Kristine Vanniez


Hva er et korrekt språk ? Noe av svaret fikk jeg fra  foredraget til Per Egil Hegge i Sandefjords bibliotek
Temaet handler om språk i endring og blir en fortsettelse fra mitt tidligere innlegg om Språk og identitet . I utgangspunktet skulle dette være en samtale mellom Helene Uri : forfatter, språkforsker og professor i kreativ skriving ved Høyskolen i Kristiania og Per Egil Hegge : norsk journalist og pressemann(tidligere redaktør av Aftenposten og A-magasinet) og kjent for sin faste språkspalte i Aftenposten. Men Helene Uri kunne ikke komme på grunn av sykdom. De har begge til felles om å verne om norsk skriftspråk og talespråk, samt normering av bokmål og nynorsk og språklig kvalitetssikring av lærerbøker. Per Egil Hegge innledet med en antekdote hvor Stoltenberg sa :
Brattli kommer ikke – trenger ikke vifte med flagg – men dere får boller og brus allikevel
I foredraget til Per Egil Hegge fikk jeg en forsmak på hans nye bok Den norske folkesjela og ordene som forteller hvem vi er. Den handler om norske fenomener som tur, natur, ski, snø, forikål, rømmegrøt, lutefisk m.m. I eksemplet om ski og snø forteller han om Kong Håkon som var opptatt av å forstå norsk kultur og fikk innføring i skigåing av Fridtjof Nansen. I gastronomiens verden og om forikål fortalte han om militærtjenesten i 1960 og  Ole Michael Selberg (idag norsk/polsk filolog) som ble mobbet for sin betydelige appetitt, satt en dag og spadde mistrøstig i en grålig og garantert vitaminfri masse som ble servert under navnet fårikål. Så sa han:
Det er først når man har stiftet bekjentskap med gardekjøkkenets særpregede fårikål, at man fullt ut appresierer den filosofiske dybden i det norske idiomatiske uttrykket «Det kokte bort i kålen».
Videre forteller han hvor vanskelig og innfløkt det norske språket kan være og spør åpent :
Er det noen som kan oversette Kvikklunsj i solveggen på engelsk ?
Ingen svarer,selvfølgelig, og det kan jeg på en måte forstå. Det beste uttrykket ville vært en fremstilling av et bilde kanksje. For å kunne oversette det særegne norske fenomenet til engelsk må du vite om det finnes et språkbilde som betyr det samme på det språket du oversetter det til, tror jeg. Men det kan aldri bli perfekt og det har jeg erfart når jeg leste boken  Soumission av  Michel Houellebecq på norsk. Videre trekker han fram uttrykket  “Han ble skutt” som har forandret betydning. Før betraktet vi det som en død person, mens idag er ikke det tilfelle. Også har vi to forskjellige betydninger av “du er en klovn” og “du er klovn” Oppsummering av ord og betydning : Lettferdige = Lett på tråden, prostituerte Lemfeldig = for snill, forsiktig, varsom, tilfeldig Forfordele = gi mindre enn det man har krav på Psykolingvistikk  =  studie om å se hvordan språkpåvirkning i hjernen fungerer og hvordan individet tilegner seg språk I Island har de forbud mot import av fremmedord. For telefon sier de sima og for mobiltelefon sier de farsima. I Danmark har de 27 vokaler som forklarer hvorfor ordforrådet bygges opp langsommere hos barn i Danmark  enn hos jevnaldrende i andre land. De mange vokallydene betyr at danske barn har større problemer med å avkode en struktur i foreldrenes tale enn barn fra andre land. Danskene har et større  forbruk av importerte ord som eksempelvis “å joke” (å spøke). Per Egil Heggen har gitt ut språkbøker som Heng ham ikke vent til jeg kommer, Ridende rytter til hest og Lamme lår og sukker biter . For å avrunde vil jeg si at det er alltid noe nytt og nyttig å lære i det norske språket. Det er fint å kunne se språkets utvikling i et historisk perspektiv og det var artig å høre foredraget til Per Egil Heggen som var muntert, lunefullt og lærerrikt.  I mitt tidligere innlegg Språk og identitet avsluttet jeg med :
Spent på hvordan språket vårt blir om 50 år, hva tror du ?
og i dette innlegget om språk i endringer har jeg følgende spørsmål :
Hva forbinder du med korrekt språk idag ?
Fint om du kunne gi din mening og ditt forhold til språket i kommentarfeltet så kan vi få igang en diskusjon om temaet.      


 

Igår fikk jeg høre litt om språk og identitet på biblioteket i Sandefjord.

 

Opplagt tema , tenker mange, men hvordan  kan vi  bidra med å utvikle språket vårt og hvilket forhold  har vi til språket vårt?

I panelet deltok :

Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

Han mener vi burde holde fast på dialekten vår fordi det er en del av vår identitet. Han selv er født i Arendal og har en forkjærlighet for de bløde vokalene. Språket vil uansett forandre seg med tiden og viser til norrønt språk som vi ikke lenger bruker idag. Han nevnte at samespråket viser seg å ha stor betydning blant de unge i lokalsamfunnet og som derfor er med på å styrke samespråket. Bokmålet er majoritetsnormen, mens nynorsk er identiteten til en del av den norske befolkningen.

Stephen Waltson, britisk-norsk språkforsker og forfatter, og professor i nynorsk skriftkultur.

Ordet identitet kommer fra det latinske ordet idem som betyr den samme. For Stephen Waltson har språket en vertikal og horisontal dimensjon. I den vertikale dimensjon går den utfra det synlige og usynlig maktforhold i en gruppe hvor man må være flere for at språket skal ha en identitet. Mens den horisontale tar utgangspunkt i individet som er lik seg selv så derfor har språket en identitet. Språket er også en dynamisk prosess hvor vi i fellesskap med andre kan skape endringer i språket.

Johan Harstad ,  forfatter, skriver romaner, noveller og prosatekster

Han tar utgangspunkt i seg selv og finner 4 språkidentiteter :

  1. Hanselv når han skriver, som jeg også ville beskrevet som varemerket og sin unike måte å skrive på som blir hans identitet.
  2. Sin opprinnelig stavangerdialekt som han pratet i sin ungdomstid
  3. Oslo som ble hans nye adresse  hvor han måtte luke bort ord og uttrykk for å bli forstått.
  4. Engelsk og spesielt amerikansk fordi han er ofte i Amerika og har fått med seg slanguttrykk og på en måte skapt sitt amerikanske språk og blir oppfatta som kul av de andre selvom han ikke føler det selv.

Jeg opplever i hvertfall at det norske språket er et dynamisk språk og at vi ikke er så opptatt av å rette på  talespråket til hverandre hvis vi sier noe feil fordi det viktigste er kommunikasjonen, det vi har å formidle og at vi står fram som den man er. Det kan være at andre ikke  oppfatter det samme som meg, men etter å ha bodd i Frankrike i over 20 år så har jeg opplevd å ikke bli forstått for å si det sånn. I fransk er det mange nyanserte ordlyder/fonemer som jeg måtte lære meg i begynnelsen. Jeg fikk veldig god trening ved å oppsøke forskjellige bakerier i by’n og forspiste meg på mange Chaussons aux pommes, Croissants, Pain au chocolat o.l.  Det ble også litt komisk når jeg flyttet tilbake til Norge og brukte i enkelte tilfeller uttrykk og mimikk fra fransk som jeg kan gi dere eksempler på her . Nok om det. På fransk sier de at et språk er “levende” og Johan Harstad nevnte tvserien Skam som et eksempel på språk i utvikling. Danskene har forrelsket seg i denne tvserien og laget sin egen Skam ordbok. Jeg har ikke sett filmen Skam,   tørr ikke rett og slett, også er det ikke min generasjon lenger. Men det er positivt at de bruker språket aktivt og gjør det mer levende.

Spent på hvordan språket vårt blir om 50 år, hva tror du ?

 

Kalender

desember 2018
M T O T F L S
« jun    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Siste kommentarer

    Follow by Email
    Facebook
    Google+
    http://www.vanniez.com/category/sprak">
    YouTube
    LinkedIn
    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg

    Del gjerne