Kristine Vanniez


 

I dagens nettsamfunn finner vi et spekter av folk som har forskjellige kunnskap, holdning og tilnærming til digitale tjenester og den nye teknologien generelt.

Først ut er digitale immigranter som har erfaring fra det industrielle arbeidssamfunnet, men som nå må omstille og lære seg den nye måten å forholde seg til den nye teknologien og til hverandre på og som stort sett foregår på nettet.

Mens de digitale innfødte har fått med seg det meste av de digitale verktøyene gjennom oppveksten med nettspill og andre digitale tjenester som har blitt en naturlig del av deres hverdag.

Det startet i 1990 med internet og e-post, videre i år 2000 med netthandel som bygget seg opp til å revolusjonere markedet, og spesielt mediene som måtte konkurrere med aktører som Amazone,eBay for å nevne noen.

Vi har veldig ofte fokus på teknologien og tjenestene som blir utviklet og glemmer å nevne oss mennesker som skaper verdiene ved å ta i bruk tjenestene og produktene. Derfor vil jeg ta opp følgende spørsmål :

  1. Hvem er vi ?
  2. Hvilken styringsmodell ville egnet seg best på arbeidsplassen ?
  3. Hva er nytt innenfor etter- og videreutdanning
  4. Hvordan får man kundefokus og hvilke grep kan tas for å få en bærekraftig utvikling i det nye økonomiske samfunnet ?

Dette er 4 spørsmål som jeg skal drøfte og begrunne etterhvert, men jeg begynner med meg selv og min personlige erfaring før den digitale teknologien kom inn i bildet.

I 1967 ble jeg født, etterhvert som jeg lærte å gå og løpe var det gata i nabolaget som ble min arena, der hoppet vi tau, paradis, spilte dødball og mye annet. Musikken på 1980-tallet var disco og pop og den hørte vi på LP-plater, kassettspillere, også på diskoteket som ble samlingspunkt for å danse og ha det gøy.

Så kom arbeidslivet  med en  innarbeidet holdning og tro på struktur og orden. På 1980-tallet slo Jappetiden til ( JAP -Young Aspiring Professional)  med høy selvtillit og ambisjoner blant folk. Oljefunn i Nordsjøen stod for mye så det var ikke mangel på penger og velstand hos folk.  Men det varte ikke lenge før denne tiden tok slutt og endte med at oljeprisen falt, det ble boligkrakk og flere år med bedrifter som gikk konkurs.

Jeg opplever at barn og unge idag  er mer hjemme enn tidligere men allikevel har de mye kontakt med hverandre på sosiale medier. Det er vel det som skiller oss fra min generasjon hvor det var felles leker ute blant andre hvor vi brukte stemmen vår til å rope og kjefte på hverandre og kroppen til å løpe, hoppe og sloss. Idag er det ingen barn i gata eller nabolaget som leker lenger og disse barna begynner å bli voksne i veldig tidlig alder og starter kanskje milionbutikk som  Youtuberen Evan på 8 år. Det virker irrelt i mine øyne, men det er et faktum.

Skal vi gjøre noe med det ?

Internet og sosiale medier er blitt den nye arenaen for veldig mange, men vi tar den i bruk på forskjellige måter derfor vil jeg tro at vi har noe å lære av hverandre.

Hvem er vi egentlig ?

Babyboomer er den som nærmer seg pernsonsalder og “Boomer” som meg er etterkommerne av de som vokste opp etter 2. verdenskrig. Det som kjennertegner oss er vel at vi er pliktoppfyllende og synes det er viktig å løse problemer i møter hvor vi kan se hverandre i øynene.

Generasjonen X  er aldersgruppen fra 35-45 år som er generelt veldig familieorienterte, vil ha alt, få til alt, høy lønn,  vil realisere seg selv og sitter derfor igjen med en stor frustrasjon.

Generasjon Y i  aldersgruppen  25-35 år jobber gjerne mye, men skal også ha en grunn til å gjøre det. Denne generasjonen utfordrer bedriftene på verdispørsmål. Hva er klimamålene? Hva er formålet med bedriften?

Generasjon Z  er i alderen fra 15-25 år og  kanskje den mest ekstreme generasjonen som ser på verden som en lekeplass like mye som en arbeidsplass. For å fange deres interesse må du gjøre det på 8 sekunder. De ønsker å lære noe på egne vilkår, trenger ikke møter for å snakke med andre, de jobber digitalt og fungerer perfekt i virtuelle team.

Generasjon Alpha er dagens barn som  vil starte entreprenørskap i ung alder som tar risiko, feiler, men får tid til å utvikle seg og skape renome, nettverk og lykkes med det. De vil handle på nett og er i større grad på sosiale medier enn tidligere generasjoner og vil i fremtiden håndtere de store utfordringene som blant annet global oppvarming.

Hvordan kan vi best styres på jobben idag, tror du?

Med en Modern Agile  styringsmodell som passer for alle i økosystemet vil samhandlingen bli enklere, effektiv , friksjonsfri og smidig.

Modern Agile modellen utviklet av Joshua Kerievsky, CEO i  Industrial Logic, en internasjonalt anerkjent pioner, utøver og forfatter av moderne programvareutviklings metoder.

Den representerer et samfunn i vekst som er interessert i å effektivisere, forenkle og forbedre hvordan folk lærer å være smidig for å oppnå gode resultater.

Kilde

Den består av de fire prinsippene som klargjør formålet og veileder oss mot en bedre risikostyring, større kapitaleffektivitet, økt empati og reduserer arbeidsstress.

Verdensberømte organisasjoner som Google, Amazon, Airbnb og andre er levende bevis på kraften i disse fire prinsippene. Men du trenger ikke å være et merkevareselskap for å ta i bruk Moderne Agile modellen.

Kilde

FÅ FOLK TIL Å VÆRE ENESTÅENDE, SPESIELLE OG BLI BEDRE gjelder ikke bare for kunder men for alle i hele økosystemet, fra dem som bruker, skaper, kjøper, selger og finansierer våre produkter og tjenester. Steve Jobs forklarte engang hvordan Apple tilnærmet seg produktutvikling ved først å spørre “Hvilke utrolig fordeler kan vi gi til kunden? Hvor kan vi ta med kunden?” snarere enn å se på den fantastiske teknologien vi har og kan markedsføre.

Kilde

SKAPE TRYGGHET OG SIKKERHET Å gjøre sikkerheten til en forutsetning vil si å innarbeide en trygg kulturpsykologi for å oppnå høy ytelse og for å unngå frykt.- Lytte til hverandre – Bry seg – Være nysgerrig – Ikke dømme men være medhjelper for å løse et problem.

Kilde

EKSPERIMENTERING OG RASK LÆRING er noe Agile samfunnet har øvd på i årevis. Det handler om å ta risiko og lære av feil. Eksperimentering og rask læring hjelper oss med å oppnå kontinuerlig forbedring

Kilde

LEVERE EN KONTINUERLIG VERDI vil si å dele opp arbeidet og ha et team som jobber med én oppgave om gangen for å levere ting raskere og på en sikker måte.

Utfordringene ligger også på arbeidsmarkedet som krever fleksibilitet, omstillingsdyktighet og evnen til å tilegne seg ny kunnskap i takt med utviklingen.

For de som trenger påfyll på CV og større kunnskap på et eller flere felt så kan MOOC (Massive open online course) være en løsning.

 MOOC-konseptet for økt kompetanse og bedre etter- og videreutdanning i arbeidslivet

Kilde

MOOC (Massive Open Online Courses). Kurset er kun nettbasert og kan ha svært mange studenter.  Det er i utgangspunktet gratis og uten formelle opptakskrav. Mange tilbydere av MOOC-kurs tar likevel betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for studenter som har fullført kurset.

MOOC bølgen har vokst seg stor i Usa og den er i fremmarsj i Europa. Kjente universiteter som Stanford og University of Pennsylvania var tidlig ute med å knytte seg til Coursera, en plattform som tilbyr 117 kurs, mens Harvard og MIT eier portalen EDX. I tillegg til å formidle kurs fra disse to universitetene, tilbyr også EDX kurs fra Berkeley.

MOOC konseptet ligger nesten i navnet Massive Open Online Courses, de skal nå flest mulig ved å utnytte teknologien for å skape bedre og mer effektive læreprosesser. Den tar i bruk en sosial konstruktivisme  og konnektivisme . Undervisningen er tilpasset elevens utviklings- og mestringsnivå og går ut på å bygge sin egen kunnskap gjennom å være aktivt innvolvert (learning by doing), hente informasjon og samarbeide med andre i og utenfor studentkretsen gjennom det sosiale nettverket.

For nærmere opplysninger om MOOC og oversikt over utdanningsplasser kan du klikke deg inn her.

Etter og ha sett på hvordan vi kan styres på jobben og tilpasse oss kompetansenivået i samfunnet, kan vi se på hvilke grep næringslivet må ta for å hevde seg i konkurransen om kundene.

Mange store tradisjonelle firmaer har tøffe tider i vente når deres forretningsmodell blir foreldet og må konkurrere med disruptive selskaper som bygger på nye sterke teknologier med kundefokus fremfor produktorientering.

Hvordan får man kundefokus idag ?

For mange som driver handel idag vil jeg tro at de kan oppleve og føle seg utenfor, og har kanskje vanskligheter med å omorganisere seg og ta i bruk digitale tjenester på en riktig måte og forstå den nye logikken som er å gå fra produkt til tjenestelogikk. Dette er en ny tenkemåte hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunden har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004).

På samme måte fortsetter denne tenkemåten i den sirkulære økonomien som legger mer vekt på tjenester og tjeneseøkonomi ved at man kan leie i stedet for å eie, kjøpe flere reparasjons- og vedlikeholdstjenester, men også tilby det som tidligere ble sett på som avfall som råvare i nye prosesser.

Økonomien er et begrep som beskriver produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser.

Den sirkulære økonomien skaper et nytt vekstmarked i motsetning til overproduksjonen i de fleste av dagens globale “commodity” markeder.  Ved å flytte fokus fra konsum av flest mulig produkter til bruk av tjenester man trenger, vil det bidra til å fremme produktkvalitet. Det er fordi det gir tilbyderen av tjenesten insentiv til å lage produkter med så lang levetid og lite vedlikehold som mulig for å minimere egne kostnader.

McKinsey har lagd en oversikt kjent som Resolve, et rammeverk som består av 6 prinsipper for å ta i bruk ressursene på en produktiv, kreativ og lønnsom måte.

Regenerate (Regenerere): Skifte til fornybar energi og materialer, gjenvinne, beholde og gjenopprette helse- og økosystem.

  • Utfra et produkt kan man finne nye tjenester  som andre bedrifter kan ha nytte av og samtidig skape nye arbeidsplasser.Det eksempelet finner du hos Nespresso i videon nedenfor :

Share (dele) prinsippet : dele eiendeler (rom, bil, apparater), bruke om igjen, forlenge livet gjennom vedlikehold, design for holdbarhet og oppgradering.

  • Uber kan være et eksempel på hvordan vi kan utnytte ressursene og skape et miljøvennlig og et bærekraftig samfunn

Optimise (Optimalisere): Øke ytelsen, effektiviteten av produktet, hindre sløsing i produksjon og forsyningskjeden, utnytte store data, automasjon, fjernmåling og styring

  • Toyota er kjent for sitt produksjonssystem og sitt mål om en bærekraftig utvikling

Loop (sløyfe) : Bygge om produkter eller komponenter,  resirkulere materialene, trekke ut det biokjemiske fra organisk avfall

  • H&M  tilbyr sine kunder å gi fra seg klær for resirkulering og gjenbruk. H&M sammen med Fretex er med i et nordisk prosjekt kalt Nordic Commitment, som skal utvikle nordisk sertifisering for seriøse, ansvarlige aktører som oppnår høye mål for ombruk og gjenvinning.

Virtualise (Virtuell) : bøker, telefon, musikk, reise, netthandel, autonome jøretøy

  • Skype er et eksempel på en teknologisk nyvinning, kalt disruptiv teknologi. Den har erstattet fasttelefonen, den er billigere, tilpasset dagens samfunn hvor det er behov for tilgjengelighet og nærhet når avstandene blir store.

Exchange (Utveksling): Erstatte gamle med ikke-fornybare materialer, ta i bruk nye teknologier (3D printer), velge ny transport / tjeneste, kombinasjonen av ulike transportformer (multimodal transport)

  • Tesla tar i bruk ny teknologi, en 3D printer som er med på å spare tid, kostnader og mindre forurensning ved å produsere lokalt.

Den sirkulære økonomien forener økonomi og økologi som vi har sett eksempler på ovenfor i Generate-modellen. Det betyr at  alle råvarer som inngår i produksjon kan gjenbrukes kontinuerlig i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall.

Videre finnes det forskningsområder innen biomedisin og nanoteknologi som søker å kopiere naturen.”Blåøkonomi” inititativet og hvor et av prinsippene tar for seg utvikling av nye grønne forretningsmodeller som forklares slik : I naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi og alle biprodukter er kilden til nye produkter og avall eksisterer ikke. I følge en rapport til Romaklubben i 2010 beskrives 100 innovasjoner som kan skape 100 millioner arbeidsplasser de neste 10 årene.

Idag gir teknologien oss muligheter, men den forandrer også samfunnet vårt ved at vi må tilegne oss ny kunnskap og kompetanse. I og med at næringslivet styres etter vår atferd, behov og kompetanse vil jeg håpe at det nye økonomiske samfunnet vårt vil bidra til en mer rettferdig fordeling av våre goder og gi oss bedre tilgang til arbeidsmarkedet.

Kilder

 Anette Hobæk Ravnsborg (2016) Generasjon X, Y eller Z hentet fra : https://www.online.no/trender/generasjoner.jsp

Modern Agile (ingen dato) Principales, Community hentet fra :http://modernagile.org/

eLearning Industry, Marisa Keramida (2015) The Pedagogy Behind MOOCs: Instructional Design Adjustments For “Massive” Learning hentet fra : https://elearningindustry.com/the-pedagogy-behind-moocs-what-elearning-professionals-should-know

Utdanning.no (ingen dato) hentet fra https://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/mooc

Arne Krokan (2010) Den digitale økonomien (1.utg) Trondheim : Cappelen akademisk forlag

Stephen L. Vargo & Robert F. Lusch, (2004) Evolving to a New Dominant Logic for Marketing hentet fra : http://www.iei.liu.se/program/sprek/intranet/valbara_kurser/722g60/filarkiv-2011/1.256836/VargoLusch2004a.pdf

Innovasjonsbloggen.com (2016) Hva er sirkulær økonomi hentet fra :https://innovasjonsbloggen.com/2016/02/18/hva-er-sirkulaer-okonomi/

Corporate Eco Forum(2015) Closing the Loop: Getting Started on the Circular Journey hentet fra : http://www.corporateecoforum.com/closing-the-loop-getting-started-on-the-circular-journey/



 

Igår fikk jeg høre litt om språk og identitet på biblioteket i Sandefjord.

 

Opplagt tema , tenker mange, men hvordan  kan vi  bidra med å utvikle språket vårt og hvilket forhold  har vi til språket vårt?

I panelet deltok :

Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

Han mener vi burde holde fast på dialekten vår fordi det er en del av vår identitet. Han selv er født i Arendal og har en forkjærlighet for de bløde vokalene. Språket vil uansett forandre seg med tiden og viser til norrønt språk som vi ikke lenger bruker idag. Han nevnte at samespråket viser seg å ha stor betydning blant de unge i lokalsamfunnet og som derfor er med på å styrke samespråket. Bokmålet er majoritetsnormen, mens nynorsk er identiteten til en del av den norske befolkningen.

Stephen Waltson, britisk-norsk språkforsker og forfatter, og professor i nynorsk skriftkultur.

Ordet identitet kommer fra det latinske ordet idem som betyr den samme. For Stephen Waltson har språket en vertikal og horisontal dimensjon. I den vertikale dimensjon går den utfra det synlige og usynlig maktforhold i en gruppe hvor man må være flere for at språket skal ha en identitet. Mens den horisontale tar utgangspunkt i individet som er lik seg selv så derfor har språket en identitet. Språket er også en dynamisk prosess hvor vi i fellesskap med andre kan skape endringer i språket.

Johan Harstad ,  forfatter, skriver romaner, noveller og prosatekster

Han tar utgangspunkt i seg selv og finner 4 språkidentiteter :

  1. Hanselv når han skriver, som jeg også ville beskrevet som varemerket og sin unike måte å skrive på som blir hans identitet.
  2. Sin opprinnelig stavangerdialekt som han pratet i sin ungdomstid
  3. Oslo som ble hans nye adresse  hvor han måtte luke bort ord og uttrykk for å bli forstått.
  4. Engelsk og spesielt amerikansk fordi han er ofte i Amerika og har fått med seg slanguttrykk og på en måte skapt sitt amerikanske språk og blir oppfatta som kul av de andre selvom han ikke føler det selv.

Jeg opplever i hvertfall at det norske språket er et dynamisk språk og at vi ikke er så opptatt av å rette på  talespråket til hverandre hvis vi sier noe feil fordi det viktigste er kommunikasjonen, det vi har å formidle og at vi står fram som den man er. Det kan være at andre ikke  oppfatter det samme som meg, men etter å ha bodd i Frankrike i over 20 år så har jeg opplevd å ikke bli forstått for å si det sånn. I fransk er det mange nyanserte ordlyder/fonemer som jeg måtte lære meg i begynnelsen. Jeg fikk veldig god trening ved å oppsøke forskjellige bakerier i by’n og forspiste meg på mange Chaussons aux pommes, Croissants, Pain au chocolat o.l.  Det ble også litt komisk når jeg flyttet tilbake til Norge og brukte i enkelte tilfeller uttrykk og mimikk fra fransk som jeg kan gi dere eksempler på her . Nok om det. På fransk sier de at et språk er “levende” og Johan Harstad nevnte tvserien Skam som et eksempel på språk i utvikling. Danskene har forrelsket seg i denne tvserien og laget sin egen Skam ordbok. Jeg har ikke sett filmen Skam,   tørr ikke rett og slett, også er det ikke min generasjon lenger. Men det er positivt at de bruker språket aktivt og gjør det mer levende.

Spent på hvordan språket vårt blir om 50 år, hva tror du ?

 



Jeg har fått i oppgave å fortelle om hva denne utviklingen betyr for meg personlig og finne ut hva den kan bety for dem som driver handel i samfunnet idag. For å kunne danne meg en mening om dette trenger jeg å forstå utviklingen, hvilken drivfkraft som tar oss med til digitale tjenester og nettsamfunnet vi lever i idag.
Utgangspunktet for denne oppgaven er BNP (Bruttonasjonal produktet) som forteller meg at det er idag størst verdiskapning innenfor tjenester sett i forhold til industri og jordbruk. Tjenester tar over 75% av BNP, mens industri ligger på 15% og jordbruket på 0,5%.
For å få et bedre perspektiv, la oss se tilbake på det som har skjedd i historien og utviklingen som har tatt oss med der vi står idag.

By Christoph Roser at AllboutLean.com under the free CC-BY-SA 4.0 licence

JORDBRUK, INDUSTRI OG TJENESTER                                kan vi dele opp i 3 kategorier : primær-,sekundær- og tertiærnæringer. Hver av disse kategoriene gjorde seg gjeldene i hver sin tidsperiode.
Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapningen i Norge primærnæring. Den  kjenner vi igjen i jordbruk, fiske og skogbruk hvor menneskene arbeidet direkte med råvarene ved hjelp av enkle redskaper eller direkte menneskekraft.
Videre ser vi en økning av sekundærnæringen i den første halvdel av 1900-tallet gjennom industri, bygg og anlegg og oljeutvinning hvor råvarene ble bearbeidet. Mens bidraget fra jordbruk, fiske og skogbruk til BNP gikk ned, gikk produksjonen opp som skyldes økt mekanisering, stadig mer industrialisert drift som gir bedre muligheter for å skape stordriftsfordeler.
Denne tendensen utviklet seg videre i tertiærnæringen som er en tjenesteytende næring som varehandel, banktjenester og frisører til undervisning og datakonsulenter. Med økning i internasjonal handel ble det sterk konkurranse fra land med lavere lønnsnivå enn Norge. Mange bedrifter flyttet produksjonen til utlandet for å spare penger som førte til nedleggelser av mange industriarbeidsplasser. Men samtidig har verdien av industriproduksjonen i Norge hatt sterk økonomisk vekst, også ut fra et internasjonalt perspektiv. Det ser vi på Norges naturressurser som fiske og vannkraft, og oljevirksomheten har vært med på å påvirket annen næringsvirksomhet gjennom ringvirkningene.
Datamaskinene gjorde sitt inntog på 1980- tallet med tekstbehandlingssystem som erstattet den gamle skrivemaskinen. Tekstbehandlingssystemet ble utstyrt med fonter og etterhvert grafikk. Dette forandret den grafiske sektoren som var et eget fagfelt tidligere og som måtte omstille seg for å få tildelt andre arbeidsoppgaver. På 1990-tallet kom internet, e-post, mobiltelefoner og det ble økt globalisering, nye måter å kommunisere og innhente informasjon på.
Mennesket har alltid hatt behov for å løse problemer, automatisere arbeid i større grad for å  forenkle hverdagen, spare tid, energi og penger for så å bruke tiden på noe bedre.

Men hva med oss mennekser, er vi fremdeles en ressurs eller blir vi overflødige på grunn av all teknologien ?
Er det nok arbeidsplasser til oss alle, greier vi å utvikle nye yrker når tidligere yrker går tapt ?
Alle ber oss om å tilegne seg mer kunnskap, utdanning osv. Men hva med dem som ikke klarer å omstille seg og følge med på utviklingen ?

Ja, jeg tror vi er mange som har flere spørsmål enn svar når det gjelder hvordan utviklingen kommer til å bli, hva den betyr og hva vi kan gjøre for å inkludere flest mulig inn i det nye arbeidslivet og det digitale nettsamfunnet.
Jeg er blant dem som vil forsøke å henge med på trenden og utviklingen. I og med jeg er av den beskjedne art, litt avventende og ikke frampå synes jeg det å stå i rampelyset er litt skummelt, for det er vel det det er ?  I et møte Aftenposten hadde med den norske eliten, sa Kristin Skogen Lund at vi lærer best når vi gjør nye ting, og det tror jeg på. Mens Erna Solberg nevnte noe om at integritet må bevares og at samarbeidsmodellen holder så leng den er bygget på respekt. Det er slik jeg oppfatter dagens utvikling, vi må lære å jobbe sammen, gjøre hverandre gode, men samtidig får jeg en følelse av at vi står mer alene som mennesker i og med at vi lever i et nettsamfunn og man forholder seg til en datamaskin for å hente opplysninger og kommunisere.

 Vi har gått fra menneskekraft gjennom jordbruk, fiske, skogbruk m.m til hjernekraft gjennom kunnskap og kompetanse om nye teknologier.
Vi er i et paradigmeskifte,  vi har gått fra analog til digitalteknologi

Det som var fysiske produkter tidligere har blitt til digitale tjenester

Arbeidssamfunnet forandres og det vi gjør idag  er ikke nødvendigvis det vi vil gjøre i morgen, reglene forandres og kortene deles ut på nytt

Dette er en utvikling som skaper utfordringer, muligheter og usikkerhet for hvordan vi skal utvikle samfunnet vårt og hvordan vi kan være konkurransedyktig.

Hvordan stiller det seg i samfunnet vi lever i idag ?

Vi handler og tenker mer rasjonelt i og med vi har lett tilgang til informasjon om det vi måtte ønske, og velger derfor utfra de kriteriene databasen gir oss.  Det handler om  utveksling av kunnskap, tillit og gjensidig forståelse. Tjenester er blitt digitale som igjen betyr at vi lever i et åpent samfunn hvor alle kan involvere seg, uttrykke sine meninger direkte gjennom forskjellige kanaler som Twitter, Facebook, Linkedin m.m. uten filter og med mye frihet under ansvar.

Men hva legger vi  i mye frihet under ansvar ?

Digital dannelse er lurt å ha når vi produserer noe på nettet.  Jeg må for eksempel være påpasselig når jeg velger bilder fra nettet som jeg ønsker å bruke i min blogg og sjekke hvilken lisens fotografen har valgt. Det kan være at vedkommende vil ha kreditering og at jeg må sende melding og fortelle hvordan jeg vil bruke bildet og at jeg trenger skriftelig tillatelse, også må jeg passe på å referere mine kilder. Wikipedia har følgende definisjon på digital dannelse.

Hva med arbeidslivet ?

Arbeidslivet er blitt mer uforutsigbart i den forstand at vi er i en stadig forandring, yrkene er ikke lenger skrevet i stein, noen yrker forsvinner, andre yrker har andre oppgaver enn tidligere. Siste nytt  i Aftenposten var dette : “Ingeniører overtar for legene på norske sykehus og nye yrkesgrupper og enda mer avanserte maskiner er på vei inn på operasjonssalene”

Adaptiv læring i skolen er tingen

Det er utvilsomt mye bra og spennende. Jeg kan blant annet lære et fag som jeg gjør her og nå gjennom nettskolen Kristiania Høyskole. Arne Krokan, professor ved NTNU og forfatter av boken Smart Læring har et godt poeng når han sier i sin presentasjon at Smart læring  gjelder optimalisering av læreprosesser ved hjelp av digitale tjenester og at elevene får lære i sitt eget tempo ut fra det de kan. Jeg har tro på at dette er veien å gå og at denne boken er nøkkelen til alle læreinstitusjoner, elever og lærerer for en bedre og tilpasset undervisning. Slik jeg ser det blir det et fint verktøy for læreren til å måle elevens prestasjon og veilede eleven videre gjennom opplæringsprosessen. Hva med lærerjobbene ? Det er den store usikkerheten vi møter idag. Hva er igjen av arbeidsoppgavene til en lærer og hvilke oppgaver skal de få når teknologien er på plass? Jeg tror vi har behov for lærere fordi vi trenger å omgås og samles i fellesskap for å samarbeide, utveksle erfaring fordi alle har forskjellige tolkninger av det man lærer, også kan det være nyttig å lufte det med andre enn en datamaskin. Hver ting til hver sin tid, mener jeg.

Hva skjer når det blir for mye av digitale tjenester og vi ikke ser løsninger i noe annet enn det den digitale verden har å tilby ?

Jeg er også av den oppfatning at når det blir for mye digitale tjenester  og når alt blir lagt til rette for at et enkelt tastetrykk skal gi svar på hvordan du finner lykken og kjærligheten og løser dine problemer, kan  det ta fra deg spontanitet, følelser, integritet m.m.  Jeg leste en artikkel i Aftenposten om Moderne digitale dating tjenester der ei jente på 24 år har datet mer enn 100 menn og sier : det er som om jeg har brukt opp følelsene mine, det er bare tomt. Det blir som Andreas Løes Narum(psykolog og samlivsterapeut) sier at det blir som en tur i godteributikken hvor man plukker og mikser og jeg er også sikker på at denne nettdating-kulturen kan påvirke hvordan vi nærmer oss hverandre og hva vi ser etter.

Tror du det er mulig å avvise og stå helt utenfor det  digitale nettsamfunn og den teknologiske utviklingen ?

Nei, jeg innser at digitale tjenester og teknologisk utvikling har blitt en del av min hverdag. Men jeg har ikke helt avvent meg fra å ta notater på papir og jeg leser  både papiravis og nettavis. Ved å delta i nettsamfunnet kan jeg bidra og påvirke ved å presse prisene ned gjennom de valgmulighetene jeg har fordi det dukker opp stadig nye aktører som kan tilby lavere priser. Gjennom digitalisert nettverk kan jeg få tilknytning til andre folk i forskjellige sammenhenger, gjennom venners venner, felles interesser, felles arbeidsplass, felles fritidsaktivteter, gjennom debatter, enkelttemaer osv.
Jeg har vokst opp i industrisamfunnet og kan defineres som “immigrant” i det digitale nettsamfunnet. For mange som driver handel idag vil jeg tro at de kan oppleve å føle seg utenfor det digitale nettsamfunnet, og har kanskje vanskligheter med å forstå den nye logikken som er å gå fra produkt til tjenestelogikk. Dette er en ny tenkemåte hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunder har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004)

Idag leser vi at charterselskaper  selger kniver, gryter og støvsugere i tillegg til reiser.  For meg er dette blitt en tendens for å overleve  i et marked med fri konkurranse. Det kan også være et markedstriks for å tiltrekke seg potensielle kunder til å bestille reiser.

Jeg forstår at vi har kommet i en ny tidsalder hvor kunnskap og informasjon er de største ressursene som skapes gjennom det digitale nettsamfunnet. Informasjonen ligger der ute i en stor database som kan være tilgjengelig for noen mens skjermet for andre eller åpen for alle. Kunnskap kan man enkelt få gjennom databaserte løsninger som e-læring eller elektronisk kunnskapsnettverk som fagforum, Youtube Tutorial m.m. Mens kompetansen opparbeides gjennom erfaring ved å lære av feilene vi gjør,  å forstå og bruke kunnskapen i praksis.

Konkurransebilde forandres og det jobbes på en global arena


Utviklingen betyr at de som driver handel idag må tenke nytt, bygge nettverk, ta i bruk den digitale infrastrukturen for å finne en forretningsmodell som passer for firmaets strategi og mål.


Bankene fant en forretningsmodell hvor kunden fikk en bank som aldri stengte med rimeligere banktjenester

Mekanismer i den digitale økonomien

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Network_effect.png

Ved å bygge nettverket stort øker også sjansen for å få interessante samarbeidspartnere, flere kunder og i henhold til Metcalf’s lov (antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser raskere enn antall deltakere) øker nytteverdien med antall deltakere. Det at nytteverdien øker eksponensielt og ikke proposjenelt med antall deltakere kalles nettverkseffekter.
E-handel med digitale tjenester utfordrer alle begrensningene vi finner i den industrielle produksjonen som kan være kapasitetsgrenser for produksjon, utfordringer knyttet til fysisk distribusjon eller tilgang til nok arbeidskraft.
Jeg opplever at utviklingen har blitt til et mer selvbetjent system hvor du styrer alt selv ved å dekke egne behov. Dette kan godt overføres på de som driver handel hvor vi frigjør oss fra et system, mal eller retningslinjer for å innrette oss etter vårt eget behov gjennom kunnskap, teknologi og forhold mellom mennesker. Vi setter kunden i sentrum som blir en samarbeidspartner og medprodusent.

Kilder

Cappelen Damm (udatert) Norsk næringsliv i et historisk perspektiv hentet fra :https://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid…
Tor Skoglund (2005), Fra jordbruk til olje og tjenester hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap- og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fra-jordbruk-til-olje-og tjenester

Halvor Hegtun (2016) Den norske eliten føler seg foreløpig ikke helt fjern hentet fra : http://www.aftenposten.no/amagasinet/Den-norske-eliten-foler-seg-forelopig-ikke-helt-fjern-611367b.html

Wikipedia,Fra Wikipedia, den frie encyklopedi  Digital dannelse hentet fra : https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_dannelse

Sigurd Bjørnestad (2016) Ingeniører overtar for legene på norske sykehus hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Ingeniorene-overtar-for-legene-pa-norske-sykehus-609195b.html
Arne Krokan (2015),  Tre spørsmål til Arne Krokan om adaptiv læring,  Gyldendal norsk forlag  hentet fra :  https://www.youtube.com/watch?v=lImrYBLAWBM&list=PLaV7cfBtdsLjyY7tGk28_ZmmqFF2jyp_A

Hilde Lundgaard,Bjørn Egil Halvorsen, Helle Skjervold (2016) Har moderne dating ødelagt kjærligheten? Amagasinet hentet fra http://www.aftenposten.no/amagasinet/Single-Christine-24-har-datet-mer-enn-100-menn-Det-er-som-om-jeg-har-brukt-opp-folelsene-Det-er-bare-tomt-608629b.html

Stephen L. Vargo & Robert F. Lusch, (2004) Evolving to a New Dominant Logic for Marketing hentet fra : http://www.iei.liu.se/program/sprek/intranet/valbara_kurser/722g60/filarkiv-2011/1.256836/VargoLusch2004a.pdf

Knut Erik Mikalsen (2016) Charterselskap selger kniver, gryter og støvsugere for å spe på inntektene, Aftenposten  hentet fra : http://www.aftenposten.no/okonomi/Charterselskap-selger-kniver_-gryter-og-stovsugere-for-a-spe-pa-inntektene-609268b.html

Arne Krokan (2010) Den digitale økonomien (1.utg) Trondheim : Cappelen akademisk forlag

Kalender

mars 2024
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Siste kommentarer

    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg
    error

    Del gjerne