Kristine Vanniez


Mennesket er ikke i sin første revolusjon. Jordbruk, dampmotor, strøm og bil har vært viktige vendepunkter i historien. Mens denne gangen skjer utviklingen fortere enn forventet for veldig mange bedrifter og for folk flest.

Hvorfor anses den digitale revolusjonen som den mest radikale ?

I løpet av 45 år vil robotikk og kunstig intelligens kunne erstatte mennesker i alle jobber i følge en studie utført av Institute of the Future of Humanity ved Oxford University.

I følge den globale oppfatning av verdens ledende eksperter, vil maskiner være bedre enn mennesker på å oversette språk innen 2024, bedre til å kjøre lastebiler innen 2027 og være mer effektive i handel og salg innen 2031.

Den nye teknologien kommer til å få følger for de fleste av oss. Den vil endre hvordan vi utdanner oss, hvordan vi jobber og hvordan vi tjener penger.

 

Hva er Kunstig Intelligens og når ble den til ?

Historien om kunstig intelligens er like gammel som datamaskinen. Uansett kan begynnelsen på dette forskningsområdet dateres fra publikasjonene av matematikeren og logikeren Alan Turing i begynnelsen av 50 årene. og deretter den offisielle etableringen av forskningsområdet i 1956 på konferansen organisert av noen pionerer som John Mc Cathy, Claude Shannon og Marvin Minsky.

Kunstig intelligens er å lære en maskin å tenke, i motsetning til en “klassisk” datamaskin som er programmert til å utføre en bestemt oppgave.

KI Kunstig intelligens kan deles inn på 3 nivåer :

  1. ANI (Artificial Narrow Intelligence) Kunstig smal intelligens er i stand til å utføre en enkelt aktivitet. 
  2. AGI (Artificial General Intelligence er i stand til å løse svært varierte problemer som et menneske kan gjøre.
  3. ASI (Artificial Super Intelligence) har evner som går over kapasiteten til hva et menneske kan klare.

Kunstig Intelligens har påvirkningskraft i form av økt effektivitet, nøyaktighet og forutsigbarhet

 

Bransjer som drar nytte av Kunstig intelligens

page2image3827968

Landbruk: Bedrifter bruker autonome droner som hjelper bøndene å undersøke jordet deres, ta bilder som gir informasjon, for eksempel om fruktbarheten til enkelte parseller eller mengde vann som trengs for høsting. Kunstig intelligens kan også brukes til å optimalisere avkastnings utbyttet ved å forutse forskjellige miljøendringer og oppdage tilstedeværelse av ugress eller sykdommer.

page2image3850368

Luftfart : Den nye generasjonen av Kunstig intelligens av autopilot, utstyrt med flere nevrale nettverk, kan trenes opp ved å observere pilotenes adferd. Dataene som sendes ut i tusenvis av sensorer plassert på flyet behandles av skybaserte KI(Kunstig intelligens)-enheter for å overvåke ytelsen under flyvningen og øke sikkerheten gjennom programert vedlikehold.

page2image3844544

Kjøretøy : Vi begynner bare å se fordelene med avanserte førersystemer som sporbarhet, automatisk bremsing og parkeringshjelp. Tesla, BMW, Mercedes-Benz og Infiniti markedsfører også biler med autopilot mekanismer. Flere land tester fullt autonome og selvkjørende kjøretøy på offentlige veier. Med dette tempoet i teknologisk utvikling vil vi kanskje se salg av selvkjørende kjøretøy innen 2020-2025.

page2image3846112

Undervisning : Kunstig intelligens kan være med på å redusere kostnadene og tillater mange studenter å dra nytte av personlig undervisning og målrettet tilbakemelding. Tidkrevende vurderingsoppgaver kan nå støttes av KI-enheter, som frigjør tid for kursforberedelse og studentutveksling.

page2image3854624

Energi : Mange bedrifter bruker nå KI-teknikker for å identifisere borehull og optimisere prosessene sine ved å kombinere operasjonelle data med å forutse forstyrrelser. KI brukes også til å forbedre  effektiviteten av driften, forbedre forbruksprognosene og justere produksjonen mellom for eksempel vind og solenergi.

page2image3845888

Finans : Mange finansinstitusjoner investerer i kunstige intelligens for å tilby sine kunder avanserte løsninger og forbedre effektiviteten av deres virksomhet.  Kunstig intelligens revolusjonerer innenfor kreditt gjennom bruk av maskinlæring for å analysere flere datakilder knyttet til potensielle låntakere, utover enkle kredittpoeng. KI-baserte overvåkingsenheter brukes til å bekjempe svindel og motvirke økonomisk kriminalitet. Mange forsikringsselskaper støtter automatiserte støtteverktøy. 

page2image3870976

Reklame :Maskinlærings algoritmer gjør det mulig for nettbutikkene å tilpasse vist annonsering basert på flere faktorer som alder, geografisk plassering, preferanser, livsstil og kjøps historikk. KI kan gjøre justeringer i sanntid  for å optimalisere annonserings kampanjer, filtrere ut upassende annonser og utnytte offline data ved å anbefale andre produkter basert på brukerens preferanser.

page3image3881056

Helse : KI forbedrer seg innen medisinsk avbildning og oppnår bedre nøyaktighet enn mennesket i diagnosen av mange sykdommer som visse kreftformer, tuberkulose, ,pneumonier og blodinnfeksjoner. Ved hjelp av digitale medisinske journaler for pasienter som er screenet for KI, er det mulig å forutsi risikoen for hjerteinfarkt eller andre sykdommer. Nylig har nevrale nettverk blitt opplært for å forutsi kjemiske reaksjoner, noe som kan øke hastigheten på produksjonen av nye medisiner. Dette kan å forbedre ytelsen og effektiviteten til leger og forbedre den generelle kvaliteten på omsorg.

page3image3870080

Juridisk : KI øker effektiviteten hos advokater ved å simulere rettsavgjørelser basert på informasjon i journaler og rettspraksis. Domstoler bruker prognostiseringsverktøy som hjelper å bestemme beløpet på kausjon og lengden på straffen.

page3image3885088

Produksjon : KI, visuell inspeksjon og bildegjenkjenningsteknologier gjør det lettere med identifisering og telling av produkter og kvalitetskontroll i sanntid. 

page3image3802656

Handel : Butikkinnehavere kan utnytte KI og maskinlæringsteknikker for å gi sine kunder en mer interaktiv og personlig opplevelse. Butikkene er nå utstyrt med virtuelle assistenter som er  i stand til å svare på kundens spørsmål om produkt tilgjengelighet og funksjoner. Dyptgående læringsalgoritmer gir en bedre forståelse av kundens livsstil , 3D-sensing og forsterket virkelighetsteknologi gir prøverom og neste generasjons virtuelle utstillingslokaler en bedre kundeopplevelse.

 

 

Hvordan kan vi bruke vår påvirkningskraft til å styre utviklingen ?

  1. Øke vår kunnskap og huske at Kunstig intelligens er et verktøy
  2. Samle fagmiljøene innen lov, datasikkerhet, filosofi og økonomi for å sette opp retningslinjer og strategier for fremtiden

I Norges har vi fått vårt første forskningssenter CAIR ved Universitetet i Agder som har som hovedtema  maskinlæring, medisin, industri og filosofi. Målet er å samle et fagmiljø, og å lage algoritmer som løser intellektuelle oppgaver bedre enn mennesker.

I Europa ser vi begynnelsen på Ellis,  European Laboratory for Learning and intelligent systems . Oppdraget til ELLIS er å være til nytte for Europa på to måter :

  1. Vil ha den beste grunnleggende forskningen som skal utføres i Europa, slik at Europa kan forme hvordan maskinlæring og moderne KI kan forandre verden
  2. Ønsker å ha en økonomisk innflytelse og skape arbeidsplasser i Europa, og tror at dette oppnås ved fremragende og gratis grunnforskning, uavhengig av industriinteresser.

Brussel og den Europeiske kommisjon ønsker å sette Europa i førersete for utviklingen av Kunstig intelligens. Innen 2018 vil den Europeiske kommisjon presentere etiske regler innenfor Kunstig Intelligens hvor 24 EU-land er med, og hvor Norge også erklært sitt samtykke til å bli med.

Den som dominerer kunstig intelligens, vil dominere verden, sa Vladimir Putin 

Den digitale veksten er idag hovedsakelig tatt av USA og GAFAM (Google, Amazon, Facebook, Apple, Microsoft) og Kina med BATX (Baidu, Alibaba, Tencent, Xiaomi). Ingen av de ti mest kraftfulle selskapene i verden, når det gjelder kapitalisering eller innflytelse, er europeiske…

En global konkurranse for å vinne kampen om den digitale revolusjonen har startet, var det noen som sa.

Men hvem har nevnt noe om kampen om vår naturlige intelligens og hvordan vi kan  bruke Kunstig intelligens i undervisningen ?

Her er 10 måter hvor Kunstig intelligens kan gjenoppfinne utdanningsområdet :

  1. Automatiser grunnleggende oppgaver som karaktersetting
  2. Tilpasse elevens behov
  3. Hjelpe lærere å forbedre sin undervisning
  4. Opprette virtuelle veiledere for studenter
  5. Gi en nyttig tilbakemelding til lærere og studenter 
  6. Endre vårt forhold til informasjon og hvordan vi samhandler med den på
  7. Endre lærerrollen
  8. Gjøre læring gjennom prøving og feiling mindre skremmende
  9. Forandre måten skolen ser på studenter, underviser og hjelper studenter på
  10. Forvandle læringssteder og måten å lære på

Domoscio  er en nyetablert bedrift fra 2017 som jobber med konseptet tilpasset læring,som tilbyr personlig undervisning, tilpasset hvert enkelt behov etter nivå og innhold, Ønsker du å vite mer kan du ta en titt på videoen til Domisco nedenfor :

Hvem kan vel spå fremtiden når det gjelder Kunstig intelligens ? Men la oss håpe at vi enda har kapasitet til å tenke kritisk og akseptere at det finnes flere former for intelligens, det er ikke sagt at Kunstig intelligens er den beste på alle områder…..

 

Kilde 

Allianz Global Investor (ingen datoEn 2018, l’innovation en ligne de mire hentet fra https://siecledigital.fr/2018/03/14/comment-faire-face-au-nouvel-algorithme-de-facebook/
EMF (03.06.2018) L’intelligence artificielle – la dernière invention de l’homme hentet fra https://emf.fr/ec3_event/intelligence-artificielle-la-derniere-invention-de-lhomme/
TU Merethe Rud(14.07.2017)Kunstig intelligens 5 spørsmål om kunstig intelligens hentet fra https://www.tu.no/artikler/5-sporsmal-om-kunstig-intelligens/397886

 

 



Facebook lager kunstig virkelighet, som igjen er med på å produsere “venner” i millioner av eksemplarer! Mer enn 900 millioner Internett-brukere er aktive hver måned i hele verden.

Facebook er ikke bare en sosial møteplass, den bruker strategier som kan skape verdier og en forretningsmodell; en digital industri som jeg vil beskrive gjennom  prosessen fra idee til vellykket gjennomføring.

 

 

Hvordan ble Facebok til ?

Ideen til Facebook startet først med “Facemash”, en oppgave Mark Zuckerberg skrev i 2003, mens han gikk på Havard University. Denne applikasjonen kunne minne om nettsiden Hot or Not. som gir brukerne mulighet til å rangere og klikke på bilde som de mener er mest attraktivt.

I 2004 lanserte Zuckerberg “The Facebook”, på domenet thefacebook.com. Denne første versjonen var kun beregnet på studenter ved Harvard, og innen den første måneden var flere enn halvparten av studentene registrerte brukere. Zuckerberg fikk hjelp av Eduardo Saverin, Dustin Moskovitz, Andrew McCollum og Chris Huges for å markedsføre siden. I mars 2004 åpnet Facebook for universitetene Columbia, Stanford og Yale. I desember samme året når de en million aktive brukere.

Thefacebook er en online katalog hvor folk møtes gjennom sosiale nettverk ved universiteter og høyskoler. Vi startet Thefacebook fordi det var populært trend ved Harvard University. – Hjemmeside thefacebook.com/2004

Grunnlagt i 2004, Facebook har som oppgave å gi folk muligheten til å dele og gjøre verden mer åpen og tilkoblet. Folk bruker Facebook for å holde kontakten med venner og familie, for å oppdage hva som skjer i verden, samt dele og uttrykke det som betyr noe for dem. – Facebook Newsroom /2015

  

Den opprinnelige ideen har utviklet seg veldig fra å være thefacebook.com til Facebook som vi kjenner den idag. I begynnelsen var den reservert til å nå Harvard studenter, I underkant av 1 år etter sin lansering i 2004,  åpnet den seg til resten av verden. I 2006 åpnet Facebook registrering for alle over 13 år med en gyldig E-postadresse.

Idag har Facebook profiler, tidslinjer, meldinger, grupper, mulighet til å lagre og dele hendelser med andre, bilder/video, søkemotor, sider hvor det finnes media, kjendiser, varemerker for å nevne noen.

Styrken til Facebook ligger i sitt mangfold av innhold den har å dele, den har tross alt passert 2 milliarder aktive brukere totalt i hele verden og 3,5 millioner i Norge.

 

 

Hvem kan konkurrere med Facebook ?

Det finnes noen spennende nykommere og utfordrere til Facebook med liknende tjenester hvor kanskje bare 1  kan betraktes som konkkurent.

 

Hello, en fersk nykommer

Hello networks ble lansert i 2016 av Orkut Buyukkokten sammen med en liten gruppe av ex-Google ingeniører. Forskjellen fra Facebook er selve konseptet hvor vi samles rundt felles interesser i steden for å bruke  Like/Liker knappen på Facebook i hytt og pine.

Hello is the first social network built on loves, not likes. I designed hello to help you connect with people who share your passions.

stay beautiful,
signature
Orkut

 

Path, en mini-Facebook

Path er et sosialt medium, men i et mindre format enn Facebook. Administrerende direktør Dave Morin var med på å grunlegge Path i 2010, Han var en tidligere leder av Facebook som var med på å skape Facebook Platform og Facebook Connect.

På deres nettside beskriver de sine 3 verdier :

Enkelhet We believe in rejecting all but what matters. Kvalitet We believe well crafted spaces elevate us. Personvern We believe that you are not a product.

Pussig nok, står verdien Personvern (ovenfor) i kontrast med Facebook sin forretningsmodell, hvor nettoppp oss brukere = produktet.

 

Twitter, en Facebook rival eller ei ?

Innflytelsesrik, men uten en reell økonomisk modell, så uttrykker de seg med følgende verdi :

We believe in free expression and think every voice has the power to  impact the world.

Twitter gir muligheten til å dele informasjon på en effektiv måte gjennom teksbaserte meldinger på inntil 280 tegn, og i tillegg bygge på nye relasjoner. I Q4 2017 har mikrobloggingtjenesten 1,141 millioner brukere i Norge og 330 millioner aktive brukere i hele verden. Den har ikke nådd opp til å konkurrere med Facebook og sine 2,3 milliarder brukere, men har kanskje en mulighet til å hevde seg med sin særegenhet rundt :

Samfunnsengasjement : Vi engasjerer med beslutningstakere, myndigheter og sivile samfunnsborgere i markeder over hele verden for å fremme offentlige politiske spørsmål som er viktige for våre brukere, ansatte og aksjonærer.

Politisk handlingsutvalg : Vi er aktivt engasjert i USAs politiske spørsmål og valgregistreringsinitiativer som vil påvirke deg, din bedrift  og vår plattform.

Åpenhet : Vi deler en halvårlig Twitter Transparency Report rundt e-post personvern praksis, juridiske forespørsler vi har mottatt, og handlinger vi har tatt.

Pinterest, nettverket som vokser

Pinterest, lansert i 2010 er et nettsamfunn for deling av bilder og video. Den fungerer også som en interaktiv oppslagstavle for organisering av innhold etter interesser, hobby og begivenheter. Pinterest viser en økende vekst i 2017 (fra 592 000 i 2016 til 805 000 brukere i 2017 i Norge). Flere brukere og mer innhold gir merkevarene fordeler gjennom å lage deres eget visuelle univers som igjen generer trafikk på deres nettside. Men Facebook ser sine fordeler ved å integrere Pinterest, men også Instagram i sin direktemeldingstjeneste Messanger, som igjen gir muligheten for brukerne å dele direkte sine Pins(bilder,video) med andre. På den måten samler Facebook alle sine skatter på sin egen Platform og øker på den måten samhandling/interaksjoner mellom mennesker som igjen legger igjen informasjon om oss og det vi liker.

 

Google vs Facebook : kampen mellom giganter

Den nærmeste konkurrenten til Facebook er Google. I 2011 ble Google+ lansert for å konkurrere med Facebook. Det er ikke ført noe statistikk på antall registrerte brukere av Google+ i Norge per idag, men i henhold til Ipsos-MMI-gransker-dine-sosiale-medievaner fra 2013 har hver fjerde nordmann Google+ konto, med en daglig bruk på bare 5% er det langt lavere enn Facebook. 89% av alle som har Facebook-profil har også en Google+ profil, men kun 13% av de som bruker Facebook ukentlig eller sjeldnere bruker Google + daglig. Google+ er altså i liten grad en erstatning for Facebook.

Opprinnelig var Google bare en søkemotor, sannsynligvis den beste med hensyn til relevanse av linkene (linker til andre nettsteder med relevant informasjon). Siden da har Google bare multiplisert tjenestene sine med

  • Android (operativsystem for smarttelefoner)
  • Google Play(Applikasjonstilbud for smarttelefoner)
  • Gmail(e-post tjeneste)
  • Google Maps (kartverktjeneste)
  • Google Chrome (nettleser)
  • Google Analytics (web analyse)
  • Google Pay (betalingstjeneste)
  • Google Drive(online lagringstjeneste)
  • You tube (kjøpt i 2006, nettsted for opplasting,visning og deling av videoklipp )

Google har idag mye mer å tilby internett-brukere enn en enkel (men effektiv) søkemotor. Selskapet har blitt uunværlig for internett-brukere på mange områder.

Spørsmålet er kanskje om Facebook er eller kan bli uunværlig på samme måte som Google. Uten oss brukere, hadde ikke Facebook eksistert, vi er på en måte produktet til Facebook fordi vi engasjerer, liker, deler og legger igjen nok informasjon til at andre kan ha nytte av det for å tilby og selge  tjenester til oss.

 

 

Hvilken forretningsmodell bruker Facebook ?

Facebook  baserer sin forretningsmodell på Web 2.0 Det er et åpent system som kan omprogrammeres av andre, skreddersys til ulike formål av eksterne utviklere. Facebook tillater 3.part utviklere og forretningspartnere til å lage moduler som både integreres med Facebooks brukergrensesnitt og i tillegg får tilgang til Facebooks database og transaksjoner.

Grunnlaget eller fundamentet til en forrentingsmodell er å vite hva den skal tilby og til hvem.  Kundesegmentet til Facebook er alle i hele verden, den skal være en plattform hvor det skapes engasjement, hvor venner og famile møtes. Facebook tilbyer informasjonen fra brukerne som representerer produktet.

Alle er representert i Facebook sitt system hvor det er mulighet for å nå ut og kommunisere med andre på forskjellige måter, gjennom tekst, video, bilder m.m

 

 

Hvilke ressurser er Facebook avhengig av for å realisere ideen ?

Facebook ønsker å være møteplassen for hele verden derfor trenger de kompetanse på alle plan, innen forskning, design, prosjektering og offentlig politikk. 

Chris Cox , personal ansvarlig hos Facebook, tar imot 100 nyansatte hver uke. De blir spurt hvilken gruppe de vil jobbe i og hva de liker. Arbeidsplassen er like åpen som deres plattform, ingen lukkede dører, selv møterommet er åpent for innsyn, bare innrammet i glass.

 

 

Hvilken strategi bruker Facebook for å senke sine transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnadene refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.

Først må man finne ut hvor man bruker mest mulig ressurser, vurdere hvilke nøkkelressurser som er viktigst. Hos Facebook vil dette være brukerne som avgjør hvor attraktiv Facebook er for annonsører. Derfor vil nøkkelressursene til Facebook være de ansatte som skal utvikle gratis tjenester til forbrukerne slik at de tilbringer mesteparten av sin tid på Facebook, blir engasjert, klikker, liker, deler, kommenterer osv. Det kan være i form av bilder, video, tekst. Det viktigste er å gjøre Facebook siden så brukervenlig som mulig, legge til verktøy som har en merverdi for brukerne.

Facebook satser videre på Innovasjon

Et senter for Forskning og Utvikling

For å kunne lagre og få tonnevis av data til å modnes har, Facebook satt sammen et avansert informasjonssystem, noe som kan minne om et spindelvevnettverk i stor skala. Den er i stand til å lagre, identifisere, referere og klassifisere i nøyaktighet informasjonene og forbindelsene utvekslet mellom venner. For at dette skal bli lønnsomt, satser Facebook på innovasjon. I 2011, ble det brukt 388 millioner USD på FOU som tilsvarer 10,5 % av fortjenesten. Dette skal da være med på å finansiere avdelingen for forskning og utvikling, spesielt i California. De jobber med selve fundamentet av det sosiale nettverket ved å bruke en programvare Open Source eller Åpen kildekode. 

 

Facebook  & Open source (åpen kildekode)

Christine Abernathy, en Facebook utvikler, kildekodeforsker og medlem av Open Source teamet, sa at åpen kilde spiller en grunnleggende rolle i Facebooks oppdrag til å skape fellesskap og bringe verden nærmere hverandre. Denne ideologiske kampen er en motiverende faktor for Facebooks deltakelse i åpen kildekode. I tillegg står Facebook ovenfor unike infrastruktur- og utviklingsutfordringer, og åpen kildekode gir en plattform for selskapet for å dele løsninger som kan hjelpe andre. Open Source gir også en måte å akselerere innovasjon på og skape bedre programvare, og hjelper ingeniører med å produsere bedre programvare og jobbe mer åpent .

Produksjonslinje

Som mange nettgiganter har denne California giganten utviklet sitt eget produksjonsverktøy, sin plattform, som det er vanlig å kalle WEB
I 2007 tok Facebook en viktig beslutning: Å åpne dørene til fabrikken sin.

Målet: å øke verdien og produsere sine tjenester takket være andres ideer. De åpnet derfor programvarearkitekturen som støtter sitt sosiale nettverk til eksterne utviklere. Facebook Connect, nå Open Graph. De tilbyr verktøy, fra de enkleste til de mest sofistikerte, for å lage applikasjoner på Facebook eller gjennom  et grensesnitt eller interface fra utsiden. Resultatet blir nettsteder og applikasjoner som mater økosystemet og Facebook-dataene.

Start video

Trenger 1. klasses leverandører

For å sikre kvaliteten på produktet, prøver Facebook å sertifisere partnerne i tre år.

Fennek & Friends, nå Fanbooster er de eneste i Norge med Facebook Preferred Marketing Developer-status. Fennek har utviklet suksessen iFrapp, som gjør at kunder kan bygge sin egen app for kommunikasjon med fans eller kunder. Omkring 150 selskaper over hele verden er blant dem, Dette er bevis på hvordan Facebook beskytter kvaliteten på økosystemet. Det eneste den ber om er å bevise at de allerede har utviklet programvare kompatibelt med sin plattform for reelle kunder. Facebook sjekker minst en gang i året at partneren fortsetter å overholde tekniske retningslinjer og etterlevelse av Facebook sin politikken.

Hvordan blir teknologien brukt i praksis og hvordan skaper den innflytelse på oss ?

 

 

EdgeRank, Algortimen som skaper nettverkseffekter og tar oss med til nye høyder

Facebook er ofte den mest siterte, også den mest “fryktede” av ledere i sosiale medier og medier generelt.

Facebooks EdgeRank algoritme har som mål å løse et problem: hvordan fange oppmerksomhet, så lenge som mulig hos brukerne?

I henhold til studiene fungerer dette veldig bra. Samspillet eller interaksjonene skaper innflytelse ved å trykke på Like ikonene, skrive i kommentarfeltet, bruke dele knappen, antall klikk for å vise en publikasjon.

Vise engasjement rundt en publikasjon

Jo mer en publikasjonen skaper engasjement blant brukerne, desto mer øker Facebook algortimen sin rekkevidde på tidslinjene.

Publikasjonstype

Viser du engasjement på bestemte typer publikasjoner som for eksempel videoer og status, vil Facebook tilby deg denne typen innhold.

Innhold som er nytt og ferskt blir prioritert

Facebooks algoritme vil favorisere nylige publikasjoner til fordel for gamle som er ganske logisk for en sosial plattform. Facebook vil sjekke datoen du logget deg inn sist. Hvis din siste innlogging var for en uke siden, er det mulig at algoritmen viser en video av en av vennene dine for 5 dager siden fordi den har skapt engasjement.

Gjentakelsen av innholdet

Hvis et innhold, for eksempel en link til den samme artikkelen ble publisert av flere medlemmer av en gruppe, vil Facebook tolke dette som en publikasjon som vekker stor interesse og derfor vise dette innholdet som sier at “X” antall venner har delt og kommenterte denne publikasjonen.

Facebooks nye produkter

Plattformen tilbyr jevnlig nye funksjoner som Facebook Live. Dermed vil en publikasjon som bruker en av de nyeste funksjonene, ha mer synlighet i tidslinjene. En måte for Facebook å ha tilbakemelding på ytelsen til sine nye produkter. Algoritmen vil utvikle seg i samsvar med brukerens aktivitet og interesser. Dette er hvor indeksering av innhold spiller inn for å prioritere visningen på tidslinjen. I eksemplet nedenfor viser at indekseringsresultatet og synligheten vil være spesifikk for hver bruker på det sosiale nettverket

 

 

Skaper Facebook Increasing returns / Økende skalaavkastning  ?

Ja, dette er en digital tjeneste, som kan gjenbrukes flere ganger uten å måtte innvestere mer.

Facebook er en “selvpubliseringsplattform”. Her oppretter brukerne innhold, selv om det er deres eget (eller venners) innhold – som de liker, forteller til andre venner, familie eller hele verden, om hva de gjør og hvor de skal, så forteller de noe som er veldig viktig for Facebook.

De forteller dem hva bedrifter i hele verden vil vite om forbrukerne. Ja, Facebook får dine data. Hvert bilde du laster opp, hver gang du liker noe, forteller du Facebook hva slags steder du går til, hva slags mennesker du er med, og hva du liker, og gir deg muligheten til å kjøpe det du liker.

Størrelsen på nettverket er ikke alltid avgjørende for å skape økende utbytte, men også måten kommunikasjonen foregår på.

 

 

Hva vil være den kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket ?

Hvilke aktiviteter og ressurser som blir kritiske i forrentingsmodellen henger sammen med blant annet hvilken kunderelasjon som velges. I begynnelsen av dette året 2018, annonserte Mark Zuckerberg en stor endring i Facebook-algoritmen på nyhetsfeed. Innholdet vil nå vises slik at brukerne først og fremst ser elementene som deles av venner og familie, i stedet for bedrifter eller varemerker. Denne endringen har åpenbart konsekvenser for merkene som bruker det sosiale nettverket for å sende ut innhold.

 

Hvilke konsekvenser får det for varemerker og brukere ?

Varemerkene må lære å tilpasse seg denne algoritme-endringen og ta ibruk Facebook slik den startet. Med andre ord må de lære hvordan de skal samhandle med brukerne, forsøke å bygge tillit, med ekte relasjoner , delta i diskusjonsgrupper og ikke presse innholdet deres gjennom plattformen, som til slutt er en forvrengning av det sosiale nettverket .

Med denne nye algoritmen returnerer Facebook til det grunnleggende som ble en suksess: utveksling mellom brukere. I tillegg har Facebook avduket en ny funksjon, kalt “Lister”, som lar brukerne lage alle slags lister og dermed oppmuntrer til mer samspill mellom venner.

 

Hvor lenge kan Facebook mate sitt økosystem før det sprekker? Er vi mette eller vil vi ha mer ?

 

Kilder
Cision (14.03.2018) Comment faire face au nouvel algorithme de Facebook hentet fra https://siecledigital.fr/2018/03/14/comment-faire-face-au-nouvel-algorithme-de-facebook/
Arnaud Verchère (12.01.2016) Facebook, du reseau social au media hentet fra https://siecledigital.fr/2016/01/12/facebook-du-reseau-social-au-media/
Emmanuelle Delsol(18.05.2012) Facebook La Fabrique des amis hentet fra https://www.usinenouvelle.com/article/facebook-la-fabrique-des-amis.N174776

Statestikk Statista Number of facebook employees https://www.statista.com/statistics/273563/number-of-facebook-employees/

Ipsos https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q417



 

Tiltrekke potensielle kunder er stadig vanskeligere og konkurransen
er stor. Det er derfor viktig å vite hvordan man kan skille seg ut ved å tilby innhold med høy verdi. En personalisert video i e-postene dine, vil gi deg mulighet til å øke konverteringsfrekvensen og engasjement hos kunden.

Dette handler om å skreddersy dine budskap til brukere som allerede kjenner deg (Remarketing)

Men hvordan vet du “fra før” hvem som er interessert i dine produkter? Og hvordan kan disse nås ? 

Du (eller kanskje nettbutikken din?) har på ett eller annet vis, samlet inn mailadresser fra de som er interessert i dine produkter.

  1. Tidligere eller eksisterende kunder hos deg
  2. Interesserte som har meldt seg på nyhetsmail fra deg

 

Dersom du ikke har noen liste, hvordan kan du få inn nye e-postmottakere ?

Det enkleste er å begynne internt i din bedrift. Forklare nytten av at folk melder seg på og sørg for at ansatte er gode ambassadører for nyhetsbrevene.

Husk å utnytte alle kontaktflater. Kunnskapssenteret, bloggen, nettstedet, sosiale medier, e-postsignaturen, i resepsjonen, butikken, ved kurs, på faktura.

Pass på at påmeldingen skal være enkel og at fordelen ved å melde seg på kommer fram. For eksempel  «Vær med i trekningen av…» eller enda bedre «Hold deg oppdatert…». Kort fortalt må det være en verdifull eller nyttig grunn til å melde seg på.

Det finnes tjenester som dessuten kan spesialtilpasse slike e-poster alt etter hvilke mottagere det er snakk om og hvor i en eventuell kjøpeprosess disse er, og hvilke produkter de har vist interesse for. Der er det mange muligheter.

I tillegg kan du matche dine epostlister mot brukerdatabasen til Facebook, og lage deg et egendefinert publikum til å bruke til retargeting på Facebook, basert på e-postadressene du har samlet inn. Og til og med bruke dette til å spesialtilpasse annonser på Facebook og Instagram for å treffe disse.

 

Først, hva er egentlig greia med video?

Du ser dem overalt – i nettaviser, sosiale medier, blogger og på hjemmesider. I 2019 vil video utgjøre mer enn 80 % av all trafikk på internett. Video er i vinden som aldri før, og det er ikke uten grunn:

 

Her er noen enkle råd for å lage en personalisert video i e-postene dine :

1. Hold det kort

Det er sannsynlig at halvparten av abonnentene som åpner e-postene, bruker mindre enn 10 sekunder til å lese dem. Ikke bry deg om å prøve å vise en fullfilm i e-posten din. 

2. Hold filstørrelsen lav

En annen god grunn til å holde videoen din kort er at du også vil prøve å holde filstørrelsen så lav som mulig, slik at videoen ikke trenger  buffer for å begynne å spille. Husk at mange mennesker åpner e-postene dine på mobile enheter som kanskje ikke har den raskeste nedlastingshastigheten.

3. Når er det best å bruke video ?

Noen gode brukstilfeller kan være hendelsesmeldinger, nye produktlanseringer, eksklusive intervjuer, etc. Pass på at du har riktig målgruppe for videoen, og at det faktisk legger til verdi for e-posten.

Videoen er med på å skape engasjement hos kunden, men for at alt skal være på plass før du sender e-posten, er det lurt å følge disse punktene :

1. Be om samtykke –  markedsføringsloven knyttet til e-post

Seriøse tilbydere av e-postmarkedsføring nekter deg faktisk å sende ut e-post dersom du ikke kan redegjøre for at mottakere har samtykket, uansett om det er bedrift eller person. De opererer med strengere regler enn Markedsføringsloven, og det er ikke helt uvanlig at de stenger ute aktører som ikke følger retningslinjene. En annen ulempe med dårlig mottakerliste er at du raskt klassifiseres som spammail av kjente mailtilbydere, for eksempel Gmail.

Markedsføringsloven sier at e-post og SMS er forbudt dersom du ikke har fått aktivt samtykke eller dersom det ikke er en eksisterende kunde. E-post til bedrifter, for eksempel post@-, firma@-adresse er lov. Altså e-post som ikke retter seg til en bestemt fysisk person.

Regler eller ei. Dersom du ønsker å opprettholde et godt renomme er det lurt å be om samtykke. Det er dessuten mottakerne som har godkjent å få nyhetsbrev som er den mest effektive målgruppen.

 

2. Lag en plan

Hvem skal motta e-posten? Hva slags informasjon trenger mottakerne dine? Hva ønsker du å oppnå med dette? Hva ønsker du å formidle? Hvor ofte skal du sende?

Det kan være lurt å lage en innholdsplan med info om hvilken kunnskap du ønsker å dele. Altså hvilket innhold skal du produsere? Når skal det publiseres?

 

3. Tydelig  og målbare handlinger

De mest effektive nyhetsbrevene har enkle og korte budskap  og et eksempel på oppsett kan se slik ut :

Det finnes nok flere eksempler, men poenget er at du fokuserer på noe konkret som du ønsker at leseren skal gjøre, og gjør dette tydelig og enkelt for brukeren.

 

4. Relevans

Kan du segmentere mottakerne dine på noen måte?

  • Alder, kjønn, geografi?
  • Basert på ulike produkter eller tjenester?
  • Basert på interesser?
  • Basert på adferd?

Med informasjon om mottakerne dine kan du segmentere/dele opp listene. Adferdsbasert markedsføring er blitt veldig populært. Remarketing er kanskje den mest kjente formen innen displayannonsering. Når det gjelder nyhetsbrev kan du lage triggerbaserte nyhetsbrev basert på adferd.

Relevans kan også skapes gjennom måten du skriver på og hvordan du ordlegger deg. Vær personlig! Istedenfor å prate om selskapet ditt bør du henvende deg til leseren. Bruk ord som du, deg, «ditt nye…»,  «derfor skal du…». Se gjerne for deg en av mottakerne når du skriver teksten, og den blir straks mer personlig.

 

5. God timing

Andre produkter og tjenester er populære ulike deler av sesongen. Dunjakkesalget gikk for eksempel veldig bra når det ble gjort i forbindelse med nyttårssalget og når kulda «endelig» hadde kommet.

Ulike tider på døgnet kan også være relevant. Når ønsker du at mailen skal bli lest?

  • På vei til jobb
  • På jobben
  • På sengekanten

Legg merke til hva som fungerer for dine nyhetsbrev. Det som er helt sikkert er at vi er i ulik modus på ulike tider av døgnet. Vi har kanskje mer tid til å lese en god artikkel på sengekanten, mens påmelding til kurs gjør vi kanskje etter å ha spurt sjefen på dagtid.

 

6. Lag relevant innhold

Korte konsise nyhetsbrev funker som regel best. Det er viktig at brukeren skjønner hva det handler om og at de raskt forstår fordelen av å lese brevet. Det beste er å gå rett på sak og illustrerer det med bilder og noen få ord.

Et bilde sier mer enn tusen ord og en video mye mer

 

 



Forretningsmodellene må tilpasse seg de ytre forholdene (delingsøkonomi, tjenestefokus, bærekraft, åpen innovasjon/eksterne kunnskapskilder og samarbeid) som stiller krav til hvordan en virksomhet skal drives.

 

Før brukte vi forretningsplan som beskrev den planlagte bedriften mer eller mindre i detalj, også var det tid for å etablere og investere. Ofte viste det seg at produktet/tjenesten ikke traff markedet – kundene var kanskje noen andre enn man hadde tenkt,

Idag bruker vi forretningsmodell som betyr at ideen må testes, det nytter ikke bare å anta noe, man må sjekke ut mot virkelighet slik at antagelser blir til visshet. Dersom det viser seg at det man trodde var feil må man justere og endre i henhold til det man finner ut.

En forretningsmodell er aldri ferdig, men i stadig utvikling

 

I artiklen  Fremtiden for forretningsmodellinnovasjon  skrevet av Tina Saebi, gir hun først en beskrivelse av endringsdriverne og hvordan de skaper et behov for nye forretningsmodeller,  tar  opp og drøfter problemstillinger rundt hvordan forskjellige forhold (ledere som ikke er bevisst på selskapets forrentingsmodell, nøler med å endre standpunkt, mangel på kunnskap m.m) kan hindre en effektiv endring av forretningsmodeller. Videre viser hun i hvilken grad  innovative forretningsmodeller er særlig relevante for å styrke norske selskapers konkurranseevne og overleve i møte med nye trender i fremtiden.

I en undersøkelse bekreftet 55 % av de intervjuede topplederne at de vurderte nye forretningsmodeller som viktigere enn nye produkter og tjenester som en kilde til konkurransefortrinn ( Economic Intelligence Unit, 2005)

 

Verdiløftet som beskriver produktet eller tjenesten og  kundesegmentet som forteller til hvem vi ønsker å levere produktet er selve fundamentet som resten av Forretningsmodellen bygges rundt(Alexanders Oswald Business model Canvas)

I mitt tidligere innlegg tok jeg opp den nye tenkemåten hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunden har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004).

I tillegg er det viktig å ha forståelse for de ytre forholdene/ trendene som jeg skal belyse og drøfte utfra artikkelen  Fremtiden for forretningsmodellinnovasjon

 

For å bygge opp en forretningsmodell er det viktig å se på trender og det som påvirker forretningsmodellene.

By Christoph Roser at AllboutLean.com under the free CC-BY-SA 4.0 licence

Vi er nå inne i den  4. industrielle revolusjone som er  sammensmelting av teknologier som vil endre kundenes forventninger, forbedre produkter og tjenester digitalt. Dette krever igjen at selskapene samarbeider på nye og innovative måter (Schwab 2016).

 

Sammensmelting av teknologier, ja. Det er for eksempel ikke lenger skille mellom de forskjellige type medier som TV,radio,avis/ukeblader, de har på mange måter smeltet sammen til å bli et medium. Utfordringen for dem er hvordan skal de skille seg ut når de konkurrerer om de samme kundene, eller gjør de det ?

 

Med utgangspunkt i forskning fra Senter for tjeneteinnovasjon (CSI) venter vi at 4 fremvoksende trender/endringsdrivere vil få økt betydning i årene som kommer :

 

1. Delingsøkonomi

I følge en undersøkelse er de 5 viktigste delingssektorene (1) lån mellom privatpersoner, (2)formidling av arbeidstjenestervianettet,(3) privat boligformidling, (4) bildeling, og (5) videostreaming. De nye forretningsplattformene ( eksempelvis Uber, Airbnb, Det gir miljøgevinst ved at de reduserer avfall, øker brukseffektiviteten og oppmuntrer til at det utvikles bedre produkter ved å redusere overskuddet som dannes av overforbruk og overproduksjon (Botsman & Rogers, 2011).

Det er videre 3 hovedmodeller innen delingsøkonomien :

  1. Produktservicesystemer : referer til en tjeneste som gjør at produkter som eies av et selskap, kan deles, eller produkter som er i privat eie, deles eller leies ut til andre. Den mest vanlige produktservicesystemet er bruks- eller utleiemodellen, der et produkt som eies av et selskap eller en privatperson, kan deles mellom flere brukere gjennom en tjeneste. Forbrukerne bryr seg dermet ikke om å eie en gjenstand, me om det midlertidige behovet som den dekker
  2. Gjenbruksmarkeder : oppfordrer til gjenbruk og videresalg av gamle gjenstander i stedet for at de kastes. Denne modellen stiller spørsmål ved det tradisjonelle forholdet mellom produsent, detaljist og forbruker og bryter med prinsippene kjøp mer og kjøp nytt. Det er ikke noe direkte eierforhold til gjenstanden i gjenbruksmarkeder, som i stedet tilbyr et felles marked der brukerne kan bytte gjenstander.
  3. Samarbeidende livsstiler : gjør at mennesker med samme interesser kan komme sammen og dele og utveksle ikke-materielle verdier som tid, rom, relasjoner. Kort sagt kan disse trendene tilby selskaper nye måter å engasjere seg i forretningsmodellinnovasjon på.

 

I sammenheng med å bevare planeten vår, så ser vi at mye av det vi eier opptar plass, vi har kanskje ikke bruk for det hele tiden, og da er det helt klart at vi kan få andre til å dra nytte av det man eier selv, enten ved å låne gratis, leie eller selge. Jeg er helt sikker på at selskaper også må tenke på samme måten enten det gjelder kunnskap , fysiske gjenstander eller tjenester.

 

2. Tjenestefisering/Tjenestefokus

Rask utvikling av informasjonsteknologi har gjort at tjenester har tatt over for produksjon som den fremste drivkraften i verdensøkonomien. Mange produksjonsselskap er i ferd med å gå over til tjenester, det vil si å integrere tjenestekomponenter i selskapets øvrige virksomet. Overgangen fra å selge integrerte produkter og tjenester som gir bruksverdi illustreres kanskje best av IBM, General electrics og Hewlett-Packard, som alle har gått over fra produksjonsselskaper til tjenestebaserte organisasjoner. Tjenestegjøring bringer selskaper nærmere kundene og gjør at de bedre kan forstå brukernes behov. De styrker kundeforholdet og øker kundelojaliteten.

 

I dette tilfelle handler det igjen om at vi ikke lenger er opptatt av masseproduksjon,  men heller å finne løsninger rundt produktet man allerede har og utvikle det i tråd med kundens ønske og behov.

 

3. Åpne innovasjonsmodeller

Økende forsknings- og utviklingskostnader og kortere levetid på produkter gjør at selskaper ikke lenger kan basere seg på den tradisjonelle lukkede innovasjonsmodellen, der innovasjon og Forsknings- og utviklingsarbeid er godt beskyttet innenfor selskapet. Faktiskt blir selskaper mer og mer avhengige av tilgang til eksterne kunnskapskilder og samarbeid mellom enkeltpersoner, selskaper og andre organisasjoner for å sikre effektiv nyskapning.

Definisjonen på Åpen innovasjon innebærer ulike praksiser som nettdugnad, innovasjonskonkurranse, felleskontrollerte virksomheter, forsknings- og utviklings-allianser, lisensteknologi fra et universitet eller deltakelse i nettverk for å koordinere nyskapende aktivitet. Fellesnevneren i disse eksemplene er at de legger til rette for målrettet håndtering av kunnskap inn i organsasjonen- så vel  deling av kunnskap. For å få en god overgang fra lukket til åpen innovasjon må det samtidig innføres en forretningsmodell som støtter denne nye samarbeidslogikken med eksterne partnere.

 

Det som er urovekkende er innenfor medisinsk forskning og den siste saken som gjelder muskelsykdommen Spinal muskelatrofi (SMA) og den skyhøye prisen på legemiddelet  Da spør jeg meg om kanskje løsningen ville være større åpenhet, innovasjonskonkurranse, felleskontrollerte virksomheter, forsknings og utviklingsallianser som gjør at ikke en enkelt leverandør kan ha monpolet på hvor mye et liv er verdt. Prisen er uetisk og verdien på et liv er ikke målbart.  Oppgavene må fordeles, det må samarbeides og forskningstiden vil forhåpentligvis bli kortere og mindre kostbar.

 

4. Bærekraft


I mange industrier er materialbruk, energiforbruk og miljøpåvirkning eksempler på viktige diskusjonstema.EU kommisjonen legger stor vekt på behovet for en mer sirkulær økonomi som innbefatter gjenbruk, reparasjoner, renovering og resirkulering av eksisterende materialer og produkter.

Det er 2 motivasjonsfaktorer som får selskaper til å handle ansvarlig :

  1. Fra et normativ perspektiv må ledere handle på en moralsk måte.
  2. Fra et strategisk perspektiv kan investering i ansvarlig e forretningsmetoder gi konkurransefortrinn i form av bedre omdømme og kundetilfredshet samt reduserte kostnader.

Bærekraft må være en integrert del av bedriftens forretningsmodell og gjenspeiles i måten selskapet skaper, leverer og fanger opp verdi på.

 

I mitt tidligere innlegg om det nye økonomiske samfunnet  nevnte jeg at den sirkulære økonomien skaper et nytt vekstmarked i motsetning til overproduksjonen i de fleste av dagens globale “commodity” markeder.  Nettopp ved  å flytte fokus fra konsum av flest mulig produkter til bruk av tjenester man trenger, vil det bidra til å fremme produktkvalitet. Det er fordi det gir tilbyderen av tjenesten insentiv til å lage produkter med så lang levetid og lite vedlikehold som mulig for å minimere egne kostnader. Jeg ser for min del e-bilen som et godt eksempel. Batteriet kan kanskje føre til forsøpling, men det kan også være et problem som kan løses. Jeg har tro på at ekspertene på dette feltet er i gang med å finne en løsning på problemet.

 

Forretningsmodellinnovasjon som en ny kilde til konkurransefortrinn

Med økt globalisering, krysspollinering av bransjer og rask utvikling i mobil- og nettverksteknologier er det ikke lenger holdbart for mange selskaper å kun konkurrere på pris eller teknologi. I stede for å bruke store summer på forskning-og utvikling for å vinne teknologikappløpet, kan et selskap ved å endre sin forretningsmodell skrive om spillereglene.  Det vil si at selskapet kan omdefinere industristandarder for hvordan man vanligvis gjør forretninger, tenke nytt om hvordan selskapet skaper, leverer og fanger opp verdi.

For eksempel oppfant ikke Apple digitale musikkspillere, men de presenterte den nye teknologien i en ny forrentingsmodell som omdefinerte standardene i industrien. Ved å knytte eiere av plateselskaper opp mot sluttbrukerne og dermed gjøre digital musikk lettere tilgjengelig (iTunes), ble selskapets forretningsmodell en innovasjonsplattform for eksterne parter.

 

Styre forretningsmodellinnovasjon

For å tilrettelegge for forretningsmodellinnovasjon i praksis er det viktig å forstå hva som kan lette og hva som kan hindre innføring av endringer i et selskaps forretningsmodell.

Utfordring 1 : Forutinntatt holdning til nåværende forretningsmodell

Råd 1 : Sikre balanse i hvordan best utnytte eksisterende forretningsmodell og samtidig åpne for nye og forbedrede forretningsmodeller

Utfordring 2 :Mangel på strategisk forståelse på lederplan

Råd 2 : Utvikle verktøy som gjør det mulig å analysere egne og konkurrenters forretningsmodeller

Utfordring 3 : Forrentningsmodellers kompleksitet

Råd 3 : Gi ledere kompetanse til å bli eksperter på innovasjon av forretningsmodeller

Utfordring 4 : Manglende lederskap

Råd 4 : Sikre at dedikerte team og enkeltpersoner i organisasjonen har ansvar for å arbeide med forretningsmodellinnovasjon

Utfordring 5 : Motstand i organisasjonen

Råd 5 : Designe organisasjonkulturer som åpner for innovasjonskultur

 

Utfordring 1 viser et selskaps dominerende logikk, den  utvikles over tid og definerer hvordan bedriften skaper og fanger opp verdi. Ettersom den dominerende logikken beskriver den rådende kunnskap om hvordan verden fungerer, og hvordan selskapet konkurrerer i denneverden, har den stor betydning for hvordan informasjon behandlees. Funn som ikke samsvarer med den dominerende logikken i selskapet, blir ofte avvist og selskapet blir offer for sin forutinntatthet for den nåværende forretningsmodellen.

Disse selskapene kan kan altså ikke se nye muligheter utenfor sin forretningslogikk. Det er derfor viktig å finne en balanse melom å utnytte den nåværende forretningsmodellen og samtidig utforske og eksperimentere med nye forretningsmodellideer.

Utfordring 2 viser mangel på forståelse av et selskaps eksistrende forretningsmodell og forutsetningene den bygger på. Dersom en ikke har kunnskap om analytiske verktøy for å fastsette og vurdere den gjeldende forretningsmodellen, kan en ikke effektivt evaluere og innføre innovative forretningsmodellideer.

Utfordring 3  Innovasjonsprosessen har en iboende kompleksitet og usikkerhet. Det kan være vanskelig for ledere å vurdere eksisterende forretningsmodeller og evaluere nye ideer. Det blir mer tidspress, som gjør at ledere ofte ikke klarer å tenke lenger enn til lønnsomhet og legger for mye vekt på den nåværende driftsmodellen. Det kan føre til at ledere fortsetter å følge den nåværende forretningsmodellen helt til slutten av modellens levetid, uten å spørre seg selv om dden er hensiktsmessig med tanke på konkurranse og nye markedstrender.

Eksperimentering er viktig for å utvikle nye forretningsmodellideer. Ressursrigidetet, mangel på insentiver og lite autonomi kan redusere motivasjonen og viljen til å eksperimentere med nye forretningsmodeller. Når ledere må oppnå en viss lønnsomhet, vil de være mindre villige til å eksperimentere med alternative forrentingsmodeller.

Utfordring 4  Mangel på lederskap referer til at ingen enkeltperson har fått delegert eller har evne til å innovere forrretningsmodellen. Det bør være toppledelesen som har ansvaret for dette fordi det er de som har oversikt ovre hele driften. Men sannsynligvis vil admiistrerende direktør delegere ansvaret for forretningsmodellen til den som er daglig leder i forretningsenheten. Daglig leder vil eller kan imidlertid ikke alltid endre på status quo, ettersom han eller hun er for godt kjent med den nåværende modellen til å utfordre den.

Utfordring 5 som gjelder motstand innen organisasjonen er det avgjørende å velge riktig team for arbeid med forretningsmodellinnovasjon. Det er flere interessenter som er involvert i å omforme et selskaps forretnigsmodell, og dette kan føre til store konflikter mellom avdelinger eller resultatenheter. Det er derfor viktig at teamet er enige om kjerneverdier, overbevisninger og ideer for å fremme godt samrbeid om forretnignsmodellinnovasjon.

 

Lederen har kanskje oversikten, men alle i et firma burde være inneforstått med  hvordan firmaets eksisterende forretningsmodell fungerer for videre å kunne formidle disse verdiene ut til kundene .

Jeg tror det er viktig å se forretningsmodellen som et økosystem for å skape verdier og ikke en “butikk”.

I all sin alminnelighet, hvis vi tenker utfra oss selv, vet vi at alle jobber er rutinebasert, men tenker vi egentlig over hva vi kunne forandre på i vår egen jobbhverdag for å skape verdier ?

 

 

 



Mediene har fått en ny uttrykksform gjennom internett hvor Google og Facebook definerer spillereglene for hvordan innholdet skal se ut. Nyhetsbilde blir oppstykket, mediene blir mer lik hverandre og mangfoldet svekkes. Mediene må vise hvem de er og hva de står for, ikke la seg dirigere av de store aktørene. Lettere sagt enn gjort, kanskje.

Er Media i en identitetskrise ?

I mange tilfeller blir ikke samfunnsoppdraget gjenomført som forventet. Det kan være temaer/saker som vi kanskje aldri får høre om fordi journalister har knapphet med tid, ressurser, og prioriterer heller saker som belønnes med antall “likes” eller innhold som kan spres og gå viralt.

Hva med journalistikken  og  vær varsom-plakaten, ?

Det blir et etisk dilemma  om valget mellom det å være lojal mot yrket eller la seg lokke av å spille dobbelt roller; drive journalistikk og reklamejournalistikk.  som kanskje er til fordel for  medieeirne så lenge det er penger å tjene.

På den ene siden har du journalister, på den andre siden PR-byråer/rådgivere og mitt i mellom, den store teknologi-stormen som gjør at alt går i hverandre og vi ser snart ikke forskjell på hva som er reklame og hva som er redaksjonelt innhold.

 

I nettavisene finner vi Native advertising  som ser ut som et redaksjonelt innhold, men det kan like gjerne omdøpes til reklamejournalistikk, et  betalt innhold som glir inn som en naturlig del av det eksisterende innholdet på nettstedet som vi ser eksempler på nedenfor.

Native advertising /Reklamejournalistikk  vs     Nyhetsartikler/Journalistikk 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den nye medieindustrien utvikler seg mot det som er smidig, enkelt, raskt og kommersielt.

Konsekvensene er at informasjonssystemene (informasjons- og kommunikasjonsteknologien og individene, gruppene, organisasjonene og samfunnene rundt den.) våre angripes og at tilliten til mediene svekkes.

Nettjournalistikken har ført til fragmentering av nyhetsbilder, noe som har gjort det mer uoversiktlig.

Konvergensen(ulike typer teknologier som smelter sammen) er kjernen til den digitale teknologien som gjør det mulig å lage forskjellige typer innhold (audio,video,tekst) i det samme formatet og sende det ut på PC, mobil,tv :

  • 1 produkt kan representere funksjonalitetene til alle de andre : Telefonen gjør mer enn å ringe, den tar bilder, spiller av musikk, kobler opp mot internett og gps og kartfunksjoner. Dette kaller vi Teknologisk konvergens
  • Presentasjon og bruken av innhold, smidighet ved å ta i bruk det digitale, for å sende ut samme innhold på forskjellige kanaler og på forskjellige måter. Dette kaller vi innholds konvergens

 

Det er ikke lenger skille mellom de forskjellige type medier som TV,radio,avis/ukeblader, de har på mange måter smeltet sammen til å bli et medium. Dette kaller vi mediekonvergens

Den teknologiske konvergens og innholdskonvergens er opprinnelsen til forandringer i produksjon, markedsføring av produkter, tjenesteinformasjon og servicekommunikasjon.

Denne kombinasjonen utvikler økonomisk konvergens som igjen lager en form for industri av de nye informasjon og kommunikasjonsteknikkene, som assosierer telekommunikasjon, radiodiffusjon, informasjonsteknologien og forbruker elektronikken.

I en sammenslåing finner vi bestanding  en dominerende part. Utfordringen er å kunne tegne et organisasjonskart som gjør at arbeidsoppgavene blir fordelt slik at journalister får utført sitt samfunnsoppdrag og skaper mangfold.

I hvilken retning går det og hvordan ser medielandskapet ut for oss  idag?

Internett har vært med på å revolusjonere mediebransjen og idag kan alle være sitt eget medium og utvikle sin innflytelse på  Blogger, Facebook, Youtube, Twitter, Instagram m.m.

Mens tradisjonelle medier som TV, Radio og aviser er”én til mange”-medier med enveis kommunikasjon, er nettmediene i større grad”én til én”-medier hvor du får servert nyheter etter ditt behov, ønske og  tilgjengelighet :

 

Med interaktive informasjons-tjenester får brukeren større innflytelse og kan delta i en dialog.

 

 

 

Nye medier bruker internett som kommunikasjonskanal mellom avsender og publikum

 

Gamle medier begynte med aviser som hadde monopol med sitt opphav fra Gutenberg sin oppfinnelse av trykkeriet også kom journalistyrket som idag ikke lenger får den tilliten de engang hadde.

Etter og ha lest kronikken Slik er fremtidens journalister i Aftenposten er det en tankevekker når en journalist sier :

Jeg vil egentlig gjerne skrive godt om noe som er viktig i samfunnet – og så blir jeg satt til å dekke kjendisfester!

Kunsten for mediebransjen er å bli sett i en verden med overflod av informasjon . Spørsmålet idag er om vi trenger å vite fakta fordi vi allerede har tilgang til vår egen skreddersydde versjon av sannhet -en som det stod så fint i en artikkel fra Frittord.no .

 

Dagens medielandskap har forandret vår måte å konsumere nyheter på og gitt mediene utfordringer i hvordan de skal tjene penger og nå flest mulig leser.

 

I grafen nedenfor ser vi tydelig i hvilken retning utviklingen går

Medieutviklingen fra 1960 til 2016/2017

Kilde

Fra 2011 til 2016/2017 ser vi at bruken av internett har økt i forhold til TV. Det kan være litt misvisende fordi internett brukes til så mangt – også tv-seing. Vi bruker  internett i forbindelse med jobb, studier/skolegang, mens TV er gjerne noe vi bruker fritiden til. Internett er på mange måter mer en plattform for forskjellige medieinnhold enn et medium i seg selv.

Det er interessant å se at mobilt innhold har økt fra 2009 til 2016/2017 med 69%. Kan det skyldes inntoget av smarttelefoner og nettbrett ?

Telefonen gjør nyheter tilgjengelig hvor som helst, så lenge man enten har et abonnement på mobilt bredbånd eller tilgang til trådløst nettverk.

Dagens media har blitt på en måte en samhandling mellom mennesker og datamaskiner. Det resulterer i et produkt hvor estetikk, brukervennlighet, ergonomi, kognitiv teknologi, design, psykologi og sosiologi spiller en stor rolle for hvordan vi oppfatter denne prosessen.

 

Hvem produserer nyheter og hvordan skjer det ?

Idag er det ikke bare journalistene som formidler et budskap, hver og en av oss kan bli sitt eget medium og utvikle sin innflytelse :

  1. Journalistene står først
  2. Bloggerne følger etter
  3. Stjernene finner du  på sosiale medier
  4. De engasjerte som viser det autentiske og  personlige
  5. Ekspertene på områdene som jobber i studiegrupper,organisasjoner, ikke så familiære men skaper tillit med deres synspunkter

Oppgaven til pressekorpset er å skape engasjement, legge fram en interessant erfaring, den bør være ekte, innovativ for å få oss til å bli ambassadører til budskapene deres.

Journalistene idag har mangel på tid og trenger derfor å kunne utnytte de verktøyene som finnes for å være effektive i jobben :

Inbound marketing handler om å markedsføre bedriften gjennom blogg, e-bøker, SEO, sosiale medier og annet innhold for å tiltrekke lesere

Brand content/Varemerkebygging handler om kvalitet i innhold, som instruerer sluttbruker, gir nyttig informasjon for å hjelpe brukerne i sine valg, får dem til å tenke eller blir rørt eller identifiserer seg med innholdet.

Innholdet er laget for å være engasjerende enten med humor, overraskelse, innovasjon, ekspertise, følelse og med storytelling

Aftenposten er eksempel på medier som oppretter egen avdeling for kommersielt innhold. Dette forsvarer de nettopp med behovet for å hente inn nye inntekter og samtidig forbedre opplevelsen av å lese Aftenposten.

De profesjonelle innenfor markedsføring, presse og kommunikasjon lager det samme innholdet ( blogg, web artikler) og ser etter de samme påvirkerne (journalister, blogger, påvirkere), bruker de samme sosiale medier(twitter, facebook og linkedin) og møter de samme utfordringene (ROI og engasjement). Derfor må de samarbeide for å hente innflytelse og ta i bruk annonsetjenester som eksempelvis Google AdWords som jeg har skrevet et innlegg om tidligere .

Facebook-tjenesten  instant articles er en ny måte å lage raske, interaktive artikler på Facebook. Den er allerede tatt i bruk blant mange kjente medier som The Guardien, New York Times, The Washington Post, BBC news. 

  • 10 ganger raskere enn hva tilfellet er med standard mobile nettsider.
  • Instant articles er kun tilgjengelig på mobil som markeres med et lite “lyn” øverst til høyre på artiklens bilde.
  • Facebook beholder trafikken, mens mediene får hele eller mesteparten av inntektene fra annonsene.
  • Du forlater med andre ord aldri Facebook-applikasjonen fra din mobil, for å lese artikler, bloggposter og nyheter.

Dagbladet var først ute i Norge med instant articles på Facebook og det er i hovedsak debattstoff som havner på Facebook sin instant-articles side :

Er det forsvarlig å la seg lokke inn i Facebook sin tjeneste-hule uten å tenke over at du kanskje mister uavhengighet, varemerke (verdiene du står for, budskapet du vil formidle).

Det skulle ikke forundre meg om NRK, vår allmennkringkasting blir bitt av basillen og gir seg hen til Facebook.

Hva handler dette om ?

Makt, kontroll og evnen til å forutse brukernes interesser og behov. Foreløpig er det Facebook som har tatt på seg denne rollen som et nettsamfunn/sosialt medium som bryter de tradisjonelle forskjellene og skaper kollektive identiteter.

Vi snakker om å overleve i den nye æra av teknologi og at det er andre spilleregler som gjelder for det vi kaller det postfaktuelle samfunn hvor samfunnsdebatt i stor grad er frakoblet hva som er fakta, og argumenter fremsettes ut fra hvorvidt de appellerer til følelser uavhengig av om de er sanne eller ikke.

Alternative fakta er det visst noe som heter :

I forbindelse med Trumps insettelsessermoni som USAs 45. president var det flere medier som videreformidlet bilder som viste at langt færre møtte opp for å se Trump ble tatt i ed enn da Barack Obama ble innsatt i 2009.

Presidentrådgiver Kellyanne Conway sa at pressesjef Spicer ga «alternative fakta» da han beskrev publikumet under innsettelsen  som «det største noensinne», skriver NBC News.

Fakta beskrives som realitet og virklighet, men folk kan leve i hver sin mentale virklighet og da blir det ikke lett å bli enig om hva som er faktagrunnlaget.

Et annet fenomen er falske nyheter som også tolkes på forskjellige måter som:

  • Propaganda for å få oppmerksomhet
  • Nyheter som er diktet opp for å tjene annonsepenger

Leserne igjen kan :

  • Spre nyheten videre med hensikt
  • Dele nyheten litt tilfeldig og mekanisk uten mål og mening

Pressen kalles ofte for  den 4. statsmakten – etter lovgivende (Stortinget), dømmende (domstolene) og utøvende (regjeringen). Mens sosiale medier har begynt å omtales som den femte statsmakten.

Vi opplever vel at mediene er tilgjengelig for oss hele døgnet og bruker mediene mange timer daglig. I enkelte situasjoner kan vi kanskje føle at mediene styrer livet vårt og bestemmer hva vi skal mene og gjøre.

Hvilken forretniningsmodell bør mediene velge ?

Vi ser på forretningsmodellen som et økosystem for å skape verdier og ikke en “butikk”, vi resonnerer mot modeller som er mer kompleks og med fler innfallsvinkler.

Internett og mobilnettet er idag hjelpemidler for en ny uttryksform, koordinering og forhold som bryter de tradisjonelle forskjellene og som skaper kollektive identiter : mellom private og det offentlige, mellom hierarki og samarbeid mellom toppnivået til bunnnivået og bunnivået til toppnivået, mellom representasjon og deltagelse.

Assosiativ modellen : Web gjør det mulig å lage strukturer som baserer seg bare på frivillighet, uten forretningsmodell. Et eksempel på dette er Wikipedia

Web 2.0 utvikler seg utifra gratis modeller finansiert med reklame. Media må tiltrekke seg trafikk for å avklare reklameverdien av merket media og sine reklameannonsering på sin nettside.

Freemium : basistjenesten er gratis, mens den mer avanserte tjenesten er mot betaling. Linkedin bruker denne. Erfaringen er viktig i denne modellen. Prøve nye ting vil si at forbrukeren kan bli bevisst over tjenesten/produktet, som igjen kan gi den en verdi.

Systemet Adwards : gir muligheten til å nå forbrukeren i det øyeblikket hvor de utfører et søk på et produkt eller tjeneste. ROI(return on investment)følger opp nøkkelord, sammenligning av kampanjer med nøkkelord, fremvisning av bevegelsene til de besøkende.

Fremtid Web 3.0 : Eksempel Page Rank fra Google, som analyserer sammenhengen fra en Web side til en annen og velger det beste svaret til hvert enkelt behov.

Marketing 2.0 : beskriver den moderne forbruker som en ekspert, delt inni post-moderne tribuer sentrert rundt en aktivitet, eller merkevare. Media idag har deltagerverktøy og  prioriterer dialog og kommunikasjon, mer enn en enveisutsendelse, og bruker alle mulige teknologier for å nå sitt publikum.

Vi lager kreative støtteverktøy som er ment å gjøre journalistene flinkere enn før og frigjøre tiden sin til å dekke saker som krever tid og som ikke blir fanget opp i  sosiale medier.

Mens mange journalister opplever kanskje å ikke kunne levere på mediemangfold fordi eierne har en annen oppfattelse av journalistikken og benytter anledningen til å automatisere prosesser som tidligere er gjort av journalister og finner ut at robotjournalister kan være løsningen.

Facebook og Google har tatt større andel av annonsekronene og sitter igjen med mye makt og informasjon.

Mediene blir mer og mer lik hverandre, de må kanskje redefinere seg selv, finne ut av hvem de er og hva de står for, hvordan de vil selge merke media og gå sammen om en felles plattform uten å svekke mediemangfoldet.

 

Hva tror du ?

 

Cyndie Bettant/Cision (8.02.2017)  Transformation-digitale-relations-presse hentet fra https://siecledigital.fr/2017/02/08/transformation-digitale-relations-presse/

Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit /Kantar Media(20.10.2017) Statusrapport for radiolytting hentet fra http://www.tns-gallup.no/globalassets/medier/radio/statusrapport-radio-2017-20-10-17-futsater-og-jortveit.pdf

Hans-PetterNygard-Hansen (22.03.2016) Facebook Instant Articles er god «butikk» hentet fra  https://hanspetter.info/facebook-instant-articles-er-god-butikk/

 




I denne videoen får du innføring i hvordan du kan opprette din første kampanje med Goodlge AdWords






Content Marketing som omtales titt og ofte vil bli med andre ord også en viktig  del av søkemotoren i fremtiden. 



Innledningsvis i videoen ovenfor nevnte jeg følgende fordeler ved å blogge :

  1. Tar kontroll over ditt eget navn i Google
  2. Lærer deg publiseringssystem
  3. Får øvelse i å kommunisere og skrive
  4. Mulighet til å utforske potensielle interesser
  5. Får øvelse i digital markedsføring

Det betyr nødvendigvis ikke at du får til alt på engang, men du lærer av feilene dine og vil etterhvert føle mestring ved å ta i bruk analyseverktøyene som hjelper deg og viser  hvor du kan gjøre forbedringer.

Følgende punkter har jeg notert meg når det gjelder å skrive et godt blogginnlegg :

  1. Fortelle en historie, tenke over at det er andre enn deg selv som skal lese på bloggen din
  2. Nøye med valg av overskrift, den bør resumere innholdet
  3. Skrive kort og konsist
  4. Skrive det viktigste først
  5. Bruke en aktiv stemme
  6. Bruke bilder, videor og figurer
  7. Utnytte sosiale mekanismer
  8. Oppgi alltid kilder

Kilder :

Hvordan oppstår gode ideer?

Hvordan sette opp en blogg



 

I dagens nettsamfunn finner vi et spekter av folk som har forskjellige kunnskap, holdning og tilnærming til digitale tjenester og den nye teknologien generelt.

Først ut er digitale immigranter som har erfaring fra det industrielle arbeidssamfunnet, men som nå må omstille og lære seg den nye måten å forholde seg til den nye teknologien og til hverandre på og som stort sett foregår på nettet.

Mens de digitale innfødte har fått med seg det meste av de digitale verktøyene gjennom oppveksten med nettspill og andre digitale tjenester som har blitt en naturlig del av deres hverdag.

Det startet i 1990 med internet og e-post, videre i år 2000 med netthandel som bygget seg opp til å revolusjonere markedet, og spesielt mediene som måtte konkurrere med aktører som Amazone,eBay for å nevne noen.

Vi har veldig ofte fokus på teknologien og tjenestene som blir utviklet og glemmer å nevne oss mennesker som skaper verdiene ved å ta i bruk tjenestene og produktene. Derfor vil jeg ta opp følgende spørsmål :

  1. Hvem er vi ?
  2. Hvilken styringsmodell ville egnet seg best på arbeidsplassen ?
  3. Hva er nytt innenfor etter- og videreutdanning
  4. Hvordan får man kundefokus og hvilke grep kan tas for å få en bærekraftig utvikling i det nye økonomiske samfunnet ?

Dette er 4 spørsmål som jeg skal drøfte og begrunne etterhvert, men jeg begynner med meg selv og min personlige erfaring før den digitale teknologien kom inn i bildet.

I 1967 ble jeg født, etterhvert som jeg lærte å gå og løpe var det gata i nabolaget som ble min arena, der hoppet vi tau, paradis, spilte dødball og mye annet. Musikken på 1980-tallet var disco og pop og den hørte vi på LP-plater, kassettspillere, også på diskoteket som ble samlingspunkt for å danse og ha det gøy.

Så kom arbeidslivet  med en  innarbeidet holdning og tro på struktur og orden. På 1980-tallet slo Jappetiden til ( JAP -Young Aspiring Professional)  med høy selvtillit og ambisjoner blant folk. Oljefunn i Nordsjøen stod for mye så det var ikke mangel på penger og velstand hos folk.  Men det varte ikke lenge før denne tiden tok slutt og endte med at oljeprisen falt, det ble boligkrakk og flere år med bedrifter som gikk konkurs.

Jeg opplever at barn og unge idag  er mer hjemme enn tidligere men allikevel har de mye kontakt med hverandre på sosiale medier. Det er vel det som skiller oss fra min generasjon hvor det var felles leker ute blant andre hvor vi brukte stemmen vår til å rope og kjefte på hverandre og kroppen til å løpe, hoppe og sloss. Idag er det ingen barn i gata eller nabolaget som leker lenger og disse barna begynner å bli voksne i veldig tidlig alder og starter kanskje milionbutikk som  Youtuberen Evan på 8 år. Det virker irrelt i mine øyne, men det er et faktum.

Skal vi gjøre noe med det ?

Internet og sosiale medier er blitt den nye arenaen for veldig mange, men vi tar den i bruk på forskjellige måter derfor vil jeg tro at vi har noe å lære av hverandre.

Hvem er vi egentlig ?

Babyboomer er den som nærmer seg pernsonsalder og “Boomer” som meg er etterkommerne av de som vokste opp etter 2. verdenskrig. Det som kjennertegner oss er vel at vi er pliktoppfyllende og synes det er viktig å løse problemer i møter hvor vi kan se hverandre i øynene.

Generasjonen X  er aldersgruppen fra 35-45 år som er generelt veldig familieorienterte, vil ha alt, få til alt, høy lønn,  vil realisere seg selv og sitter derfor igjen med en stor frustrasjon.

Generasjon Y i  aldersgruppen  25-35 år jobber gjerne mye, men skal også ha en grunn til å gjøre det. Denne generasjonen utfordrer bedriftene på verdispørsmål. Hva er klimamålene? Hva er formålet med bedriften?

Generasjon Z  er i alderen fra 15-25 år og  kanskje den mest ekstreme generasjonen som ser på verden som en lekeplass like mye som en arbeidsplass. For å fange deres interesse må du gjøre det på 8 sekunder. De ønsker å lære noe på egne vilkår, trenger ikke møter for å snakke med andre, de jobber digitalt og fungerer perfekt i virtuelle team.

Generasjon Alpha er dagens barn som  vil starte entreprenørskap i ung alder som tar risiko, feiler, men får tid til å utvikle seg og skape renome, nettverk og lykkes med det. De vil handle på nett og er i større grad på sosiale medier enn tidligere generasjoner og vil i fremtiden håndtere de store utfordringene som blant annet global oppvarming.

Hvordan kan vi best styres på jobben idag, tror du?

Med en Modern Agile  styringsmodell som passer for alle i økosystemet vil samhandlingen bli enklere, effektiv , friksjonsfri og smidig.

Modern Agile modellen utviklet av Joshua Kerievsky, CEO i  Industrial Logic, en internasjonalt anerkjent pioner, utøver og forfatter av moderne programvareutviklings metoder.

Den representerer et samfunn i vekst som er interessert i å effektivisere, forenkle og forbedre hvordan folk lærer å være smidig for å oppnå gode resultater.

Kilde

Den består av de fire prinsippene som klargjør formålet og veileder oss mot en bedre risikostyring, større kapitaleffektivitet, økt empati og reduserer arbeidsstress.

Verdensberømte organisasjoner som Google, Amazon, Airbnb og andre er levende bevis på kraften i disse fire prinsippene. Men du trenger ikke å være et merkevareselskap for å ta i bruk Moderne Agile modellen.

Kilde

FÅ FOLK TIL Å VÆRE ENESTÅENDE, SPESIELLE OG BLI BEDRE gjelder ikke bare for kunder men for alle i hele økosystemet, fra dem som bruker, skaper, kjøper, selger og finansierer våre produkter og tjenester. Steve Jobs forklarte engang hvordan Apple tilnærmet seg produktutvikling ved først å spørre “Hvilke utrolig fordeler kan vi gi til kunden? Hvor kan vi ta med kunden?” snarere enn å se på den fantastiske teknologien vi har og kan markedsføre.

Kilde

SKAPE TRYGGHET OG SIKKERHET Å gjøre sikkerheten til en forutsetning vil si å innarbeide en trygg kulturpsykologi for å oppnå høy ytelse og for å unngå frykt.- Lytte til hverandre – Bry seg – Være nysgerrig – Ikke dømme men være medhjelper for å løse et problem.

Kilde

EKSPERIMENTERING OG RASK LÆRING er noe Agile samfunnet har øvd på i årevis. Det handler om å ta risiko og lære av feil. Eksperimentering og rask læring hjelper oss med å oppnå kontinuerlig forbedring

Kilde

LEVERE EN KONTINUERLIG VERDI vil si å dele opp arbeidet og ha et team som jobber med én oppgave om gangen for å levere ting raskere og på en sikker måte.

Utfordringene ligger også på arbeidsmarkedet som krever fleksibilitet, omstillingsdyktighet og evnen til å tilegne seg ny kunnskap i takt med utviklingen.

For de som trenger påfyll på CV og større kunnskap på et eller flere felt så kan MOOC (Massive open online course) være en løsning.

 MOOC-konseptet for økt kompetanse og bedre etter- og videreutdanning i arbeidslivet

Kilde

MOOC (Massive Open Online Courses). Kurset er kun nettbasert og kan ha svært mange studenter.  Det er i utgangspunktet gratis og uten formelle opptakskrav. Mange tilbydere av MOOC-kurs tar likevel betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for studenter som har fullført kurset.

MOOC bølgen har vokst seg stor i Usa og den er i fremmarsj i Europa. Kjente universiteter som Stanford og University of Pennsylvania var tidlig ute med å knytte seg til Coursera, en plattform som tilbyr 117 kurs, mens Harvard og MIT eier portalen EDX. I tillegg til å formidle kurs fra disse to universitetene, tilbyr også EDX kurs fra Berkeley.

MOOC konseptet ligger nesten i navnet Massive Open Online Courses, de skal nå flest mulig ved å utnytte teknologien for å skape bedre og mer effektive læreprosesser. Den tar i bruk en sosial konstruktivisme  og konnektivisme . Undervisningen er tilpasset elevens utviklings- og mestringsnivå og går ut på å bygge sin egen kunnskap gjennom å være aktivt innvolvert (learning by doing), hente informasjon og samarbeide med andre i og utenfor studentkretsen gjennom det sosiale nettverket.

For nærmere opplysninger om MOOC og oversikt over utdanningsplasser kan du klikke deg inn her.

Etter og ha sett på hvordan vi kan styres på jobben og tilpasse oss kompetansenivået i samfunnet, kan vi se på hvilke grep næringslivet må ta for å hevde seg i konkurransen om kundene.

Mange store tradisjonelle firmaer har tøffe tider i vente når deres forretningsmodell blir foreldet og må konkurrere med disruptive selskaper som bygger på nye sterke teknologier med kundefokus fremfor produktorientering.

Hvordan får man kundefokus idag ?

For mange som driver handel idag vil jeg tro at de kan oppleve og føle seg utenfor, og har kanskje vanskligheter med å omorganisere seg og ta i bruk digitale tjenester på en riktig måte og forstå den nye logikken som er å gå fra produkt til tjenestelogikk. Dette er en ny tenkemåte hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunden har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004).

På samme måte fortsetter denne tenkemåten i den sirkulære økonomien som legger mer vekt på tjenester og tjeneseøkonomi ved at man kan leie i stedet for å eie, kjøpe flere reparasjons- og vedlikeholdstjenester, men også tilby det som tidligere ble sett på som avfall som råvare i nye prosesser.

Økonomien er et begrep som beskriver produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser.

Den sirkulære økonomien skaper et nytt vekstmarked i motsetning til overproduksjonen i de fleste av dagens globale “commodity” markeder.  Ved å flytte fokus fra konsum av flest mulig produkter til bruk av tjenester man trenger, vil det bidra til å fremme produktkvalitet. Det er fordi det gir tilbyderen av tjenesten insentiv til å lage produkter med så lang levetid og lite vedlikehold som mulig for å minimere egne kostnader.

McKinsey har lagd en oversikt kjent som Resolve, et rammeverk som består av 6 prinsipper for å ta i bruk ressursene på en produktiv, kreativ og lønnsom måte.

Regenerate (Regenerere): Skifte til fornybar energi og materialer, gjenvinne, beholde og gjenopprette helse- og økosystem.

  • Utfra et produkt kan man finne nye tjenester  som andre bedrifter kan ha nytte av og samtidig skape nye arbeidsplasser.Det eksempelet finner du hos Nespresso i videon nedenfor :

Share (dele) prinsippet : dele eiendeler (rom, bil, apparater), bruke om igjen, forlenge livet gjennom vedlikehold, design for holdbarhet og oppgradering.

  • Uber kan være et eksempel på hvordan vi kan utnytte ressursene og skape et miljøvennlig og et bærekraftig samfunn

Optimise (Optimalisere): Øke ytelsen, effektiviteten av produktet, hindre sløsing i produksjon og forsyningskjeden, utnytte store data, automasjon, fjernmåling og styring

  • Toyota er kjent for sitt produksjonssystem og sitt mål om en bærekraftig utvikling

Loop (sløyfe) : Bygge om produkter eller komponenter,  resirkulere materialene, trekke ut det biokjemiske fra organisk avfall

  • H&M  tilbyr sine kunder å gi fra seg klær for resirkulering og gjenbruk. H&M sammen med Fretex er med i et nordisk prosjekt kalt Nordic Commitment, som skal utvikle nordisk sertifisering for seriøse, ansvarlige aktører som oppnår høye mål for ombruk og gjenvinning.

Virtualise (Virtuell) : bøker, telefon, musikk, reise, netthandel, autonome jøretøy

  • Skype er et eksempel på en teknologisk nyvinning, kalt disruptiv teknologi. Den har erstattet fasttelefonen, den er billigere, tilpasset dagens samfunn hvor det er behov for tilgjengelighet og nærhet når avstandene blir store.

Exchange (Utveksling): Erstatte gamle med ikke-fornybare materialer, ta i bruk nye teknologier (3D printer), velge ny transport / tjeneste, kombinasjonen av ulike transportformer (multimodal transport)

  • Tesla tar i bruk ny teknologi, en 3D printer som er med på å spare tid, kostnader og mindre forurensning ved å produsere lokalt.

Den sirkulære økonomien forener økonomi og økologi som vi har sett eksempler på ovenfor i Generate-modellen. Det betyr at  alle råvarer som inngår i produksjon kan gjenbrukes kontinuerlig i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall.

Videre finnes det forskningsområder innen biomedisin og nanoteknologi som søker å kopiere naturen.”Blåøkonomi” inititativet og hvor et av prinsippene tar for seg utvikling av nye grønne forretningsmodeller som forklares slik : I naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi og alle biprodukter er kilden til nye produkter og avall eksisterer ikke. I følge en rapport til Romaklubben i 2010 beskrives 100 innovasjoner som kan skape 100 millioner arbeidsplasser de neste 10 årene.

Idag gir teknologien oss muligheter, men den forandrer også samfunnet vårt ved at vi må tilegne oss ny kunnskap og kompetanse. I og med at næringslivet styres etter vår atferd, behov og kompetanse vil jeg håpe at det nye økonomiske samfunnet vårt vil bidra til en mer rettferdig fordeling av våre goder og gi oss bedre tilgang til arbeidsmarkedet.

Kilder

 Anette Hobæk Ravnsborg (2016) Generasjon X, Y eller Z hentet fra : https://www.online.no/trender/generasjoner.jsp

Modern Agile (ingen dato) Principales, Community hentet fra :http://modernagile.org/

eLearning Industry, Marisa Keramida (2015) The Pedagogy Behind MOOCs: Instructional Design Adjustments For “Massive” Learning hentet fra : https://elearningindustry.com/the-pedagogy-behind-moocs-what-elearning-professionals-should-know

Utdanning.no (ingen dato) hentet fra https://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/mooc

Arne Krokan (2010) Den digitale økonomien (1.utg) Trondheim : Cappelen akademisk forlag

Stephen L. Vargo & Robert F. Lusch, (2004) Evolving to a New Dominant Logic for Marketing hentet fra : http://www.iei.liu.se/program/sprek/intranet/valbara_kurser/722g60/filarkiv-2011/1.256836/VargoLusch2004a.pdf

Innovasjonsbloggen.com (2016) Hva er sirkulær økonomi hentet fra :https://innovasjonsbloggen.com/2016/02/18/hva-er-sirkulaer-okonomi/

Corporate Eco Forum(2015) Closing the Loop: Getting Started on the Circular Journey hentet fra : http://www.corporateecoforum.com/closing-the-loop-getting-started-on-the-circular-journey/



Jeg har fått i oppgave å fortelle om hva denne utviklingen betyr for meg personlig og finne ut hva den kan bety for dem som driver handel i samfunnet idag. For å kunne danne meg en mening om dette trenger jeg å forstå utviklingen, hvilken drivfkraft som tar oss med til digitale tjenester og nettsamfunnet vi lever i idag.
Utgangspunktet for denne oppgaven er BNP (Bruttonasjonal produktet) som forteller meg at det er idag størst verdiskapning innenfor tjenester sett i forhold til industri og jordbruk. Tjenester tar over 75% av BNP, mens industri ligger på 15% og jordbruket på 0,5%.
For å få et bedre perspektiv, la oss se tilbake på det som har skjedd i historien og utviklingen som har tatt oss med der vi står idag.

By Christoph Roser at AllboutLean.com under the free CC-BY-SA 4.0 licence

JORDBRUK, INDUSTRI OG TJENESTER                                kan vi dele opp i 3 kategorier : primær-,sekundær- og tertiærnæringer. Hver av disse kategoriene gjorde seg gjeldene i hver sin tidsperiode.
Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapningen i Norge primærnæring. Den  kjenner vi igjen i jordbruk, fiske og skogbruk hvor menneskene arbeidet direkte med råvarene ved hjelp av enkle redskaper eller direkte menneskekraft.
Videre ser vi en økning av sekundærnæringen i den første halvdel av 1900-tallet gjennom industri, bygg og anlegg og oljeutvinning hvor råvarene ble bearbeidet. Mens bidraget fra jordbruk, fiske og skogbruk til BNP gikk ned, gikk produksjonen opp som skyldes økt mekanisering, stadig mer industrialisert drift som gir bedre muligheter for å skape stordriftsfordeler.
Denne tendensen utviklet seg videre i tertiærnæringen som er en tjenesteytende næring som varehandel, banktjenester og frisører til undervisning og datakonsulenter. Med økning i internasjonal handel ble det sterk konkurranse fra land med lavere lønnsnivå enn Norge. Mange bedrifter flyttet produksjonen til utlandet for å spare penger som førte til nedleggelser av mange industriarbeidsplasser. Men samtidig har verdien av industriproduksjonen i Norge hatt sterk økonomisk vekst, også ut fra et internasjonalt perspektiv. Det ser vi på Norges naturressurser som fiske og vannkraft, og oljevirksomheten har vært med på å påvirket annen næringsvirksomhet gjennom ringvirkningene.
Datamaskinene gjorde sitt inntog på 1980- tallet med tekstbehandlingssystem som erstattet den gamle skrivemaskinen. Tekstbehandlingssystemet ble utstyrt med fonter og etterhvert grafikk. Dette forandret den grafiske sektoren som var et eget fagfelt tidligere og som måtte omstille seg for å få tildelt andre arbeidsoppgaver. På 1990-tallet kom internet, e-post, mobiltelefoner og det ble økt globalisering, nye måter å kommunisere og innhente informasjon på.
Mennesket har alltid hatt behov for å løse problemer, automatisere arbeid i større grad for å  forenkle hverdagen, spare tid, energi og penger for så å bruke tiden på noe bedre.

Men hva med oss mennekser, er vi fremdeles en ressurs eller blir vi overflødige på grunn av all teknologien ?
Er det nok arbeidsplasser til oss alle, greier vi å utvikle nye yrker når tidligere yrker går tapt ?
Alle ber oss om å tilegne seg mer kunnskap, utdanning osv. Men hva med dem som ikke klarer å omstille seg og følge med på utviklingen ?

Ja, jeg tror vi er mange som har flere spørsmål enn svar når det gjelder hvordan utviklingen kommer til å bli, hva den betyr og hva vi kan gjøre for å inkludere flest mulig inn i det nye arbeidslivet og det digitale nettsamfunnet.
Jeg er blant dem som vil forsøke å henge med på trenden og utviklingen. I og med jeg er av den beskjedne art, litt avventende og ikke frampå synes jeg det å stå i rampelyset er litt skummelt, for det er vel det det er ?  I et møte Aftenposten hadde med den norske eliten, sa Kristin Skogen Lund at vi lærer best når vi gjør nye ting, og det tror jeg på. Mens Erna Solberg nevnte noe om at integritet må bevares og at samarbeidsmodellen holder så leng den er bygget på respekt. Det er slik jeg oppfatter dagens utvikling, vi må lære å jobbe sammen, gjøre hverandre gode, men samtidig får jeg en følelse av at vi står mer alene som mennesker i og med at vi lever i et nettsamfunn og man forholder seg til en datamaskin for å hente opplysninger og kommunisere.

 Vi har gått fra menneskekraft gjennom jordbruk, fiske, skogbruk m.m til hjernekraft gjennom kunnskap og kompetanse om nye teknologier.
Vi er i et paradigmeskifte,  vi har gått fra analog til digitalteknologi

Det som var fysiske produkter tidligere har blitt til digitale tjenester

Arbeidssamfunnet forandres og det vi gjør idag  er ikke nødvendigvis det vi vil gjøre i morgen, reglene forandres og kortene deles ut på nytt

Dette er en utvikling som skaper utfordringer, muligheter og usikkerhet for hvordan vi skal utvikle samfunnet vårt og hvordan vi kan være konkurransedyktig.

Hvordan stiller det seg i samfunnet vi lever i idag ?

Vi handler og tenker mer rasjonelt i og med vi har lett tilgang til informasjon om det vi måtte ønske, og velger derfor utfra de kriteriene databasen gir oss.  Det handler om  utveksling av kunnskap, tillit og gjensidig forståelse. Tjenester er blitt digitale som igjen betyr at vi lever i et åpent samfunn hvor alle kan involvere seg, uttrykke sine meninger direkte gjennom forskjellige kanaler som Twitter, Facebook, Linkedin m.m. uten filter og med mye frihet under ansvar.

Men hva legger vi  i mye frihet under ansvar ?

Digital dannelse er lurt å ha når vi produserer noe på nettet.  Jeg må for eksempel være påpasselig når jeg velger bilder fra nettet som jeg ønsker å bruke i min blogg og sjekke hvilken lisens fotografen har valgt. Det kan være at vedkommende vil ha kreditering og at jeg må sende melding og fortelle hvordan jeg vil bruke bildet og at jeg trenger skriftelig tillatelse, også må jeg passe på å referere mine kilder. Wikipedia har følgende definisjon på digital dannelse.

Hva med arbeidslivet ?

Arbeidslivet er blitt mer uforutsigbart i den forstand at vi er i en stadig forandring, yrkene er ikke lenger skrevet i stein, noen yrker forsvinner, andre yrker har andre oppgaver enn tidligere. Siste nytt  i Aftenposten var dette : “Ingeniører overtar for legene på norske sykehus og nye yrkesgrupper og enda mer avanserte maskiner er på vei inn på operasjonssalene”

Adaptiv læring i skolen er tingen

Det er utvilsomt mye bra og spennende. Jeg kan blant annet lære et fag som jeg gjør her og nå gjennom nettskolen Kristiania Høyskole. Arne Krokan, professor ved NTNU og forfatter av boken Smart Læring har et godt poeng når han sier i sin presentasjon at Smart læring  gjelder optimalisering av læreprosesser ved hjelp av digitale tjenester og at elevene får lære i sitt eget tempo ut fra det de kan. Jeg har tro på at dette er veien å gå og at denne boken er nøkkelen til alle læreinstitusjoner, elever og lærerer for en bedre og tilpasset undervisning. Slik jeg ser det blir det et fint verktøy for læreren til å måle elevens prestasjon og veilede eleven videre gjennom opplæringsprosessen. Hva med lærerjobbene ? Det er den store usikkerheten vi møter idag. Hva er igjen av arbeidsoppgavene til en lærer og hvilke oppgaver skal de få når teknologien er på plass? Jeg tror vi har behov for lærere fordi vi trenger å omgås og samles i fellesskap for å samarbeide, utveksle erfaring fordi alle har forskjellige tolkninger av det man lærer, også kan det være nyttig å lufte det med andre enn en datamaskin. Hver ting til hver sin tid, mener jeg.

Hva skjer når det blir for mye av digitale tjenester og vi ikke ser løsninger i noe annet enn det den digitale verden har å tilby ?

Jeg er også av den oppfatning at når det blir for mye digitale tjenester  og når alt blir lagt til rette for at et enkelt tastetrykk skal gi svar på hvordan du finner lykken og kjærligheten og løser dine problemer, kan  det ta fra deg spontanitet, følelser, integritet m.m.  Jeg leste en artikkel i Aftenposten om Moderne digitale dating tjenester der ei jente på 24 år har datet mer enn 100 menn og sier : det er som om jeg har brukt opp følelsene mine, det er bare tomt. Det blir som Andreas Løes Narum(psykolog og samlivsterapeut) sier at det blir som en tur i godteributikken hvor man plukker og mikser og jeg er også sikker på at denne nettdating-kulturen kan påvirke hvordan vi nærmer oss hverandre og hva vi ser etter.

Tror du det er mulig å avvise og stå helt utenfor det  digitale nettsamfunn og den teknologiske utviklingen ?

Nei, jeg innser at digitale tjenester og teknologisk utvikling har blitt en del av min hverdag. Men jeg har ikke helt avvent meg fra å ta notater på papir og jeg leser  både papiravis og nettavis. Ved å delta i nettsamfunnet kan jeg bidra og påvirke ved å presse prisene ned gjennom de valgmulighetene jeg har fordi det dukker opp stadig nye aktører som kan tilby lavere priser. Gjennom digitalisert nettverk kan jeg få tilknytning til andre folk i forskjellige sammenhenger, gjennom venners venner, felles interesser, felles arbeidsplass, felles fritidsaktivteter, gjennom debatter, enkelttemaer osv.
Jeg har vokst opp i industrisamfunnet og kan defineres som “immigrant” i det digitale nettsamfunnet. For mange som driver handel idag vil jeg tro at de kan oppleve å føle seg utenfor det digitale nettsamfunnet, og har kanskje vanskligheter med å forstå den nye logikken som er å gå fra produkt til tjenestelogikk. Dette er en ny tenkemåte hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunder har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004)

Idag leser vi at charterselskaper  selger kniver, gryter og støvsugere i tillegg til reiser.  For meg er dette blitt en tendens for å overleve  i et marked med fri konkurranse. Det kan også være et markedstriks for å tiltrekke seg potensielle kunder til å bestille reiser.

Jeg forstår at vi har kommet i en ny tidsalder hvor kunnskap og informasjon er de største ressursene som skapes gjennom det digitale nettsamfunnet. Informasjonen ligger der ute i en stor database som kan være tilgjengelig for noen mens skjermet for andre eller åpen for alle. Kunnskap kan man enkelt få gjennom databaserte løsninger som e-læring eller elektronisk kunnskapsnettverk som fagforum, Youtube Tutorial m.m. Mens kompetansen opparbeides gjennom erfaring ved å lære av feilene vi gjør,  å forstå og bruke kunnskapen i praksis.

Konkurransebilde forandres og det jobbes på en global arena


Utviklingen betyr at de som driver handel idag må tenke nytt, bygge nettverk, ta i bruk den digitale infrastrukturen for å finne en forretningsmodell som passer for firmaets strategi og mål.


Bankene fant en forretningsmodell hvor kunden fikk en bank som aldri stengte med rimeligere banktjenester

Mekanismer i den digitale økonomien

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Network_effect.png

Ved å bygge nettverket stort øker også sjansen for å få interessante samarbeidspartnere, flere kunder og i henhold til Metcalf’s lov (antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser raskere enn antall deltakere) øker nytteverdien med antall deltakere. Det at nytteverdien øker eksponensielt og ikke proposjenelt med antall deltakere kalles nettverkseffekter.
E-handel med digitale tjenester utfordrer alle begrensningene vi finner i den industrielle produksjonen som kan være kapasitetsgrenser for produksjon, utfordringer knyttet til fysisk distribusjon eller tilgang til nok arbeidskraft.
Jeg opplever at utviklingen har blitt til et mer selvbetjent system hvor du styrer alt selv ved å dekke egne behov. Dette kan godt overføres på de som driver handel hvor vi frigjør oss fra et system, mal eller retningslinjer for å innrette oss etter vårt eget behov gjennom kunnskap, teknologi og forhold mellom mennesker. Vi setter kunden i sentrum som blir en samarbeidspartner og medprodusent.

Kilder

Cappelen Damm (udatert) Norsk næringsliv i et historisk perspektiv hentet fra :https://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid…
Tor Skoglund (2005), Fra jordbruk til olje og tjenester hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap- og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fra-jordbruk-til-olje-og tjenester

Halvor Hegtun (2016) Den norske eliten føler seg foreløpig ikke helt fjern hentet fra : http://www.aftenposten.no/amagasinet/Den-norske-eliten-foler-seg-forelopig-ikke-helt-fjern-611367b.html

Wikipedia,Fra Wikipedia, den frie encyklopedi  Digital dannelse hentet fra : https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_dannelse

Sigurd Bjørnestad (2016) Ingeniører overtar for legene på norske sykehus hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Ingeniorene-overtar-for-legene-pa-norske-sykehus-609195b.html
Arne Krokan (2015),  Tre spørsmål til Arne Krokan om adaptiv læring,  Gyldendal norsk forlag  hentet fra :  https://www.youtube.com/watch?v=lImrYBLAWBM&list=PLaV7cfBtdsLjyY7tGk28_ZmmqFF2jyp_A

Hilde Lundgaard,Bjørn Egil Halvorsen, Helle Skjervold (2016) Har moderne dating ødelagt kjærligheten? Amagasinet hentet fra http://www.aftenposten.no/amagasinet/Single-Christine-24-har-datet-mer-enn-100-menn-Det-er-som-om-jeg-har-brukt-opp-folelsene-Det-er-bare-tomt-608629b.html

Stephen L. Vargo & Robert F. Lusch, (2004) Evolving to a New Dominant Logic for Marketing hentet fra : http://www.iei.liu.se/program/sprek/intranet/valbara_kurser/722g60/filarkiv-2011/1.256836/VargoLusch2004a.pdf

Knut Erik Mikalsen (2016) Charterselskap selger kniver, gryter og støvsugere for å spe på inntektene, Aftenposten  hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Charterselskap-selger-kniver_-gryter-og-stovsugere-for-a-spe-pa-inntektene-609268b.html

Arne Krokan (2010) Den digitale økonomien (1.utg) Trondheim : Cappelen akademisk forlag

Kalender

mars 2024
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Siste kommentarer

    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg
    error

    Del gjerne