Kristine Vanniez


Innledningsvis i videoen ovenfor nevnte jeg følgende fordeler ved å blogge :

  1. Tar kontroll over ditt eget navn i Google
  2. Lærer deg publiseringssystem
  3. Får øvelse i å kommunisere og skrive
  4. Mulighet til å utforske potensielle interesser
  5. Får øvelse i digital markedsføring

Det betyr nødvendigvis ikke at du får til alt på engang, men du lærer av feilene dine og vil etterhvert føle mestring ved å ta i bruk analyseverktøyene som hjelper deg og viser  hvor du kan gjøre forbedringer.

Følgende punkter har jeg notert meg når det gjelder å skrive et godt blogginnlegg :

  1. Fortelle en historie, tenke over at det er andre enn deg selv som skal lese på bloggen din
  2. Nøye med valg av overskrift, den bør resumere innholdet
  3. Skrive kort og konsist
  4. Skrive det viktigste først
  5. Bruke en aktiv stemme
  6. Bruke bilder, videor og figurer
  7. Utnytte sosiale mekanismer
  8. Oppgi alltid kilder

Kilder :

Hvordan oppstår gode ideer?

Hvordan sette opp en blogg



Hva er et korrekt språk ? Noe av svaret fikk jeg fra  foredraget til Per Egil Hegge i Sandefjords bibliotek
Temaet handler om språk i endring og blir en fortsettelse fra mitt tidligere innlegg om Språk og identitet . I utgangspunktet skulle dette være en samtale mellom Helene Uri : forfatter, språkforsker og professor i kreativ skriving ved Høyskolen i Kristiania og Per Egil Hegge : norsk journalist og pressemann(tidligere redaktør av Aftenposten og A-magasinet) og kjent for sin faste språkspalte i Aftenposten. Men Helene Uri kunne ikke komme på grunn av sykdom. De har begge til felles om å verne om norsk skriftspråk og talespråk, samt normering av bokmål og nynorsk og språklig kvalitetssikring av lærerbøker. Per Egil Hegge innledet med en antekdote hvor Stoltenberg sa :
Brattli kommer ikke – trenger ikke vifte med flagg – men dere får boller og brus allikevel
I foredraget til Per Egil Hegge fikk jeg en forsmak på hans nye bok Den norske folkesjela og ordene som forteller hvem vi er. Den handler om norske fenomener som tur, natur, ski, snø, forikål, rømmegrøt, lutefisk m.m. I eksemplet om ski og snø forteller han om Kong Håkon som var opptatt av å forstå norsk kultur og fikk innføring i skigåing av Fridtjof Nansen. I gastronomiens verden og om forikål fortalte han om militærtjenesten i 1960 og  Ole Michael Selberg (idag norsk/polsk filolog) som ble mobbet for sin betydelige appetitt, satt en dag og spadde mistrøstig i en grålig og garantert vitaminfri masse som ble servert under navnet fårikål. Så sa han:
Det er først når man har stiftet bekjentskap med gardekjøkkenets særpregede fårikål, at man fullt ut appresierer den filosofiske dybden i det norske idiomatiske uttrykket «Det kokte bort i kålen».
Videre forteller han hvor vanskelig og innfløkt det norske språket kan være og spør åpent :
Er det noen som kan oversette Kvikklunsj i solveggen på engelsk ?
Ingen svarer,selvfølgelig, og det kan jeg på en måte forstå. Det beste uttrykket ville vært en fremstilling av et bilde kanksje. For å kunne oversette det særegne norske fenomenet til engelsk må du vite om det finnes et språkbilde som betyr det samme på det språket du oversetter det til, tror jeg. Men det kan aldri bli perfekt og det har jeg erfart når jeg leste boken  Soumission av  Michel Houellebecq på norsk. Videre trekker han fram uttrykket  “Han ble skutt” som har forandret betydning. Før betraktet vi det som en død person, mens idag er ikke det tilfelle. Også har vi to forskjellige betydninger av “du er en klovn” og “du er klovn” Oppsummering av ord og betydning : Lettferdige = Lett på tråden, prostituerte Lemfeldig = for snill, forsiktig, varsom, tilfeldig Forfordele = gi mindre enn det man har krav på Psykolingvistikk  =  studie om å se hvordan språkpåvirkning i hjernen fungerer og hvordan individet tilegner seg språk I Island har de forbud mot import av fremmedord. For telefon sier de sima og for mobiltelefon sier de farsima. I Danmark har de 27 vokaler som forklarer hvorfor ordforrådet bygges opp langsommere hos barn i Danmark  enn hos jevnaldrende i andre land. De mange vokallydene betyr at danske barn har større problemer med å avkode en struktur i foreldrenes tale enn barn fra andre land. Danskene har et større  forbruk av importerte ord som eksempelvis “å joke” (å spøke). Per Egil Heggen har gitt ut språkbøker som Heng ham ikke vent til jeg kommer, Ridende rytter til hest og Lamme lår og sukker biter . For å avrunde vil jeg si at det er alltid noe nytt og nyttig å lære i det norske språket. Det er fint å kunne se språkets utvikling i et historisk perspektiv og det var artig å høre foredraget til Per Egil Heggen som var muntert, lunefullt og lærerrikt.  I mitt tidligere innlegg Språk og identitet avsluttet jeg med :
Spent på hvordan språket vårt blir om 50 år, hva tror du ?
og i dette innlegget om språk i endringer har jeg følgende spørsmål :
Hva forbinder du med korrekt språk idag ?
Fint om du kunne gi din mening og ditt forhold til språket i kommentarfeltet så kan vi få igang en diskusjon om temaet.      

Kalender

mars 2017
M T O T F L S
« feb   apr »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  

Siste kommentarer

    Follow by Email
    Facebook
    Google+
    http://www.vanniez.com/2017/03">
    YouTube
    LinkedIn
    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg

    Del gjerne