Kristine Vanniez


Mennesket er ikke i sin første revolusjon. Jordbruk, dampmotor, strøm og bil har vært viktige vendepunkter i historien. Mens denne gangen skjer utviklingen fortere enn forventet for veldig mange bedrifter og for folk flest.

Hvorfor anses den digitale revolusjonen som den mest radikale ?

I løpet av 45 år vil robotikk og kunstig intelligens kunne erstatte mennesker i alle jobber i følge en studie utført av Institute of the Future of Humanity ved Oxford University.

I følge den globale oppfatning av verdens ledende eksperter, vil maskiner være bedre enn mennesker på å oversette språk innen 2024, bedre til å kjøre lastebiler innen 2027 og være mer effektive i handel og salg innen 2031.

Den nye teknologien kommer til å få følger for de fleste av oss. Den vil endre hvordan vi utdanner oss, hvordan vi jobber og hvordan vi tjener penger.

 

Hva er Kunstig Intelligens og når ble den til ?

Historien om kunstig intelligens er like gammel som datamaskinen. Uansett kan begynnelsen på dette forskningsområdet dateres fra publikasjonene av matematikeren og logikeren Alan Turing i begynnelsen av 50 årene. og deretter den offisielle etableringen av forskningsområdet i 1956 på konferansen organisert av noen pionerer som John Mc Cathy, Claude Shannon og Marvin Minsky.

Kunstig intelligens er å lære en maskin å tenke, i motsetning til en “klassisk” datamaskin som er programmert til å utføre en bestemt oppgave.

KI Kunstig intelligens kan deles inn på 3 nivåer :

  1. ANI (Artificial Narrow Intelligence) Kunstig smal intelligens er i stand til å utføre en enkelt aktivitet. 
  2. AGI (Artificial General Intelligence er i stand til å løse svært varierte problemer som et menneske kan gjøre.
  3. ASI (Artificial Super Intelligence) har evner som går over kapasiteten til hva et menneske kan klare.

Kunstig Intelligens har påvirkningskraft i form av økt effektivitet, nøyaktighet og forutsigbarhet

 

Bransjer som drar nytte av Kunstig intelligens

page2image3827968

Landbruk: Bedrifter bruker autonome droner som hjelper bøndene å undersøke jordet deres, ta bilder som gir informasjon, for eksempel om fruktbarheten til enkelte parseller eller mengde vann som trengs for høsting. Kunstig intelligens kan også brukes til å optimalisere avkastnings utbyttet ved å forutse forskjellige miljøendringer og oppdage tilstedeværelse av ugress eller sykdommer.

page2image3850368

Luftfart : Den nye generasjonen av Kunstig intelligens av autopilot, utstyrt med flere nevrale nettverk, kan trenes opp ved å observere pilotenes adferd. Dataene som sendes ut i tusenvis av sensorer plassert på flyet behandles av skybaserte KI(Kunstig intelligens)-enheter for å overvåke ytelsen under flyvningen og øke sikkerheten gjennom programert vedlikehold.

page2image3844544

Kjøretøy : Vi begynner bare å se fordelene med avanserte førersystemer som sporbarhet, automatisk bremsing og parkeringshjelp. Tesla, BMW, Mercedes-Benz og Infiniti markedsfører også biler med autopilot mekanismer. Flere land tester fullt autonome og selvkjørende kjøretøy på offentlige veier. Med dette tempoet i teknologisk utvikling vil vi kanskje se salg av selvkjørende kjøretøy innen 2020-2025.

page2image3846112

Undervisning : Kunstig intelligens kan være med på å redusere kostnadene og tillater mange studenter å dra nytte av personlig undervisning og målrettet tilbakemelding. Tidkrevende vurderingsoppgaver kan nå støttes av KI-enheter, som frigjør tid for kursforberedelse og studentutveksling.

page2image3854624

Energi : Mange bedrifter bruker nå KI-teknikker for å identifisere borehull og optimisere prosessene sine ved å kombinere operasjonelle data med å forutse forstyrrelser. KI brukes også til å forbedre  effektiviteten av driften, forbedre forbruksprognosene og justere produksjonen mellom for eksempel vind og solenergi.

page2image3845888

Finans : Mange finansinstitusjoner investerer i kunstige intelligens for å tilby sine kunder avanserte løsninger og forbedre effektiviteten av deres virksomhet.  Kunstig intelligens revolusjonerer innenfor kreditt gjennom bruk av maskinlæring for å analysere flere datakilder knyttet til potensielle låntakere, utover enkle kredittpoeng. KI-baserte overvåkingsenheter brukes til å bekjempe svindel og motvirke økonomisk kriminalitet. Mange forsikringsselskaper støtter automatiserte støtteverktøy. 

page2image3870976

Reklame :Maskinlærings algoritmer gjør det mulig for nettbutikkene å tilpasse vist annonsering basert på flere faktorer som alder, geografisk plassering, preferanser, livsstil og kjøps historikk. KI kan gjøre justeringer i sanntid  for å optimalisere annonserings kampanjer, filtrere ut upassende annonser og utnytte offline data ved å anbefale andre produkter basert på brukerens preferanser.

page3image3881056

Helse : KI forbedrer seg innen medisinsk avbildning og oppnår bedre nøyaktighet enn mennesket i diagnosen av mange sykdommer som visse kreftformer, tuberkulose, ,pneumonier og blodinnfeksjoner. Ved hjelp av digitale medisinske journaler for pasienter som er screenet for KI, er det mulig å forutsi risikoen for hjerteinfarkt eller andre sykdommer. Nylig har nevrale nettverk blitt opplært for å forutsi kjemiske reaksjoner, noe som kan øke hastigheten på produksjonen av nye medisiner. Dette kan å forbedre ytelsen og effektiviteten til leger og forbedre den generelle kvaliteten på omsorg.

page3image3870080

Juridisk : KI øker effektiviteten hos advokater ved å simulere rettsavgjørelser basert på informasjon i journaler og rettspraksis. Domstoler bruker prognostiseringsverktøy som hjelper å bestemme beløpet på kausjon og lengden på straffen.

page3image3885088

Produksjon : KI, visuell inspeksjon og bildegjenkjenningsteknologier gjør det lettere med identifisering og telling av produkter og kvalitetskontroll i sanntid. 

page3image3802656

Handel : Butikkinnehavere kan utnytte KI og maskinlæringsteknikker for å gi sine kunder en mer interaktiv og personlig opplevelse. Butikkene er nå utstyrt med virtuelle assistenter som er  i stand til å svare på kundens spørsmål om produkt tilgjengelighet og funksjoner. Dyptgående læringsalgoritmer gir en bedre forståelse av kundens livsstil , 3D-sensing og forsterket virkelighetsteknologi gir prøverom og neste generasjons virtuelle utstillingslokaler en bedre kundeopplevelse.

 

 

Hvordan kan vi bruke vår påvirkningskraft til å styre utviklingen ?

  1. Øke vår kunnskap og huske at Kunstig intelligens er et verktøy
  2. Samle fagmiljøene innen lov, datasikkerhet, filosofi og økonomi for å sette opp retningslinjer og strategier for fremtiden

I Norges har vi fått vårt første forskningssenter CAIR ved Universitetet i Agder som har som hovedtema  maskinlæring, medisin, industri og filosofi. Målet er å samle et fagmiljø, og å lage algoritmer som løser intellektuelle oppgaver bedre enn mennesker.

I Europa ser vi begynnelsen på Ellis,  European Laboratory for Learning and intelligent systems . Oppdraget til ELLIS er å være til nytte for Europa på to måter :

  1. Vil ha den beste grunnleggende forskningen som skal utføres i Europa, slik at Europa kan forme hvordan maskinlæring og moderne KI kan forandre verden
  2. Ønsker å ha en økonomisk innflytelse og skape arbeidsplasser i Europa, og tror at dette oppnås ved fremragende og gratis grunnforskning, uavhengig av industriinteresser.

Brussel og den Europeiske kommisjon ønsker å sette Europa i førersete for utviklingen av Kunstig intelligens. Innen 2018 vil den Europeiske kommisjon presentere etiske regler innenfor Kunstig Intelligens hvor 24 EU-land er med, og hvor Norge også erklært sitt samtykke til å bli med.

Den som dominerer kunstig intelligens, vil dominere verden, sa Vladimir Putin 

Den digitale veksten er idag hovedsakelig tatt av USA og GAFAM (Google, Amazon, Facebook, Apple, Microsoft) og Kina med BATX (Baidu, Alibaba, Tencent, Xiaomi). Ingen av de ti mest kraftfulle selskapene i verden, når det gjelder kapitalisering eller innflytelse, er europeiske…

En global konkurranse for å vinne kampen om den digitale revolusjonen har startet, var det noen som sa.

Men hvem har nevnt noe om kampen om vår naturlige intelligens og hvordan vi kan  bruke Kunstig intelligens i undervisningen ?

Her er 10 måter hvor Kunstig intelligens kan gjenoppfinne utdanningsområdet :

  1. Automatiser grunnleggende oppgaver som karaktersetting
  2. Tilpasse elevens behov
  3. Hjelpe lærere å forbedre sin undervisning
  4. Opprette virtuelle veiledere for studenter
  5. Gi en nyttig tilbakemelding til lærere og studenter 
  6. Endre vårt forhold til informasjon og hvordan vi samhandler med den på
  7. Endre lærerrollen
  8. Gjøre læring gjennom prøving og feiling mindre skremmende
  9. Forandre måten skolen ser på studenter, underviser og hjelper studenter på
  10. Forvandle læringssteder og måten å lære på

Domoscio  er en nyetablert bedrift fra 2017 som jobber med konseptet tilpasset læring,som tilbyr personlig undervisning, tilpasset hvert enkelt behov etter nivå og innhold, Ønsker du å vite mer kan du ta en titt på videoen til Domisco nedenfor :

Hvem kan vel spå fremtiden når det gjelder Kunstig intelligens ? Men la oss håpe at vi enda har kapasitet til å tenke kritisk og akseptere at det finnes flere former for intelligens, det er ikke sagt at Kunstig intelligens er den beste på alle områder…..

 

Kilde 

Allianz Global Investor (ingen datoEn 2018, l’innovation en ligne de mire hentet fra https://siecledigital.fr/2018/03/14/comment-faire-face-au-nouvel-algorithme-de-facebook/
EMF (03.06.2018) L’intelligence artificielle – la dernière invention de l’homme hentet fra https://emf.fr/ec3_event/intelligence-artificielle-la-derniere-invention-de-lhomme/
TU Merethe Rud(14.07.2017)Kunstig intelligens 5 spørsmål om kunstig intelligens hentet fra https://www.tu.no/artikler/5-sporsmal-om-kunstig-intelligens/397886

 

 



Facebook lager kunstig virkelighet, som igjen er med på å produsere “venner” i millioner av eksemplarer! Mer enn 900 millioner Internett-brukere er aktive hver måned i hele verden.

Facebook er ikke bare en sosial møteplass, den bruker strategier som kan skape verdier og en forretningsmodell; en digital industri som jeg vil beskrive gjennom  prosessen fra idee til vellykket gjennomføring.

 

 

Hvordan ble Facebok til ?

Ideen til Facebook startet først med “Facemash”, en oppgave Mark Zuckerberg skrev i 2003, mens han gikk på Havard University. Denne applikasjonen kunne minne om nettsiden Hot or Not. som gir brukerne mulighet til å rangere og klikke på bilde som de mener er mest attraktivt.

I 2004 lanserte Zuckerberg “The Facebook”, på domenet thefacebook.com. Denne første versjonen var kun beregnet på studenter ved Harvard, og innen den første måneden var flere enn halvparten av studentene registrerte brukere. Zuckerberg fikk hjelp av Eduardo Saverin, Dustin Moskovitz, Andrew McCollum og Chris Huges for å markedsføre siden. I mars 2004 åpnet Facebook for universitetene Columbia, Stanford og Yale. I desember samme året når de en million aktive brukere.

Thefacebook er en online katalog hvor folk møtes gjennom sosiale nettverk ved universiteter og høyskoler. Vi startet Thefacebook fordi det var populært trend ved Harvard University. – Hjemmeside thefacebook.com/2004

Grunnlagt i 2004, Facebook har som oppgave å gi folk muligheten til å dele og gjøre verden mer åpen og tilkoblet. Folk bruker Facebook for å holde kontakten med venner og familie, for å oppdage hva som skjer i verden, samt dele og uttrykke det som betyr noe for dem. – Facebook Newsroom /2015

  

Den opprinnelige ideen har utviklet seg veldig fra å være thefacebook.com til Facebook som vi kjenner den idag. I begynnelsen var den reservert til å nå Harvard studenter, I underkant av 1 år etter sin lansering i 2004,  åpnet den seg til resten av verden. I 2006 åpnet Facebook registrering for alle over 13 år med en gyldig E-postadresse.

Idag har Facebook profiler, tidslinjer, meldinger, grupper, mulighet til å lagre og dele hendelser med andre, bilder/video, søkemotor, sider hvor det finnes media, kjendiser, varemerker for å nevne noen.

Styrken til Facebook ligger i sitt mangfold av innhold den har å dele, den har tross alt passert 2 milliarder aktive brukere totalt i hele verden og 3,5 millioner i Norge.

 

 

Hvem kan konkurrere med Facebook ?

Det finnes noen spennende nykommere og utfordrere til Facebook med liknende tjenester hvor kanskje bare 1  kan betraktes som konkkurent.

 

Hello, en fersk nykommer

Hello networks ble lansert i 2016 av Orkut Buyukkokten sammen med en liten gruppe av ex-Google ingeniører. Forskjellen fra Facebook er selve konseptet hvor vi samles rundt felles interesser i steden for å bruke  Like/Liker knappen på Facebook i hytt og pine.

Hello is the first social network built on loves, not likes. I designed hello to help you connect with people who share your passions.

stay beautiful,
signature
Orkut

 

Path, en mini-Facebook

Path er et sosialt medium, men i et mindre format enn Facebook. Administrerende direktør Dave Morin var med på å grunlegge Path i 2010, Han var en tidligere leder av Facebook som var med på å skape Facebook Platform og Facebook Connect.

På deres nettside beskriver de sine 3 verdier :

Enkelhet We believe in rejecting all but what matters. Kvalitet We believe well crafted spaces elevate us. Personvern We believe that you are not a product.

Pussig nok, står verdien Personvern (ovenfor) i kontrast med Facebook sin forretningsmodell, hvor nettoppp oss brukere = produktet.

 

Twitter, en Facebook rival eller ei ?

Innflytelsesrik, men uten en reell økonomisk modell, så uttrykker de seg med følgende verdi :

We believe in free expression and think every voice has the power to  impact the world.

Twitter gir muligheten til å dele informasjon på en effektiv måte gjennom teksbaserte meldinger på inntil 280 tegn, og i tillegg bygge på nye relasjoner. I Q4 2017 har mikrobloggingtjenesten 1,141 millioner brukere i Norge og 330 millioner aktive brukere i hele verden. Den har ikke nådd opp til å konkurrere med Facebook og sine 2,3 milliarder brukere, men har kanskje en mulighet til å hevde seg med sin særegenhet rundt :

Samfunnsengasjement : Vi engasjerer med beslutningstakere, myndigheter og sivile samfunnsborgere i markeder over hele verden for å fremme offentlige politiske spørsmål som er viktige for våre brukere, ansatte og aksjonærer.

Politisk handlingsutvalg : Vi er aktivt engasjert i USAs politiske spørsmål og valgregistreringsinitiativer som vil påvirke deg, din bedrift  og vår plattform.

Åpenhet : Vi deler en halvårlig Twitter Transparency Report rundt e-post personvern praksis, juridiske forespørsler vi har mottatt, og handlinger vi har tatt.

Pinterest, nettverket som vokser

Pinterest, lansert i 2010 er et nettsamfunn for deling av bilder og video. Den fungerer også som en interaktiv oppslagstavle for organisering av innhold etter interesser, hobby og begivenheter. Pinterest viser en økende vekst i 2017 (fra 592 000 i 2016 til 805 000 brukere i 2017 i Norge). Flere brukere og mer innhold gir merkevarene fordeler gjennom å lage deres eget visuelle univers som igjen generer trafikk på deres nettside. Men Facebook ser sine fordeler ved å integrere Pinterest, men også Instagram i sin direktemeldingstjeneste Messanger, som igjen gir muligheten for brukerne å dele direkte sine Pins(bilder,video) med andre. På den måten samler Facebook alle sine skatter på sin egen Platform og øker på den måten samhandling/interaksjoner mellom mennesker som igjen legger igjen informasjon om oss og det vi liker.

 

Google vs Facebook : kampen mellom giganter

Den nærmeste konkurrenten til Facebook er Google. I 2011 ble Google+ lansert for å konkurrere med Facebook. Det er ikke ført noe statistikk på antall registrerte brukere av Google+ i Norge per idag, men i henhold til Ipsos-MMI-gransker-dine-sosiale-medievaner fra 2013 har hver fjerde nordmann Google+ konto, med en daglig bruk på bare 5% er det langt lavere enn Facebook. 89% av alle som har Facebook-profil har også en Google+ profil, men kun 13% av de som bruker Facebook ukentlig eller sjeldnere bruker Google + daglig. Google+ er altså i liten grad en erstatning for Facebook.

Opprinnelig var Google bare en søkemotor, sannsynligvis den beste med hensyn til relevanse av linkene (linker til andre nettsteder med relevant informasjon). Siden da har Google bare multiplisert tjenestene sine med

  • Android (operativsystem for smarttelefoner)
  • Google Play(Applikasjonstilbud for smarttelefoner)
  • Gmail(e-post tjeneste)
  • Google Maps (kartverktjeneste)
  • Google Chrome (nettleser)
  • Google Analytics (web analyse)
  • Google Pay (betalingstjeneste)
  • Google Drive(online lagringstjeneste)
  • You tube (kjøpt i 2006, nettsted for opplasting,visning og deling av videoklipp )

Google har idag mye mer å tilby internett-brukere enn en enkel (men effektiv) søkemotor. Selskapet har blitt uunværlig for internett-brukere på mange områder.

Spørsmålet er kanskje om Facebook er eller kan bli uunværlig på samme måte som Google. Uten oss brukere, hadde ikke Facebook eksistert, vi er på en måte produktet til Facebook fordi vi engasjerer, liker, deler og legger igjen nok informasjon til at andre kan ha nytte av det for å tilby og selge  tjenester til oss.

 

 

Hvilken forretningsmodell bruker Facebook ?

Facebook  baserer sin forretningsmodell på Web 2.0 Det er et åpent system som kan omprogrammeres av andre, skreddersys til ulike formål av eksterne utviklere. Facebook tillater 3.part utviklere og forretningspartnere til å lage moduler som både integreres med Facebooks brukergrensesnitt og i tillegg får tilgang til Facebooks database og transaksjoner.

Grunnlaget eller fundamentet til en forrentingsmodell er å vite hva den skal tilby og til hvem.  Kundesegmentet til Facebook er alle i hele verden, den skal være en plattform hvor det skapes engasjement, hvor venner og famile møtes. Facebook tilbyer informasjonen fra brukerne som representerer produktet.

Alle er representert i Facebook sitt system hvor det er mulighet for å nå ut og kommunisere med andre på forskjellige måter, gjennom tekst, video, bilder m.m

 

 

Hvilke ressurser er Facebook avhengig av for å realisere ideen ?

Facebook ønsker å være møteplassen for hele verden derfor trenger de kompetanse på alle plan, innen forskning, design, prosjektering og offentlig politikk. 

Chris Cox , personal ansvarlig hos Facebook, tar imot 100 nyansatte hver uke. De blir spurt hvilken gruppe de vil jobbe i og hva de liker. Arbeidsplassen er like åpen som deres plattform, ingen lukkede dører, selv møterommet er åpent for innsyn, bare innrammet i glass.

 

 

Hvilken strategi bruker Facebook for å senke sine transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnadene refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.

Først må man finne ut hvor man bruker mest mulig ressurser, vurdere hvilke nøkkelressurser som er viktigst. Hos Facebook vil dette være brukerne som avgjør hvor attraktiv Facebook er for annonsører. Derfor vil nøkkelressursene til Facebook være de ansatte som skal utvikle gratis tjenester til forbrukerne slik at de tilbringer mesteparten av sin tid på Facebook, blir engasjert, klikker, liker, deler, kommenterer osv. Det kan være i form av bilder, video, tekst. Det viktigste er å gjøre Facebook siden så brukervenlig som mulig, legge til verktøy som har en merverdi for brukerne.

Facebook satser videre på Innovasjon

Et senter for Forskning og Utvikling

For å kunne lagre og få tonnevis av data til å modnes har, Facebook satt sammen et avansert informasjonssystem, noe som kan minne om et spindelvevnettverk i stor skala. Den er i stand til å lagre, identifisere, referere og klassifisere i nøyaktighet informasjonene og forbindelsene utvekslet mellom venner. For at dette skal bli lønnsomt, satser Facebook på innovasjon. I 2011, ble det brukt 388 millioner USD på FOU som tilsvarer 10,5 % av fortjenesten. Dette skal da være med på å finansiere avdelingen for forskning og utvikling, spesielt i California. De jobber med selve fundamentet av det sosiale nettverket ved å bruke en programvare Open Source eller Åpen kildekode. 

 

Facebook  & Open source (åpen kildekode)

Christine Abernathy, en Facebook utvikler, kildekodeforsker og medlem av Open Source teamet, sa at åpen kilde spiller en grunnleggende rolle i Facebooks oppdrag til å skape fellesskap og bringe verden nærmere hverandre. Denne ideologiske kampen er en motiverende faktor for Facebooks deltakelse i åpen kildekode. I tillegg står Facebook ovenfor unike infrastruktur- og utviklingsutfordringer, og åpen kildekode gir en plattform for selskapet for å dele løsninger som kan hjelpe andre. Open Source gir også en måte å akselerere innovasjon på og skape bedre programvare, og hjelper ingeniører med å produsere bedre programvare og jobbe mer åpent .

Produksjonslinje

Som mange nettgiganter har denne California giganten utviklet sitt eget produksjonsverktøy, sin plattform, som det er vanlig å kalle WEB
I 2007 tok Facebook en viktig beslutning: Å åpne dørene til fabrikken sin.

Målet: å øke verdien og produsere sine tjenester takket være andres ideer. De åpnet derfor programvarearkitekturen som støtter sitt sosiale nettverk til eksterne utviklere. Facebook Connect, nå Open Graph. De tilbyr verktøy, fra de enkleste til de mest sofistikerte, for å lage applikasjoner på Facebook eller gjennom  et grensesnitt eller interface fra utsiden. Resultatet blir nettsteder og applikasjoner som mater økosystemet og Facebook-dataene.

Start video

Trenger 1. klasses leverandører

For å sikre kvaliteten på produktet, prøver Facebook å sertifisere partnerne i tre år.

Fennek & Friends, nå Fanbooster er de eneste i Norge med Facebook Preferred Marketing Developer-status. Fennek har utviklet suksessen iFrapp, som gjør at kunder kan bygge sin egen app for kommunikasjon med fans eller kunder. Omkring 150 selskaper over hele verden er blant dem, Dette er bevis på hvordan Facebook beskytter kvaliteten på økosystemet. Det eneste den ber om er å bevise at de allerede har utviklet programvare kompatibelt med sin plattform for reelle kunder. Facebook sjekker minst en gang i året at partneren fortsetter å overholde tekniske retningslinjer og etterlevelse av Facebook sin politikken.

Hvordan blir teknologien brukt i praksis og hvordan skaper den innflytelse på oss ?

 

 

EdgeRank, Algortimen som skaper nettverkseffekter og tar oss med til nye høyder

Facebook er ofte den mest siterte, også den mest “fryktede” av ledere i sosiale medier og medier generelt.

Facebooks EdgeRank algoritme har som mål å løse et problem: hvordan fange oppmerksomhet, så lenge som mulig hos brukerne?

I henhold til studiene fungerer dette veldig bra. Samspillet eller interaksjonene skaper innflytelse ved å trykke på Like ikonene, skrive i kommentarfeltet, bruke dele knappen, antall klikk for å vise en publikasjon.

Vise engasjement rundt en publikasjon

Jo mer en publikasjonen skaper engasjement blant brukerne, desto mer øker Facebook algortimen sin rekkevidde på tidslinjene.

Publikasjonstype

Viser du engasjement på bestemte typer publikasjoner som for eksempel videoer og status, vil Facebook tilby deg denne typen innhold.

Innhold som er nytt og ferskt blir prioritert

Facebooks algoritme vil favorisere nylige publikasjoner til fordel for gamle som er ganske logisk for en sosial plattform. Facebook vil sjekke datoen du logget deg inn sist. Hvis din siste innlogging var for en uke siden, er det mulig at algoritmen viser en video av en av vennene dine for 5 dager siden fordi den har skapt engasjement.

Gjentakelsen av innholdet

Hvis et innhold, for eksempel en link til den samme artikkelen ble publisert av flere medlemmer av en gruppe, vil Facebook tolke dette som en publikasjon som vekker stor interesse og derfor vise dette innholdet som sier at “X” antall venner har delt og kommenterte denne publikasjonen.

Facebooks nye produkter

Plattformen tilbyr jevnlig nye funksjoner som Facebook Live. Dermed vil en publikasjon som bruker en av de nyeste funksjonene, ha mer synlighet i tidslinjene. En måte for Facebook å ha tilbakemelding på ytelsen til sine nye produkter. Algoritmen vil utvikle seg i samsvar med brukerens aktivitet og interesser. Dette er hvor indeksering av innhold spiller inn for å prioritere visningen på tidslinjen. I eksemplet nedenfor viser at indekseringsresultatet og synligheten vil være spesifikk for hver bruker på det sosiale nettverket

 

 

Skaper Facebook Increasing returns / Økende skalaavkastning  ?

Ja, dette er en digital tjeneste, som kan gjenbrukes flere ganger uten å måtte innvestere mer.

Facebook er en “selvpubliseringsplattform”. Her oppretter brukerne innhold, selv om det er deres eget (eller venners) innhold – som de liker, forteller til andre venner, familie eller hele verden, om hva de gjør og hvor de skal, så forteller de noe som er veldig viktig for Facebook.

De forteller dem hva bedrifter i hele verden vil vite om forbrukerne. Ja, Facebook får dine data. Hvert bilde du laster opp, hver gang du liker noe, forteller du Facebook hva slags steder du går til, hva slags mennesker du er med, og hva du liker, og gir deg muligheten til å kjøpe det du liker.

Størrelsen på nettverket er ikke alltid avgjørende for å skape økende utbytte, men også måten kommunikasjonen foregår på.

 

 

Hva vil være den kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket ?

Hvilke aktiviteter og ressurser som blir kritiske i forrentingsmodellen henger sammen med blant annet hvilken kunderelasjon som velges. I begynnelsen av dette året 2018, annonserte Mark Zuckerberg en stor endring i Facebook-algoritmen på nyhetsfeed. Innholdet vil nå vises slik at brukerne først og fremst ser elementene som deles av venner og familie, i stedet for bedrifter eller varemerker. Denne endringen har åpenbart konsekvenser for merkene som bruker det sosiale nettverket for å sende ut innhold.

 

Hvilke konsekvenser får det for varemerker og brukere ?

Varemerkene må lære å tilpasse seg denne algoritme-endringen og ta ibruk Facebook slik den startet. Med andre ord må de lære hvordan de skal samhandle med brukerne, forsøke å bygge tillit, med ekte relasjoner , delta i diskusjonsgrupper og ikke presse innholdet deres gjennom plattformen, som til slutt er en forvrengning av det sosiale nettverket .

Med denne nye algoritmen returnerer Facebook til det grunnleggende som ble en suksess: utveksling mellom brukere. I tillegg har Facebook avduket en ny funksjon, kalt “Lister”, som lar brukerne lage alle slags lister og dermed oppmuntrer til mer samspill mellom venner.

 

Hvor lenge kan Facebook mate sitt økosystem før det sprekker? Er vi mette eller vil vi ha mer ?

 

Kilder
Cision (14.03.2018) Comment faire face au nouvel algorithme de Facebook hentet fra https://siecledigital.fr/2018/03/14/comment-faire-face-au-nouvel-algorithme-de-facebook/
Arnaud Verchère (12.01.2016) Facebook, du reseau social au media hentet fra https://siecledigital.fr/2016/01/12/facebook-du-reseau-social-au-media/
Emmanuelle Delsol(18.05.2012) Facebook La Fabrique des amis hentet fra https://www.usinenouvelle.com/article/facebook-la-fabrique-des-amis.N174776

Statestikk Statista Number of facebook employees https://www.statista.com/statistics/273563/number-of-facebook-employees/

Ipsos https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q417



 

Tiltrekke potensielle kunder er stadig vanskeligere og konkurransen
er stor. Det er derfor viktig å vite hvordan man kan skille seg ut ved å tilby innhold med høy verdi. En personalisert video i e-postene dine, vil gi deg mulighet til å øke konverteringsfrekvensen og engasjement hos kunden.

Dette handler om å skreddersy dine budskap til brukere som allerede kjenner deg (Remarketing)

Men hvordan vet du “fra før” hvem som er interessert i dine produkter? Og hvordan kan disse nås ? 

Du (eller kanskje nettbutikken din?) har på ett eller annet vis, samlet inn mailadresser fra de som er interessert i dine produkter.

  1. Tidligere eller eksisterende kunder hos deg
  2. Interesserte som har meldt seg på nyhetsmail fra deg

 

Dersom du ikke har noen liste, hvordan kan du få inn nye e-postmottakere ?

Det enkleste er å begynne internt i din bedrift. Forklare nytten av at folk melder seg på og sørg for at ansatte er gode ambassadører for nyhetsbrevene.

Husk å utnytte alle kontaktflater. Kunnskapssenteret, bloggen, nettstedet, sosiale medier, e-postsignaturen, i resepsjonen, butikken, ved kurs, på faktura.

Pass på at påmeldingen skal være enkel og at fordelen ved å melde seg på kommer fram. For eksempel  «Vær med i trekningen av…» eller enda bedre «Hold deg oppdatert…». Kort fortalt må det være en verdifull eller nyttig grunn til å melde seg på.

Det finnes tjenester som dessuten kan spesialtilpasse slike e-poster alt etter hvilke mottagere det er snakk om og hvor i en eventuell kjøpeprosess disse er, og hvilke produkter de har vist interesse for. Der er det mange muligheter.

I tillegg kan du matche dine epostlister mot brukerdatabasen til Facebook, og lage deg et egendefinert publikum til å bruke til retargeting på Facebook, basert på e-postadressene du har samlet inn. Og til og med bruke dette til å spesialtilpasse annonser på Facebook og Instagram for å treffe disse.

 

Først, hva er egentlig greia med video?

Du ser dem overalt – i nettaviser, sosiale medier, blogger og på hjemmesider. I 2019 vil video utgjøre mer enn 80 % av all trafikk på internett. Video er i vinden som aldri før, og det er ikke uten grunn:

 

Her er noen enkle råd for å lage en personalisert video i e-postene dine :

1. Hold det kort

Det er sannsynlig at halvparten av abonnentene som åpner e-postene, bruker mindre enn 10 sekunder til å lese dem. Ikke bry deg om å prøve å vise en fullfilm i e-posten din. 

2. Hold filstørrelsen lav

En annen god grunn til å holde videoen din kort er at du også vil prøve å holde filstørrelsen så lav som mulig, slik at videoen ikke trenger  buffer for å begynne å spille. Husk at mange mennesker åpner e-postene dine på mobile enheter som kanskje ikke har den raskeste nedlastingshastigheten.

3. Når er det best å bruke video ?

Noen gode brukstilfeller kan være hendelsesmeldinger, nye produktlanseringer, eksklusive intervjuer, etc. Pass på at du har riktig målgruppe for videoen, og at det faktisk legger til verdi for e-posten.

Videoen er med på å skape engasjement hos kunden, men for at alt skal være på plass før du sender e-posten, er det lurt å følge disse punktene :

1. Be om samtykke –  markedsføringsloven knyttet til e-post

Seriøse tilbydere av e-postmarkedsføring nekter deg faktisk å sende ut e-post dersom du ikke kan redegjøre for at mottakere har samtykket, uansett om det er bedrift eller person. De opererer med strengere regler enn Markedsføringsloven, og det er ikke helt uvanlig at de stenger ute aktører som ikke følger retningslinjene. En annen ulempe med dårlig mottakerliste er at du raskt klassifiseres som spammail av kjente mailtilbydere, for eksempel Gmail.

Markedsføringsloven sier at e-post og SMS er forbudt dersom du ikke har fått aktivt samtykke eller dersom det ikke er en eksisterende kunde. E-post til bedrifter, for eksempel post@-, firma@-adresse er lov. Altså e-post som ikke retter seg til en bestemt fysisk person.

Regler eller ei. Dersom du ønsker å opprettholde et godt renomme er det lurt å be om samtykke. Det er dessuten mottakerne som har godkjent å få nyhetsbrev som er den mest effektive målgruppen.

 

2. Lag en plan

Hvem skal motta e-posten? Hva slags informasjon trenger mottakerne dine? Hva ønsker du å oppnå med dette? Hva ønsker du å formidle? Hvor ofte skal du sende?

Det kan være lurt å lage en innholdsplan med info om hvilken kunnskap du ønsker å dele. Altså hvilket innhold skal du produsere? Når skal det publiseres?

 

3. Tydelig  og målbare handlinger

De mest effektive nyhetsbrevene har enkle og korte budskap  og et eksempel på oppsett kan se slik ut :

Det finnes nok flere eksempler, men poenget er at du fokuserer på noe konkret som du ønsker at leseren skal gjøre, og gjør dette tydelig og enkelt for brukeren.

 

4. Relevans

Kan du segmentere mottakerne dine på noen måte?

  • Alder, kjønn, geografi?
  • Basert på ulike produkter eller tjenester?
  • Basert på interesser?
  • Basert på adferd?

Med informasjon om mottakerne dine kan du segmentere/dele opp listene. Adferdsbasert markedsføring er blitt veldig populært. Remarketing er kanskje den mest kjente formen innen displayannonsering. Når det gjelder nyhetsbrev kan du lage triggerbaserte nyhetsbrev basert på adferd.

Relevans kan også skapes gjennom måten du skriver på og hvordan du ordlegger deg. Vær personlig! Istedenfor å prate om selskapet ditt bør du henvende deg til leseren. Bruk ord som du, deg, «ditt nye…»,  «derfor skal du…». Se gjerne for deg en av mottakerne når du skriver teksten, og den blir straks mer personlig.

 

5. God timing

Andre produkter og tjenester er populære ulike deler av sesongen. Dunjakkesalget gikk for eksempel veldig bra når det ble gjort i forbindelse med nyttårssalget og når kulda «endelig» hadde kommet.

Ulike tider på døgnet kan også være relevant. Når ønsker du at mailen skal bli lest?

  • På vei til jobb
  • På jobben
  • På sengekanten

Legg merke til hva som fungerer for dine nyhetsbrev. Det som er helt sikkert er at vi er i ulik modus på ulike tider av døgnet. Vi har kanskje mer tid til å lese en god artikkel på sengekanten, mens påmelding til kurs gjør vi kanskje etter å ha spurt sjefen på dagtid.

 

6. Lag relevant innhold

Korte konsise nyhetsbrev funker som regel best. Det er viktig at brukeren skjønner hva det handler om og at de raskt forstår fordelen av å lese brevet. Det beste er å gå rett på sak og illustrerer det med bilder og noen få ord.

Et bilde sier mer enn tusen ord og en video mye mer

 

 



Forretningsmodellene må tilpasse seg de ytre forholdene (delingsøkonomi, tjenestefokus, bærekraft, åpen innovasjon/eksterne kunnskapskilder og samarbeid) som stiller krav til hvordan en virksomhet skal drives.

 

Før brukte vi forretningsplan som beskrev den planlagte bedriften mer eller mindre i detalj, også var det tid for å etablere og investere. Ofte viste det seg at produktet/tjenesten ikke traff markedet – kundene var kanskje noen andre enn man hadde tenkt,

Idag bruker vi forretningsmodell som betyr at ideen må testes, det nytter ikke bare å anta noe, man må sjekke ut mot virkelighet slik at antagelser blir til visshet. Dersom det viser seg at det man trodde var feil må man justere og endre i henhold til det man finner ut.

En forretningsmodell er aldri ferdig, men i stadig utvikling

 

I artiklen  Fremtiden for forretningsmodellinnovasjon  skrevet av Tina Saebi, gir hun først en beskrivelse av endringsdriverne og hvordan de skaper et behov for nye forretningsmodeller,  tar  opp og drøfter problemstillinger rundt hvordan forskjellige forhold (ledere som ikke er bevisst på selskapets forrentingsmodell, nøler med å endre standpunkt, mangel på kunnskap m.m) kan hindre en effektiv endring av forretningsmodeller. Videre viser hun i hvilken grad  innovative forretningsmodeller er særlig relevante for å styrke norske selskapers konkurranseevne og overleve i møte med nye trender i fremtiden.

I en undersøkelse bekreftet 55 % av de intervjuede topplederne at de vurderte nye forretningsmodeller som viktigere enn nye produkter og tjenester som en kilde til konkurransefortrinn ( Economic Intelligence Unit, 2005)

 

Verdiløftet som beskriver produktet eller tjenesten og  kundesegmentet som forteller til hvem vi ønsker å levere produktet er selve fundamentet som resten av Forretningsmodellen bygges rundt(Alexanders Oswald Business model Canvas)

I mitt tidligere innlegg tok jeg opp den nye tenkemåten hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunden har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004).

I tillegg er det viktig å ha forståelse for de ytre forholdene/ trendene som jeg skal belyse og drøfte utfra artikkelen  Fremtiden for forretningsmodellinnovasjon

 

For å bygge opp en forretningsmodell er det viktig å se på trender og det som påvirker forretningsmodellene.

By Christoph Roser at AllboutLean.com under the free CC-BY-SA 4.0 licence

Vi er nå inne i den  4. industrielle revolusjone som er  sammensmelting av teknologier som vil endre kundenes forventninger, forbedre produkter og tjenester digitalt. Dette krever igjen at selskapene samarbeider på nye og innovative måter (Schwab 2016).

 

Sammensmelting av teknologier, ja. Det er for eksempel ikke lenger skille mellom de forskjellige type medier som TV,radio,avis/ukeblader, de har på mange måter smeltet sammen til å bli et medium. Utfordringen for dem er hvordan skal de skille seg ut når de konkurrerer om de samme kundene, eller gjør de det ?

 

Med utgangspunkt i forskning fra Senter for tjeneteinnovasjon (CSI) venter vi at 4 fremvoksende trender/endringsdrivere vil få økt betydning i årene som kommer :

 

1. Delingsøkonomi

I følge en undersøkelse er de 5 viktigste delingssektorene (1) lån mellom privatpersoner, (2)formidling av arbeidstjenestervianettet,(3) privat boligformidling, (4) bildeling, og (5) videostreaming. De nye forretningsplattformene ( eksempelvis Uber, Airbnb, Det gir miljøgevinst ved at de reduserer avfall, øker brukseffektiviteten og oppmuntrer til at det utvikles bedre produkter ved å redusere overskuddet som dannes av overforbruk og overproduksjon (Botsman & Rogers, 2011).

Det er videre 3 hovedmodeller innen delingsøkonomien :

  1. Produktservicesystemer : referer til en tjeneste som gjør at produkter som eies av et selskap, kan deles, eller produkter som er i privat eie, deles eller leies ut til andre. Den mest vanlige produktservicesystemet er bruks- eller utleiemodellen, der et produkt som eies av et selskap eller en privatperson, kan deles mellom flere brukere gjennom en tjeneste. Forbrukerne bryr seg dermet ikke om å eie en gjenstand, me om det midlertidige behovet som den dekker
  2. Gjenbruksmarkeder : oppfordrer til gjenbruk og videresalg av gamle gjenstander i stedet for at de kastes. Denne modellen stiller spørsmål ved det tradisjonelle forholdet mellom produsent, detaljist og forbruker og bryter med prinsippene kjøp mer og kjøp nytt. Det er ikke noe direkte eierforhold til gjenstanden i gjenbruksmarkeder, som i stedet tilbyr et felles marked der brukerne kan bytte gjenstander.
  3. Samarbeidende livsstiler : gjør at mennesker med samme interesser kan komme sammen og dele og utveksle ikke-materielle verdier som tid, rom, relasjoner. Kort sagt kan disse trendene tilby selskaper nye måter å engasjere seg i forretningsmodellinnovasjon på.

 

I sammenheng med å bevare planeten vår, så ser vi at mye av det vi eier opptar plass, vi har kanskje ikke bruk for det hele tiden, og da er det helt klart at vi kan få andre til å dra nytte av det man eier selv, enten ved å låne gratis, leie eller selge. Jeg er helt sikker på at selskaper også må tenke på samme måten enten det gjelder kunnskap , fysiske gjenstander eller tjenester.

 

2. Tjenestefisering/Tjenestefokus

Rask utvikling av informasjonsteknologi har gjort at tjenester har tatt over for produksjon som den fremste drivkraften i verdensøkonomien. Mange produksjonsselskap er i ferd med å gå over til tjenester, det vil si å integrere tjenestekomponenter i selskapets øvrige virksomet. Overgangen fra å selge integrerte produkter og tjenester som gir bruksverdi illustreres kanskje best av IBM, General electrics og Hewlett-Packard, som alle har gått over fra produksjonsselskaper til tjenestebaserte organisasjoner. Tjenestegjøring bringer selskaper nærmere kundene og gjør at de bedre kan forstå brukernes behov. De styrker kundeforholdet og øker kundelojaliteten.

 

I dette tilfelle handler det igjen om at vi ikke lenger er opptatt av masseproduksjon,  men heller å finne løsninger rundt produktet man allerede har og utvikle det i tråd med kundens ønske og behov.

 

3. Åpne innovasjonsmodeller

Økende forsknings- og utviklingskostnader og kortere levetid på produkter gjør at selskaper ikke lenger kan basere seg på den tradisjonelle lukkede innovasjonsmodellen, der innovasjon og Forsknings- og utviklingsarbeid er godt beskyttet innenfor selskapet. Faktiskt blir selskaper mer og mer avhengige av tilgang til eksterne kunnskapskilder og samarbeid mellom enkeltpersoner, selskaper og andre organisasjoner for å sikre effektiv nyskapning.

Definisjonen på Åpen innovasjon innebærer ulike praksiser som nettdugnad, innovasjonskonkurranse, felleskontrollerte virksomheter, forsknings- og utviklings-allianser, lisensteknologi fra et universitet eller deltakelse i nettverk for å koordinere nyskapende aktivitet. Fellesnevneren i disse eksemplene er at de legger til rette for målrettet håndtering av kunnskap inn i organsasjonen- så vel  deling av kunnskap. For å få en god overgang fra lukket til åpen innovasjon må det samtidig innføres en forretningsmodell som støtter denne nye samarbeidslogikken med eksterne partnere.

 

Det som er urovekkende er innenfor medisinsk forskning og den siste saken som gjelder muskelsykdommen Spinal muskelatrofi (SMA) og den skyhøye prisen på legemiddelet  Da spør jeg meg om kanskje løsningen ville være større åpenhet, innovasjonskonkurranse, felleskontrollerte virksomheter, forsknings og utviklingsallianser som gjør at ikke en enkelt leverandør kan ha monpolet på hvor mye et liv er verdt. Prisen er uetisk og verdien på et liv er ikke målbart.  Oppgavene må fordeles, det må samarbeides og forskningstiden vil forhåpentligvis bli kortere og mindre kostbar.

 

4. Bærekraft


I mange industrier er materialbruk, energiforbruk og miljøpåvirkning eksempler på viktige diskusjonstema.EU kommisjonen legger stor vekt på behovet for en mer sirkulær økonomi som innbefatter gjenbruk, reparasjoner, renovering og resirkulering av eksisterende materialer og produkter.

Det er 2 motivasjonsfaktorer som får selskaper til å handle ansvarlig :

  1. Fra et normativ perspektiv må ledere handle på en moralsk måte.
  2. Fra et strategisk perspektiv kan investering i ansvarlig e forretningsmetoder gi konkurransefortrinn i form av bedre omdømme og kundetilfredshet samt reduserte kostnader.

Bærekraft må være en integrert del av bedriftens forretningsmodell og gjenspeiles i måten selskapet skaper, leverer og fanger opp verdi på.

 

I mitt tidligere innlegg om det nye økonomiske samfunnet  nevnte jeg at den sirkulære økonomien skaper et nytt vekstmarked i motsetning til overproduksjonen i de fleste av dagens globale “commodity” markeder.  Nettopp ved  å flytte fokus fra konsum av flest mulig produkter til bruk av tjenester man trenger, vil det bidra til å fremme produktkvalitet. Det er fordi det gir tilbyderen av tjenesten insentiv til å lage produkter med så lang levetid og lite vedlikehold som mulig for å minimere egne kostnader. Jeg ser for min del e-bilen som et godt eksempel. Batteriet kan kanskje føre til forsøpling, men det kan også være et problem som kan løses. Jeg har tro på at ekspertene på dette feltet er i gang med å finne en løsning på problemet.

 

Forretningsmodellinnovasjon som en ny kilde til konkurransefortrinn

Med økt globalisering, krysspollinering av bransjer og rask utvikling i mobil- og nettverksteknologier er det ikke lenger holdbart for mange selskaper å kun konkurrere på pris eller teknologi. I stede for å bruke store summer på forskning-og utvikling for å vinne teknologikappløpet, kan et selskap ved å endre sin forretningsmodell skrive om spillereglene.  Det vil si at selskapet kan omdefinere industristandarder for hvordan man vanligvis gjør forretninger, tenke nytt om hvordan selskapet skaper, leverer og fanger opp verdi.

For eksempel oppfant ikke Apple digitale musikkspillere, men de presenterte den nye teknologien i en ny forrentingsmodell som omdefinerte standardene i industrien. Ved å knytte eiere av plateselskaper opp mot sluttbrukerne og dermed gjøre digital musikk lettere tilgjengelig (iTunes), ble selskapets forretningsmodell en innovasjonsplattform for eksterne parter.

 

Styre forretningsmodellinnovasjon

For å tilrettelegge for forretningsmodellinnovasjon i praksis er det viktig å forstå hva som kan lette og hva som kan hindre innføring av endringer i et selskaps forretningsmodell.

Utfordring 1 : Forutinntatt holdning til nåværende forretningsmodell

Råd 1 : Sikre balanse i hvordan best utnytte eksisterende forretningsmodell og samtidig åpne for nye og forbedrede forretningsmodeller

Utfordring 2 :Mangel på strategisk forståelse på lederplan

Råd 2 : Utvikle verktøy som gjør det mulig å analysere egne og konkurrenters forretningsmodeller

Utfordring 3 : Forrentningsmodellers kompleksitet

Råd 3 : Gi ledere kompetanse til å bli eksperter på innovasjon av forretningsmodeller

Utfordring 4 : Manglende lederskap

Råd 4 : Sikre at dedikerte team og enkeltpersoner i organisasjonen har ansvar for å arbeide med forretningsmodellinnovasjon

Utfordring 5 : Motstand i organisasjonen

Råd 5 : Designe organisasjonkulturer som åpner for innovasjonskultur

 

Utfordring 1 viser et selskaps dominerende logikk, den  utvikles over tid og definerer hvordan bedriften skaper og fanger opp verdi. Ettersom den dominerende logikken beskriver den rådende kunnskap om hvordan verden fungerer, og hvordan selskapet konkurrerer i denneverden, har den stor betydning for hvordan informasjon behandlees. Funn som ikke samsvarer med den dominerende logikken i selskapet, blir ofte avvist og selskapet blir offer for sin forutinntatthet for den nåværende forretningsmodellen.

Disse selskapene kan kan altså ikke se nye muligheter utenfor sin forretningslogikk. Det er derfor viktig å finne en balanse melom å utnytte den nåværende forretningsmodellen og samtidig utforske og eksperimentere med nye forretningsmodellideer.

Utfordring 2 viser mangel på forståelse av et selskaps eksistrende forretningsmodell og forutsetningene den bygger på. Dersom en ikke har kunnskap om analytiske verktøy for å fastsette og vurdere den gjeldende forretningsmodellen, kan en ikke effektivt evaluere og innføre innovative forretningsmodellideer.

Utfordring 3  Innovasjonsprosessen har en iboende kompleksitet og usikkerhet. Det kan være vanskelig for ledere å vurdere eksisterende forretningsmodeller og evaluere nye ideer. Det blir mer tidspress, som gjør at ledere ofte ikke klarer å tenke lenger enn til lønnsomhet og legger for mye vekt på den nåværende driftsmodellen. Det kan føre til at ledere fortsetter å følge den nåværende forretningsmodellen helt til slutten av modellens levetid, uten å spørre seg selv om dden er hensiktsmessig med tanke på konkurranse og nye markedstrender.

Eksperimentering er viktig for å utvikle nye forretningsmodellideer. Ressursrigidetet, mangel på insentiver og lite autonomi kan redusere motivasjonen og viljen til å eksperimentere med nye forretningsmodeller. Når ledere må oppnå en viss lønnsomhet, vil de være mindre villige til å eksperimentere med alternative forrentingsmodeller.

Utfordring 4  Mangel på lederskap referer til at ingen enkeltperson har fått delegert eller har evne til å innovere forrretningsmodellen. Det bør være toppledelesen som har ansvaret for dette fordi det er de som har oversikt ovre hele driften. Men sannsynligvis vil admiistrerende direktør delegere ansvaret for forretningsmodellen til den som er daglig leder i forretningsenheten. Daglig leder vil eller kan imidlertid ikke alltid endre på status quo, ettersom han eller hun er for godt kjent med den nåværende modellen til å utfordre den.

Utfordring 5 som gjelder motstand innen organisasjonen er det avgjørende å velge riktig team for arbeid med forretningsmodellinnovasjon. Det er flere interessenter som er involvert i å omforme et selskaps forretnigsmodell, og dette kan føre til store konflikter mellom avdelinger eller resultatenheter. Det er derfor viktig at teamet er enige om kjerneverdier, overbevisninger og ideer for å fremme godt samrbeid om forretnignsmodellinnovasjon.

 

Lederen har kanskje oversikten, men alle i et firma burde være inneforstått med  hvordan firmaets eksisterende forretningsmodell fungerer for videre å kunne formidle disse verdiene ut til kundene .

Jeg tror det er viktig å se forretningsmodellen som et økosystem for å skape verdier og ikke en “butikk”.

I all sin alminnelighet, hvis vi tenker utfra oss selv, vet vi at alle jobber er rutinebasert, men tenker vi egentlig over hva vi kunne forandre på i vår egen jobbhverdag for å skape verdier ?

 

 

 



Mediene har fått en ny uttrykksform gjennom internett hvor Google og Facebook definerer spillereglene for hvordan innholdet skal se ut. Nyhetsbilde blir oppstykket, mediene blir mer lik hverandre og mangfoldet svekkes. Mediene må vise hvem de er og hva de står for, ikke la seg dirigere av de store aktørene. Lettere sagt enn gjort, kanskje.

Er Media i en identitetskrise ?

I mange tilfeller blir ikke samfunnsoppdraget gjenomført som forventet. Det kan være temaer/saker som vi kanskje aldri får høre om fordi journalister har knapphet med tid, ressurser, og prioriterer heller saker som belønnes med antall “likes” eller innhold som kan spres og gå viralt.

Hva med journalistikken  og  vær varsom-plakaten, ?

Det blir et etisk dilemma  om valget mellom det å være lojal mot yrket eller la seg lokke av å spille dobbelt roller; drive journalistikk og reklamejournalistikk.  som kanskje er til fordel for  medieeirne så lenge det er penger å tjene.

På den ene siden har du journalister, på den andre siden PR-byråer/rådgivere og mitt i mellom, den store teknologi-stormen som gjør at alt går i hverandre og vi ser snart ikke forskjell på hva som er reklame og hva som er redaksjonelt innhold.

 

I nettavisene finner vi Native advertising  som ser ut som et redaksjonelt innhold, men det kan like gjerne omdøpes til reklamejournalistikk, et  betalt innhold som glir inn som en naturlig del av det eksisterende innholdet på nettstedet som vi ser eksempler på nedenfor.

Native advertising /Reklamejournalistikk  vs     Nyhetsartikler/Journalistikk 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den nye medieindustrien utvikler seg mot det som er smidig, enkelt, raskt og kommersielt.

Konsekvensene er at informasjonssystemene (informasjons- og kommunikasjonsteknologien og individene, gruppene, organisasjonene og samfunnene rundt den.) våre angripes og at tilliten til mediene svekkes.

Nettjournalistikken har ført til fragmentering av nyhetsbilder, noe som har gjort det mer uoversiktlig.

Konvergensen(ulike typer teknologier som smelter sammen) er kjernen til den digitale teknologien som gjør det mulig å lage forskjellige typer innhold (audio,video,tekst) i det samme formatet og sende det ut på PC, mobil,tv :

  • 1 produkt kan representere funksjonalitetene til alle de andre : Telefonen gjør mer enn å ringe, den tar bilder, spiller av musikk, kobler opp mot internett og gps og kartfunksjoner. Dette kaller vi Teknologisk konvergens
  • Presentasjon og bruken av innhold, smidighet ved å ta i bruk det digitale, for å sende ut samme innhold på forskjellige kanaler og på forskjellige måter. Dette kaller vi innholds konvergens

 

Det er ikke lenger skille mellom de forskjellige type medier som TV,radio,avis/ukeblader, de har på mange måter smeltet sammen til å bli et medium. Dette kaller vi mediekonvergens

Den teknologiske konvergens og innholdskonvergens er opprinnelsen til forandringer i produksjon, markedsføring av produkter, tjenesteinformasjon og servicekommunikasjon.

Denne kombinasjonen utvikler økonomisk konvergens som igjen lager en form for industri av de nye informasjon og kommunikasjonsteknikkene, som assosierer telekommunikasjon, radiodiffusjon, informasjonsteknologien og forbruker elektronikken.

I en sammenslåing finner vi bestanding  en dominerende part. Utfordringen er å kunne tegne et organisasjonskart som gjør at arbeidsoppgavene blir fordelt slik at journalister får utført sitt samfunnsoppdrag og skaper mangfold.

I hvilken retning går det og hvordan ser medielandskapet ut for oss  idag?

Internett har vært med på å revolusjonere mediebransjen og idag kan alle være sitt eget medium og utvikle sin innflytelse på  Blogger, Facebook, Youtube, Twitter, Instagram m.m.

Mens tradisjonelle medier som TV, Radio og aviser er”én til mange”-medier med enveis kommunikasjon, er nettmediene i større grad”én til én”-medier hvor du får servert nyheter etter ditt behov, ønske og  tilgjengelighet :

 

Med interaktive informasjons-tjenester får brukeren større innflytelse og kan delta i en dialog.

 

 

 

Nye medier bruker internett som kommunikasjonskanal mellom avsender og publikum

 

Gamle medier begynte med aviser som hadde monopol med sitt opphav fra Gutenberg sin oppfinnelse av trykkeriet også kom journalistyrket som idag ikke lenger får den tilliten de engang hadde.

Etter og ha lest kronikken Slik er fremtidens journalister i Aftenposten er det en tankevekker når en journalist sier :

Jeg vil egentlig gjerne skrive godt om noe som er viktig i samfunnet – og så blir jeg satt til å dekke kjendisfester!

Kunsten for mediebransjen er å bli sett i en verden med overflod av informasjon . Spørsmålet idag er om vi trenger å vite fakta fordi vi allerede har tilgang til vår egen skreddersydde versjon av sannhet -en som det stod så fint i en artikkel fra Frittord.no .

 

Dagens medielandskap har forandret vår måte å konsumere nyheter på og gitt mediene utfordringer i hvordan de skal tjene penger og nå flest mulig leser.

 

I grafen nedenfor ser vi tydelig i hvilken retning utviklingen går

Medieutviklingen fra 1960 til 2016/2017

Kilde

Fra 2011 til 2016/2017 ser vi at bruken av internett har økt i forhold til TV. Det kan være litt misvisende fordi internett brukes til så mangt – også tv-seing. Vi bruker  internett i forbindelse med jobb, studier/skolegang, mens TV er gjerne noe vi bruker fritiden til. Internett er på mange måter mer en plattform for forskjellige medieinnhold enn et medium i seg selv.

Det er interessant å se at mobilt innhold har økt fra 2009 til 2016/2017 med 69%. Kan det skyldes inntoget av smarttelefoner og nettbrett ?

Telefonen gjør nyheter tilgjengelig hvor som helst, så lenge man enten har et abonnement på mobilt bredbånd eller tilgang til trådløst nettverk.

Dagens media har blitt på en måte en samhandling mellom mennesker og datamaskiner. Det resulterer i et produkt hvor estetikk, brukervennlighet, ergonomi, kognitiv teknologi, design, psykologi og sosiologi spiller en stor rolle for hvordan vi oppfatter denne prosessen.

 

Hvem produserer nyheter og hvordan skjer det ?

Idag er det ikke bare journalistene som formidler et budskap, hver og en av oss kan bli sitt eget medium og utvikle sin innflytelse :

  1. Journalistene står først
  2. Bloggerne følger etter
  3. Stjernene finner du  på sosiale medier
  4. De engasjerte som viser det autentiske og  personlige
  5. Ekspertene på områdene som jobber i studiegrupper,organisasjoner, ikke så familiære men skaper tillit med deres synspunkter

Oppgaven til pressekorpset er å skape engasjement, legge fram en interessant erfaring, den bør være ekte, innovativ for å få oss til å bli ambassadører til budskapene deres.

Journalistene idag har mangel på tid og trenger derfor å kunne utnytte de verktøyene som finnes for å være effektive i jobben :

Inbound marketing handler om å markedsføre bedriften gjennom blogg, e-bøker, SEO, sosiale medier og annet innhold for å tiltrekke lesere

Brand content/Varemerkebygging handler om kvalitet i innhold, som instruerer sluttbruker, gir nyttig informasjon for å hjelpe brukerne i sine valg, får dem til å tenke eller blir rørt eller identifiserer seg med innholdet.

Innholdet er laget for å være engasjerende enten med humor, overraskelse, innovasjon, ekspertise, følelse og med storytelling

Aftenposten er eksempel på medier som oppretter egen avdeling for kommersielt innhold. Dette forsvarer de nettopp med behovet for å hente inn nye inntekter og samtidig forbedre opplevelsen av å lese Aftenposten.

De profesjonelle innenfor markedsføring, presse og kommunikasjon lager det samme innholdet ( blogg, web artikler) og ser etter de samme påvirkerne (journalister, blogger, påvirkere), bruker de samme sosiale medier(twitter, facebook og linkedin) og møter de samme utfordringene (ROI og engasjement). Derfor må de samarbeide for å hente innflytelse og ta i bruk annonsetjenester som eksempelvis Google AdWords som jeg har skrevet et innlegg om tidligere .

Facebook-tjenesten  instant articles er en ny måte å lage raske, interaktive artikler på Facebook. Den er allerede tatt i bruk blant mange kjente medier som The Guardien, New York Times, The Washington Post, BBC news. 

  • 10 ganger raskere enn hva tilfellet er med standard mobile nettsider.
  • Instant articles er kun tilgjengelig på mobil som markeres med et lite “lyn” øverst til høyre på artiklens bilde.
  • Facebook beholder trafikken, mens mediene får hele eller mesteparten av inntektene fra annonsene.
  • Du forlater med andre ord aldri Facebook-applikasjonen fra din mobil, for å lese artikler, bloggposter og nyheter.

Dagbladet var først ute i Norge med instant articles på Facebook og det er i hovedsak debattstoff som havner på Facebook sin instant-articles side :

Er det forsvarlig å la seg lokke inn i Facebook sin tjeneste-hule uten å tenke over at du kanskje mister uavhengighet, varemerke (verdiene du står for, budskapet du vil formidle).

Det skulle ikke forundre meg om NRK, vår allmennkringkasting blir bitt av basillen og gir seg hen til Facebook.

Hva handler dette om ?

Makt, kontroll og evnen til å forutse brukernes interesser og behov. Foreløpig er det Facebook som har tatt på seg denne rollen som et nettsamfunn/sosialt medium som bryter de tradisjonelle forskjellene og skaper kollektive identiteter.

Vi snakker om å overleve i den nye æra av teknologi og at det er andre spilleregler som gjelder for det vi kaller det postfaktuelle samfunn hvor samfunnsdebatt i stor grad er frakoblet hva som er fakta, og argumenter fremsettes ut fra hvorvidt de appellerer til følelser uavhengig av om de er sanne eller ikke.

Alternative fakta er det visst noe som heter :

I forbindelse med Trumps insettelsessermoni som USAs 45. president var det flere medier som videreformidlet bilder som viste at langt færre møtte opp for å se Trump ble tatt i ed enn da Barack Obama ble innsatt i 2009.

Presidentrådgiver Kellyanne Conway sa at pressesjef Spicer ga «alternative fakta» da han beskrev publikumet under innsettelsen  som «det største noensinne», skriver NBC News.

Fakta beskrives som realitet og virklighet, men folk kan leve i hver sin mentale virklighet og da blir det ikke lett å bli enig om hva som er faktagrunnlaget.

Et annet fenomen er falske nyheter som også tolkes på forskjellige måter som:

  • Propaganda for å få oppmerksomhet
  • Nyheter som er diktet opp for å tjene annonsepenger

Leserne igjen kan :

  • Spre nyheten videre med hensikt
  • Dele nyheten litt tilfeldig og mekanisk uten mål og mening

Pressen kalles ofte for  den 4. statsmakten – etter lovgivende (Stortinget), dømmende (domstolene) og utøvende (regjeringen). Mens sosiale medier har begynt å omtales som den femte statsmakten.

Vi opplever vel at mediene er tilgjengelig for oss hele døgnet og bruker mediene mange timer daglig. I enkelte situasjoner kan vi kanskje føle at mediene styrer livet vårt og bestemmer hva vi skal mene og gjøre.

Hvilken forretniningsmodell bør mediene velge ?

Vi ser på forretningsmodellen som et økosystem for å skape verdier og ikke en “butikk”, vi resonnerer mot modeller som er mer kompleks og med fler innfallsvinkler.

Internett og mobilnettet er idag hjelpemidler for en ny uttryksform, koordinering og forhold som bryter de tradisjonelle forskjellene og som skaper kollektive identiter : mellom private og det offentlige, mellom hierarki og samarbeid mellom toppnivået til bunnnivået og bunnivået til toppnivået, mellom representasjon og deltagelse.

Assosiativ modellen : Web gjør det mulig å lage strukturer som baserer seg bare på frivillighet, uten forretningsmodell. Et eksempel på dette er Wikipedia

Web 2.0 utvikler seg utifra gratis modeller finansiert med reklame. Media må tiltrekke seg trafikk for å avklare reklameverdien av merket media og sine reklameannonsering på sin nettside.

Freemium : basistjenesten er gratis, mens den mer avanserte tjenesten er mot betaling. Linkedin bruker denne. Erfaringen er viktig i denne modellen. Prøve nye ting vil si at forbrukeren kan bli bevisst over tjenesten/produktet, som igjen kan gi den en verdi.

Systemet Adwards : gir muligheten til å nå forbrukeren i det øyeblikket hvor de utfører et søk på et produkt eller tjeneste. ROI(return on investment)følger opp nøkkelord, sammenligning av kampanjer med nøkkelord, fremvisning av bevegelsene til de besøkende.

Fremtid Web 3.0 : Eksempel Page Rank fra Google, som analyserer sammenhengen fra en Web side til en annen og velger det beste svaret til hvert enkelt behov.

Marketing 2.0 : beskriver den moderne forbruker som en ekspert, delt inni post-moderne tribuer sentrert rundt en aktivitet, eller merkevare. Media idag har deltagerverktøy og  prioriterer dialog og kommunikasjon, mer enn en enveisutsendelse, og bruker alle mulige teknologier for å nå sitt publikum.

Vi lager kreative støtteverktøy som er ment å gjøre journalistene flinkere enn før og frigjøre tiden sin til å dekke saker som krever tid og som ikke blir fanget opp i  sosiale medier.

Mens mange journalister opplever kanskje å ikke kunne levere på mediemangfold fordi eierne har en annen oppfattelse av journalistikken og benytter anledningen til å automatisere prosesser som tidligere er gjort av journalister og finner ut at robotjournalister kan være løsningen.

Facebook og Google har tatt større andel av annonsekronene og sitter igjen med mye makt og informasjon.

Mediene blir mer og mer lik hverandre, de må kanskje redefinere seg selv, finne ut av hvem de er og hva de står for, hvordan de vil selge merke media og gå sammen om en felles plattform uten å svekke mediemangfoldet.

 

Hva tror du ?

 

Cyndie Bettant/Cision (8.02.2017)  Transformation-digitale-relations-presse hentet fra https://siecledigital.fr/2017/02/08/transformation-digitale-relations-presse/

Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit /Kantar Media(20.10.2017) Statusrapport for radiolytting hentet fra http://www.tns-gallup.no/globalassets/medier/radio/statusrapport-radio-2017-20-10-17-futsater-og-jortveit.pdf

Hans-PetterNygard-Hansen (22.03.2016) Facebook Instant Articles er god «butikk» hentet fra  https://hanspetter.info/facebook-instant-articles-er-god-butikk/

 




I denne videoen får du innføring i hvordan du kan opprette din første kampanje med Goodlge AdWords






Content Marketing som omtales titt og ofte vil bli med andre ord også en viktig  del av søkemotoren i fremtiden. 



Ønsker vi å tenke at vi har fri vilje eller blir vi styrt til å mene det ene og det andre ?

 

 

Fri vilje kan være et  begrep som beskriver individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer.

 

På biblioteket i Sandefjord tok  filosofiker Michael Noah Weiss oss med til undring og refleksjon rundt temaet :

Finnes fri vilje? Har mennesker fri vilje ?

Filosofiker Michael Noah Weiss styrer ordet og tilrettelegger dialogen. For å være med og delta i filosofisk salong trenger du ingen forkunnskaper i filosofi, det handler om vår egen erfaring og ikke lest teori. Det er like viktig å lytte til andre synspunkter som å fremføre egne tanker om tema.

Meningen med filosofisk dialog  slik jeg ser det  er at man kan bidra til å utvikle sin egen dømmekraft og dialogkompetanse samt oppleve en utvikling av felles forståelse og kultur.

 

Michael N. Weiss innledet dialogen med å referere til 3 filosofer og deres særtrekk og syn på fri vilje :

Immanuel Kant (1724-1804) : ” Vi må bestemme oss for hva som er riktig og galt”.

Viktor Frankl(1905-1997) : “Ingen enn oss selv kan fortelle oss hva meingen med livet er, skille mellom det jeg skal og ikke skal”. Boken til Viktor Frankl Vilje til mening viser hvordan lidelse kan føre til menneskelig vekst, og fortvilelse kan forvandles til seier. “Nåtidsmennesket glemmer ofte, i all materialismen det vandrer i, at det også har en ånd, og samtidig frihet og ansvar. Det endelige mål med Frankls eksistensanalyse er at mennesket må hjelpes til å være seg sitt ansvar bevisst.” – professor dr.med. Nils Retterstøl i forordet.

Arthur Schopenhauer (1788-1860) : “Gjennom egne erfaringer, var han ikke sikker på om vi har fri vilje, det er underbevistheten som er der”. Tema blir omtalt i Boken  hans Verden som vilje og forestilling 

I fortsettelsen av dialogen kom deltagerne med utsagn som :

Psykisk utviklingshemmede personer har ikke fri vilje fordi de ikke kan stå til ansvar for det de gjør.

Sikkerhet og trygghet gjør at vi kan uttrykke fri vilje

Hjelpe andre med rus- og alkoholproblemer av fri vilje, eget initiativ uten påvirkning fra andre

Kunsten kan gi utfoldelse av fri vilje når ingen hemninger er til stede og ingen andre enn deg selv har påvirket det

I fri vilje ligger det kraft, styrke og disiplin

Jeg tenker at alle har sin erfaring og oppfattelse av hva fri vilje betyr for dem, noe jeg synes er viktig for å bevare alle synspunkter, fordi det finnes ikke et fasitsvar på om vi har fri vilje eller ei.

Hva er fri vilje i forhold til holdninger ?
Kan jeg velge mine holdninger ?

Jeg tenker at holdninger er noe du har opparbeidet deg som person gjennom kunnskap og erfaringer, mens fri vilje  kommer fra deg selv uten påvirkning fra andre.

I forhold til situasjonen man er i gjør man et valg som kan være under utvikling, bevistgjøring for nettopp å ta det beste valget. Det kan være en læringsprosess som hjelper oss til å ta valg under eget ansvar.

De fleste av oss mener at vi har fri vilje, i hvert fall er det et ønske fra min side at vi har fri vilje slik at vi kan styre våre tanker, valg og gjerninger under eget ansvar.

Fra å dreie seg hovedsakelig om  naturlover, kommer mer og mer av tenkingen til å dreie seg om mennesket selv, om moral og samfunn og hvordan vi forstår oss selv og vår plass i tilværelsen.

Spør du meg, er det ikke forsvarlig å ha fri vilje uten rammer, uten disse kan det fort bli til et anarkistisk samfunn.  Kan vi allikevel snakke om at mennesket har fri vilje ?

 

 

 




Her om dagen var jeg med på filosofisk salong ved Sandefjord bibliotek, og tema var Meningen med arbeid.

Jobber vi for å leve eller lever vi for å jobbe? Er det viktig å ha et meningsfullt arbeid? Hva er meningsløst arbeid?

Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp og som jeg skal dele med dere her.

 

Filosofiker Michael Noah Weiss styrer ordet og tilrettelegger dialogen. For å være med og delta i filosofisk salong trenger du ingen forkunnskaper i filosofi, det handler om vår egen erfaring og ikke lest teori. Det er like viktig å lytte til andre synspunkter som å fremføre egne tanker om tema.

Meningen med filosofisk dialog  slik jeg ser det  er at man kan bidra til å utvikle sin egen dømmekraft og dialogkompetanse samt oppleve en utvikling av felles forståelse og kultur.

På bibilioteket i Sandefjord satt vi  omtrent 20 personer i en halvsirkel  med Michael Noah Weiss i spissen.

 Jobber vi for å leve eller lever vi for å jobbe?

Jeg tok det første ordet og hadde nettopp tenkt igjennom dette spørsmålet på veien til biblioteket. Jeg svarte ja på begge spørsmålene. Vi trenger jo inntekter for å tjene til livets opphold, status, tilhørighet og  være en ressurs for samfunnet. Idag kan det se ut som at vi lever for jobben fordi den følger oss døgne rundt.  Privatliv og jobb kan i noen tilfeller smelte sammen fordi Facebook blir også brukt av bedrifter for å annonsere sine produkter, dele arrangementer de er med på osv. Vi kommuniserer i større grad via sosiale medier hvor vi tar standpunkt om hvordan vi vil fremstå  og hvilken rolle vi skal spille ovenfor andre.

Er det viktig å ha et meningsfylt arbeid?

Michael N. Weiss tok  fram en statestikk fra Tyskland om hvem som synes jobben deres var meningsfylt. Den viste at 16% var fornøyd og synes jobben var meningsfylt, mens 67% gjorde akkurat det de måtte på jobben, men ikke mer, tilslutt var det 17% som heller ville slutte i sin jobb fordi den ikke ga noe mening. Dette var en måling fra Tyskland og det kan godt hende at målingen i Norge hadde vist et helt annet bilde.

“Når en jobb er meningsfylt viser vi engasjement og vi er effektive i jobben vår” var det en som sa, mens en annen mente at jobben måtte redefineres og at frivillig arbeid blir like viktig som for de som er i en jobb. Videre nevnte han at før var det viktig å utvikle seg som individ, mens idag blir det lagt vekt på måling i skole, på arbeidsplassen i forhold til jobb i steden for hvem vi er.

I Sandefjord har vi dugnadsarbeid og blant de mest kjente er  søppelplukkerlaget som også har fått med seg kronprinsesse Mette Marit på laget en dag hun var i Sandefjord og plukket søppel. Ellers ser vi selvfølgelig mange ildsjeler i forskjellige organisasjoner som idrettslag, veledighet- og samfunnslag m.m.

Vi ble spurt om borgerlønn kunne vært nyttig i dagens samfunn og her var det splittede meninger. Noen var skeptiske og var ikke overbevist om at dette ville gjøre oss mer engasjert til å  jobbe mer, mens andre var positivt innstilt og fant dette som en god løsning for å skape mer engasjement blant folk. Det er jo om å gjøre å bruke egenskapene sine som menneske best mulig for å  finne  plassen sin i samfunnet. Det kan være gjennom frivillig arbeid som kan utvikle seg til å bli et lønnet arbeid.

Hva er meningsløst arbeid?

Vi ble vel enig om at det ikke fantes meningsløst arbeid. Et arbeid er alltid til nytte for noen. Jeg tenker at en som går lenge arbeidsledig vil generelt være fornøyd med å bli aktivisert i et arbeid selvom det kan virke meningsløst.

Kilde

 

Mens straffearbeidet og myten om  Sysifos viste seg å være et endeløs slit til ingen nytte når han rullet en stein opp fjellet og glapp taket og steinen rullet ned igjen og det måtte gjentas til det uendelige

 

 

 

 

 

Arbeidet utgjør en stor del av vår identitet. Men hva skjer hvis arbeidslivet skuffer oss? Og hva skjer når våre forventninger faktisk oppfylles? Er det en sjanse for at vi ignorerer det i livet som er langt viktigere enn jobben?  Til ettertanke og refleksjon 

Jeg vil gjerne sitere et fint sitat fra filosofen Aristotles som beskriver lykken  som jeg synes passer til tema meningen med arbeid :

Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.

Neste Filosofisk salong ved Sandefjord bibliotek er :

Torsdag 27.04.

kl.18.00

Gratis

Filosofisk salong

Filosofen Michael Noah Weiss inviterer til undring og refleksjon rundt temaet : Finnes fri vilje? Har mennesker fri vilje?

 



Innledningsvis i videoen ovenfor nevnte jeg følgende fordeler ved å blogge :

  1. Tar kontroll over ditt eget navn i Google
  2. Lærer deg publiseringssystem
  3. Får øvelse i å kommunisere og skrive
  4. Mulighet til å utforske potensielle interesser
  5. Får øvelse i digital markedsføring

Det betyr nødvendigvis ikke at du får til alt på engang, men du lærer av feilene dine og vil etterhvert føle mestring ved å ta i bruk analyseverktøyene som hjelper deg og viser  hvor du kan gjøre forbedringer.

Følgende punkter har jeg notert meg når det gjelder å skrive et godt blogginnlegg :

  1. Fortelle en historie, tenke over at det er andre enn deg selv som skal lese på bloggen din
  2. Nøye med valg av overskrift, den bør resumere innholdet
  3. Skrive kort og konsist
  4. Skrive det viktigste først
  5. Bruke en aktiv stemme
  6. Bruke bilder, videor og figurer
  7. Utnytte sosiale mekanismer
  8. Oppgi alltid kilder

Kilder :

Hvordan oppstår gode ideer?

Hvordan sette opp en blogg



Hva er et korrekt språk ? Noe av svaret fikk jeg fra  foredraget til Per Egil Hegge i Sandefjords bibliotek
Temaet handler om språk i endring og blir en fortsettelse fra mitt tidligere innlegg om Språk og identitet . I utgangspunktet skulle dette være en samtale mellom Helene Uri : forfatter, språkforsker og professor i kreativ skriving ved Høyskolen i Kristiania og Per Egil Hegge : norsk journalist og pressemann(tidligere redaktør av Aftenposten og A-magasinet) og kjent for sin faste språkspalte i Aftenposten. Men Helene Uri kunne ikke komme på grunn av sykdom. De har begge til felles om å verne om norsk skriftspråk og talespråk, samt normering av bokmål og nynorsk og språklig kvalitetssikring av lærerbøker. Per Egil Hegge innledet med en antekdote hvor Stoltenberg sa :
Brattli kommer ikke – trenger ikke vifte med flagg – men dere får boller og brus allikevel
I foredraget til Per Egil Hegge fikk jeg en forsmak på hans nye bok Den norske folkesjela og ordene som forteller hvem vi er. Den handler om norske fenomener som tur, natur, ski, snø, forikål, rømmegrøt, lutefisk m.m. I eksemplet om ski og snø forteller han om Kong Håkon som var opptatt av å forstå norsk kultur og fikk innføring i skigåing av Fridtjof Nansen. I gastronomiens verden og om forikål fortalte han om militærtjenesten i 1960 og  Ole Michael Selberg (idag norsk/polsk filolog) som ble mobbet for sin betydelige appetitt, satt en dag og spadde mistrøstig i en grålig og garantert vitaminfri masse som ble servert under navnet fårikål. Så sa han:
Det er først når man har stiftet bekjentskap med gardekjøkkenets særpregede fårikål, at man fullt ut appresierer den filosofiske dybden i det norske idiomatiske uttrykket «Det kokte bort i kålen».
Videre forteller han hvor vanskelig og innfløkt det norske språket kan være og spør åpent :
Er det noen som kan oversette Kvikklunsj i solveggen på engelsk ?
Ingen svarer,selvfølgelig, og det kan jeg på en måte forstå. Det beste uttrykket ville vært en fremstilling av et bilde kanksje. For å kunne oversette det særegne norske fenomenet til engelsk må du vite om det finnes et språkbilde som betyr det samme på det språket du oversetter det til, tror jeg. Men det kan aldri bli perfekt og det har jeg erfart når jeg leste boken  Soumission av  Michel Houellebecq på norsk. Videre trekker han fram uttrykket  “Han ble skutt” som har forandret betydning. Før betraktet vi det som en død person, mens idag er ikke det tilfelle. Også har vi to forskjellige betydninger av “du er en klovn” og “du er klovn” Oppsummering av ord og betydning : Lettferdige = Lett på tråden, prostituerte Lemfeldig = for snill, forsiktig, varsom, tilfeldig Forfordele = gi mindre enn det man har krav på Psykolingvistikk  =  studie om å se hvordan språkpåvirkning i hjernen fungerer og hvordan individet tilegner seg språk I Island har de forbud mot import av fremmedord. For telefon sier de sima og for mobiltelefon sier de farsima. I Danmark har de 27 vokaler som forklarer hvorfor ordforrådet bygges opp langsommere hos barn i Danmark  enn hos jevnaldrende i andre land. De mange vokallydene betyr at danske barn har større problemer med å avkode en struktur i foreldrenes tale enn barn fra andre land. Danskene har et større  forbruk av importerte ord som eksempelvis “å joke” (å spøke). Per Egil Heggen har gitt ut språkbøker som Heng ham ikke vent til jeg kommer, Ridende rytter til hest og Lamme lår og sukker biter . For å avrunde vil jeg si at det er alltid noe nytt og nyttig å lære i det norske språket. Det er fint å kunne se språkets utvikling i et historisk perspektiv og det var artig å høre foredraget til Per Egil Heggen som var muntert, lunefullt og lærerrikt.  I mitt tidligere innlegg Språk og identitet avsluttet jeg med :
Spent på hvordan språket vårt blir om 50 år, hva tror du ?
og i dette innlegget om språk i endringer har jeg følgende spørsmål :
Hva forbinder du med korrekt språk idag ?
Fint om du kunne gi din mening og ditt forhold til språket i kommentarfeltet så kan vi få igang en diskusjon om temaet.      

Kalender

desember 2024
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Siste kommentarer

    Ønsker du å få tilsendt neste innlegg