helt utenfor det  digitale nettsamfunn og den teknologiske utviklingen ?

Nei, jeg innser at digitale tjenester og teknologisk utvikling har blitt en del av min hverdag. Men jeg har ikke helt avvent meg fra å ta notater på papir og jeg leser  både papiravis og nettavis. Ved å delta i nettsamfunnet kan jeg bidra og påvirke ved å presse prisene ned gjennom de valgmulighetene jeg har fordi det dukker opp stadig nye aktører som kan tilby lavere priser. Gjennom digitalisert nettverk kan jeg få tilknytning til andre folk i forskjellige sammenhenger, gjennom venners venner, felles interesser, felles arbeidsplass, felles fritidsaktivteter, gjennom debatter, enkelttemaer osv.
Jeg har vokst opp i industrisamfunnet og kan defineres som “immigrant” i det digitale nettsamfunnet. For mange som driver handel idag vil jeg tro at de kan oppleve å føle seg utenfor det digitale nettsamfunnet, og har kanskje vanskligheter med å forstå den nye logikken som er å gå fra produkt til tjenestelogikk. Dette er en ny tenkemåte hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunder har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004)

Idag leser vi at charterselskaper  selger kniver, gryter og støvsugere i tillegg til reiser.  For meg er dette blitt en tendens for å overleve  i et marked med fri konkurranse. Det kan også være et markedstriks for å tiltrekke seg potensielle kunder til å bestille reiser.

Jeg forstår at vi har kommet i en ny tidsalder hvor kunnskap og informasjon er de største ressursene som skapes gjennom det digitale nettsamfunnet. Informasjonen ligger der ute i en stor database som kan være tilgjengelig for noen mens skjermet for andre eller åpen for alle. Kunnskap kan man enkelt få gjennom databaserte løsninger som e-læring eller elektronisk kunnskapsnettverk som fagforum, Youtube Tutorial m.m. Mens kompetansen opparbeides gjennom erfaring ved å lære av feilene vi gjør,  å forstå og bruke kunnskapen i praksis.

Konkurransebilde forandres og det jobbes på en global arena


Utviklingen betyr at de som driver handel idag må tenke nytt, bygge nettverk, ta i bruk den digitale infrastrukturen for å finne en forretningsmodell som passer for firmaets strategi og mål.


Bankene fant en forretningsmodell hvor kunden fikk en bank som aldri stengte med rimeligere banktjenester

Mekanismer i den digitale økonomien

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Network_effect.png

Ved å bygge nettverket stort øker også sjansen for å få interessante samarbeidspartnere, flere kunder og i henhold til Metcalf’s lov (antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser raskere enn antall deltakere) øker nytteverdien med antall deltakere. Det at nytteverdien øker eksponensielt og ikke proposjenelt med antall deltakere kalles nettverkseffekter.
E-handel med digitale tjenester utfordrer alle begrensningene vi finner i den industrielle produksjonen som kan være kapasitetsgrenser for produksjon, utfordringer knyttet til fysisk distribusjon eller tilgang til nok arbeidskraft.
Jeg opplever at utviklingen har blitt til et mer selvbetjent system hvor du styrer alt selv ved å dekke egne behov. Dette kan godt overføres på de som driver handel hvor vi frigjør oss fra et system, mal eller retningslinjer for å innrette oss etter vårt eget behov gjennom kunnskap, teknologi og forhold mellom mennesker. Vi setter kunden i sentrum som blir en samarbeidspartner og medprodusent.

Kilder

Cappelen Damm (udatert) Norsk næringsliv i et historisk perspektiv hentet fra :https://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid…
Tor Skoglund (2005), Fra jordbruk til olje og tjenester hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap- og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fra-jordbruk-til-olje-og tjenester

Halvor Hegtun (2016) Den norske eliten føler seg foreløpig ikke helt fjern hentet fra : http://www.aftenposten.no/amagasinet/Den-norske-eliten-foler-seg-forelopig-ikke-helt-fjern-611367b.html

Wikipedia,Fra Wikipedia, den frie encyklopedi  Digital dannelse hentet fra : https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_dannelse

Sigurd Bjørnestad (2016) Ingeniører overtar for legene på norske sykehus hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Ingeniorene-overtar-for-legene-pa-norske-sykehus-609195b.html
Arne Krokan (2015),  Tre spørsmål til Arne Krokan om adaptiv læring,  Gyldendal norsk forlag  hentet fra :  https://www.youtube.com/watch?v=lImrYBLAWBM&list=PLaV7cfBtdsLjyY7tGk28_ZmmqFF2jyp_A

Hilde Lundgaard,Bjørn Egil Halvorsen, Helle Skjervold (2016) Har moderne dating ødelagt kjærligheten? Amagasinet hentet fra http://www.aftenposten.no/amagasinet/Single-Christine-24-har-datet-mer-enn-100-menn-Det-er-som-om-jeg-har-brukt-opp-folelsene-Det-er-bare-tomt-608629b.html

Stephen L. Vargo & Robert F. Lusch, (2004) Evolving to a New Dominant Logic for Marketing hentet fra : http://www.iei.liu.se/program/sprek/intranet/valbara_kurser/722g60/filarkiv-2011/1.256836/VargoLusch2004a.pdf

Knut Erik Mikalsen (2016) Charterselskap selger kniver, gryter og støvsugere for å spe på inntektene, Aftenposten  hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Charterselskap-selger-kniver_-gryter-og-stovsugere-for-a-spe-pa-inntektene-609268b.html

Arne Krokan (2010) Den digitale økonomien (1.utg) Trondheim : Cappelen akademisk forlag

Kalender

august 2020
M T O T F L S
« jun    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Siste kommentarer

    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg
    error

    Del gjerne